Handgranateple

roman

av Ingelin Røssland (forfatter).

Samlaget 2007 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.35 (23 terningkast.)

77 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

littymses eksemplar av Handgranateple - roman

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Romaner

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Ingen omtale

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Anja lever eit grått og kjedeleg liv heime hos familien. Men så begynner ho på vidaregåande skule, og må flytte på hybel. I byen møter Anja Malin som snur livet hennar opp ned, og sørgjer for meir spaning enn Anja kanskje har godt av.

Omtale fra forlaget

"Handgranateple er ei drivande godt fortald bok ... metta på dramatisk handling... Romanen er som utedansen i fjorden: fylt opp av livet sjølv" Inger N. Bråtveit, Dag og Tid Anja lever eit grått og kjedeleg liv heime hos familien. Men så begynner ho på vidaregåande skule, og må flytte på hybel. I byen møter Anja Malin som snur livet hennar opp ned, og sørgjer for meir spaning enn Anja kanskje har godt av.

Bokdetaljer

Forlag Samlaget

Utgivelsesår 2007

Format Heftet

ISBN13 9788252170887

EAN 9788252170887

Språk Nynorsk

Sider 205

Utgave 2

Tildelt litteraturpris UPrisen 2007 Guro Sandsdalens litteraturpris 2007

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

1 9 11 1 1 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

SkolebibliotekarensLeserier siterer Handgranateple av Ingelin Røssland (side 177)

09:35, 26. oktober 2011 Ingen har det som favoritt.

Eg stumpar sigaretten i underarmen. Eg er blitt så van til det at det knapt gjer vondt lenger. Eg tar på meg armvarmarane igjen. Går bort til bordet. Ser på det ferdige beltet. Alle perlene, perfekt plasserte i høve til kvarandre. Ved slutten av et sånt arbeid er det som om eg er større enn meg sjølv. At eg blir ein del av skaparverket. Eg er med på å gjera verda vakrare og betre. Alle menneske blir så gode i ansikta sine når dei har på seg bunad. Eg er med på å gjera ansikta mjuke. No i vinter skal farmor læra meg saumen til skjorta. Då må eg slutta å skade henden mine, eg kan ikkje få blod på det kvite tøyet. Eg skal sy den snøkvite saumen, det skal snart bli vinter. Snø på epletrea, og alle skal gløyma. Alt skal gøymast under snøen. Og eg skal berre sy.

Godt sagt! (1) Varsle Svar