Starten på den litterære æra i Norge startet vel med Henrik Wergeland. (Holberg bodde og hadde sitt yrke i Danmark i sin tid.). Jeg anser Henrik Wergeland som Norges første demokrat, sosialist og antirasist. Ser også på Wergeland som vår "landsfader".

Det startet først og fremst med hans far Nicolai Wergeland som tok del i grunnfestingen av grunnloven i 1814 (17.05.1814). Deretter sin sønn Henrik Wergeland og hans datter Camilla Collett.

Henrik Wergeland gav i sin tid "stafettpinnen" til Ole Bull. For Ole Bull besøkte Wergeland da han var i Oslo og fikk med seg Wergelands vyer av Norge. Ole Bull ansatte først Henrik Ibsen og siden Bjørnstjerne Bjørnson ved sitt teater i Bergen som var Norges første teater i sin tid.

Skrifter i samling Wergeland skrev utrolig mye i løpet av sitt korte liv. Han skrev alt fra farser, dikt, tragedier og barnevers til polemiske innlegg, artikler og brev. Cappelen gav i perioden 1957 til 1962 ut "Henrik Wergelands skrifter" i 8 bind. Nå gir Cappelen Damm disse ut på nytt, slik at nye generasjoner kan få tilgang til denne sentrale delen av vår kulturarv.

“Boghyllen er den stige som fører til at blive overmannens lige”
HENRIK WERGELAND

Ser Henrik Wergelands skrifter ble først utgitt i 1897, deretter i 1957 - sist 2008

født 4. august 1859 i Vågå som Knud Pedersen,
død 19. februar 1952 på Nørholm
Wikipedia

Vi oversvømmes av nyheter innen litteratur som aldri før. Det ene bokomslaget er lekrere enn det andre, og det er ikke så lett å orientere seg når de samme bøkene omtales i store ovasjoner bak på hver sine smussomslag. Kan vi virkelig stole på at det er stor litteratur alt sammen?

Jeg har bl.a. lest disse fem nyhetene, og mitt inntrykk av dem har vært noe vekslende. "Guernica" er definitivt den boka jeg har likt best. Her har jeg laget en bokomtale om hver av dem. Ekstra morsomt blir det dersom noen har lest de samme bøkene og det blir litt diskusjon rundt dem!