2013
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Forfatteren har tidligere skrevet om datteren sin som døde av kreft bare 19 år gammel i boka Idas dans. Her forteller hun om livet etter Idas død, og om hvordan det er å leve med sorgen som en naturlig følgesvenn.
Omtale fra forlaget
I 2005 utga Gunnhild Corwin boken "Idas dans" om datteren Ida som fikk leukemi og døde 19 år gammel. Den ble en bestselger og har nå solgt hele 77 000 eksemplarer. I "Etter dansen" forteller Gunnhild Corwin om livet etter Idas død. Det er blitt en ærlig og livsbejaende bok om å velge livet - om å leve med sorg og med minner - og om å leve det livet man har, ikke det livet man kunne hatt.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788203239885
EAN 9788203239885
Språk Bokmål
Sider 202
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Er veldig glad jeg leste denne boka! Corwin er flink til å beskrive de forskjellige tankene og følelsene hun har, noe jeg tror mange kan kjenne seg igjen i.
Dette er kanskje ikke det man vil kalle "stor litteratur", men det trenger det heller ikke å være. Det er en ærlig, sår og vakker beskrivelse av sorgen hun bærer. Jeg skal helt ærlig innrømme at jeg gråt mye da jeg leste denne, nettopp fordi jeg kan kjenne meg igjen i mye av det hun beskriver. Det jeg liker best er kanskje fokuset hun har på at alle sørger på forskjellige måter, og at det er helt lov.
Vakker, godt språk, forløsende! svak slutt!
6ordsanmeldelser av bøker, intet mer intet mindre....
Vakkert skrevet om et vanskelig tema, og det uten å bli alt for trist. Jeg leste ut boka på en dag, da den var veldig fengende. Tøft gjort å skrive en så ærlig bok om det å miste barnet sitt. All respekt og ære til forfatteren.
Ei flott bok som eg tykkjer har mykje av kvaliteten frå "Idar dans" i seg. Men ein del vert oppattaking, og ein del av kapitla tykkjer eg faktisk kunne ha vore strøkne heilt bort. Eg grein mykje då eg las boka "Idas dans", og eg fortsette med grining i denne boka. For skriva kan forfattaren, og ho er god på å skildra. Ho skildrer viktige stunder og dyrekjøpte erfaringer. Boka startar tregt, eg måtte nesten lesa 70 sider før eg fant boka leseverdig. Men etter 130 sider sette eg terningkast 5. Medan tårene gjorde maskaraen rennande. Tårene skuldast det sørgelige i våre tap ved død, men tårene handler også om Corwin si skildring av livet sine gleder. Om varmande familieband og betydning av venskap i tøffe tider. Rørande og flott bok!
En indianer sitter og snakker med barnebarnet sitt. Han sier: "I alle mennesker er det to ulver som slåss. Den ene er ond. I den onde finnes det bitterhet, skrekk, misunnelse, sjalusi, grådighet, arroganse, selvmedlidenhet, løgn og egoisme. Den andre er god. Den har glede, fred, kjærlighet, håp, ydmykhet, velvilje, empati, sannhet og tillit." "Hvem vinner?" spør barnet. "Den du mater," svarer bestefaren.
Prinsippene og reglene du lever etter, skaper den verden du lever i. Forandrer du prinsippene, forandrer du din verden.
Noen ganger må gleden vike plassen for sorgen, slik dagen må vike for natten. Kjærlighet og sorg vokser ut fra samme rot. Uten kjærlighet, ingen sorg.
Alle har vi begrensninger og muligheter i livet. Det gjelder å se dem, og å forholde seg til dem. Jeg kan la mulighetene veie tyngst, eller begrensningene. Det er opp til meg.
Vårt evige fokus på frisk, slank, lykkelig og vellykket gjør det ensomt å bli syk, ensomt å dø, ensomt å sørge.
Først da jeg våget å være svak, ble jeg sterk.
If you obey all the rules, you miss all the fun.
Jeg kan ikke vente med å leve til sorgen er over. Jeg må også leve midt i sorgen, savnet og smerten. En stund er det nettopp det som er livet.
Det finnes ikke ett menneske som ikke har forbedringspotensial. Vi må fortsette å sette oss mål. Det kan gjerne være høye mål, men det må være oppnåelige mål, basert på vår virkelighet. Vi må prøve å være mer opptatt av det vi har enn det vi ikke har.
Jeg må akseptere at livet gjør vondt, til tider. Livet er ikke bare godt og problemfritt. Kanskje er det nettopp den veldige smerten som gir meg tilgang til den uendelige gleden over de små detaljene. Kanskje er det nettopp på grunn av den lange, tunge vinteren at jeg plutselig er i stand til å føle våren så sterkt.