Bokelskere.no

Dette standardverket om det palestinske folket kom i 1973 og er fortsatt høyst aktuelt. Lysestøl trekker linjene tusener av år tilbake i tid, til den gang stammefolk rivaliserte om områdene i Midtøsten. Vi følger palestinere og arabere under angrepene fra kristne europeere og gjennom fire hundre år under Det ottomanske riket. I tiden etter 1. verdenskrig "fikk" Storbritannia Palestina, som en del av krigsoppgjøret, og den jødiske og sionistiske immigrasjonen skjøt fart. Boken tar videre for seg palestinernes væpnete motstandskamp mot etableringen av staten Israel på deres jord.

Ifølge Lysestøl var erobringene først og fremst motivert av Palestinas strategiske beliggenhet, ikke religion.

En gripende bok som gir kjøtt og blod på al-Nakba, katastrofen i 1948, da staten Israel ble opprettet og flere enn 700 000 palestinere ble fordrevet fra sine hjem.

Jon Rognlien, Morgenbladet:
«Denne gripende, og godt oversatte, boken følger en familie gjennom flere generasjoner. Vi begynner i forkant av staten Israel og lever oss gjennom mange (alle?) viktige episoder i den palestinske tragedien. Det er menn og kvinner som trasser seg videre, knekker sammen, mister vettet, språket, alt de eier, barn, elskede.»

Og mennesker som ikke gir opp kampen for sin jord og sitt land.

Fra første side fylte boken meg med foruroligelse; den er noe av det mest rystende jeg har lest.

I første del beskrives vi «en liten deltalje» i folkefordrivelsene rundt opprettelsen av staten Israel. En beduinjente blir tatt til fange av israelske sikkerhetsstyrker, voldtatt, drept og begravd i ørkensanden.

I andre del møter vi en kvinne i Ramallah; vel sytti år senere. Ved en tilfeldighet leser hun om beduinjenta og vil undersøke omstendighetene nærmere. Det skal vise seg å bli skjebnesvangert. Kvinnen manøvrerer, med lånt ID-kort og leid bil, gjennom et land oppdelt i soner, kontrollstasjoner voktet av bevæpnete soldater, langs meterhøye betongmurer, veisperringer i et for henne nytt og ukjent landskap med nye navn, moderne bygninger og motorveier.

Det hele forekommer meg så surrealistisk at jeg lurer på hva jeg egentlig leser. En slags fabel? Nei, dette er palestinsk hverdag på den israelokkuperte Vestbredden.

Israelske soldaters brutale og systematiske trakassering av palestinere; barn, kvinner, gamle og menn, begynner å bli vel kjent og dokumentert. I denne boken bygger Finn Iunker på 145 hjerteskjærende vitnesbyrd samlet inn og publisert av den israelske organisasjonen Breaking the Silence. De korte tekstene tegner skarpe og utvetydige bilder av ugjerningene. Det er ingen grunn til å betvile dem, fortalt av dem som selv deltok.

Rystende og hjerteskjærende lesing.

En venninne av meg, som selv har passert israelske kontrollposter på vei inn- og ut av Palestina, har fortalt at det hun fryktet mest, var angsten i øynene til de tungt bevæpnete og svært unge israelske soldatene. Hvor livredde og uberegnelige de virket. Det er disse soldatene denne boken handler om. Det er fra deres side vi får historien fortalt. Hanne Eggen Røislien har ifølge henne selv to mål med boken: 1) å gi leseren et innblikk i hvordan soldater i den israelske hæren opplever og forstår sin virkelighet, og 2) [fortelle] om hva krig gjør med oss mennesker.

«Boken har ikke som mål å gi en balansert fremstilling av den israelsk-palestinske konflikten.» skriver Eggen Røislien i sitt forord.

Odd Karsten Tveit:
«I denne boken dokumenterer jeg hvordan sionismens ledere brukte politisk press og vold for å skape en jødisk stat i det historiske Palestina. Europeiske og amerikanske ledere var publikum til hendelsene uten å gripe inn. Jeg legger frem ny kunnskap om Israels overfall og massakre i 1948 og om koloniseringen som fant sted.»

Ilan Pape:
«Historien ligger til grunn for enhver konflikt. En sannferdig og uhildet forståelse av fortiden, åpner for en mulig fred.
(…)
Boken dekker ti grunnleggende myter, eller knipper av myter, som er utbredt og gjenkjennelig for enhver som, på en eller annen måte, har involver seg i Israel-Palestina-spørsmålet.»

Pape tar for seg disse mytene og tilbakeviser dem en etter en - nettopp med tanke på å kunne åpne for en mulig fred.

Peder Martin Lysestøl tar for seg sionismen, den ideologien hele statsdannelsen av Israel hviler på, fra sin begynnelse på 1800-tallet og til i dag (senhøstes 2024). Dette er en lærerik bok, full av fakta og politiske analyser. Lysestøl går grundig til verks for å avdekke sionismens vesen, hvordan den oppsto, og hvordan vi kom fra mer liberale former for sionisme til dagens ekstremvariant.

Lysestøl ser opprettelsen av staten Israel i lys av Storbritannias koloniseringshistorie, og tar for seg støtten fra USA og andre demokratiske stater. Norges rolle i delingen av Palestina og etableringen av Israel blir belyst. FNs første generalsekretær, Trygve Lie (Ap) spilte en sentral rolle i forhandlingene. Men kanskje det mest rystende er hvordan sionistene, ifølge forfatteren, bruker antisemittismen og Holocaust for å fremme sin sak.

Omtale fra forlaget, jeg har ikke lest boken:

«Gudfaren» viser et skarpt portrett av arbeidergutten som i 1946 ble FNs første generalsekretær, og som misbrukte stillingen. Boka gir også et grovt bilde av Israels første to tiår, en stat Trygve Lie ble sett på som gudfar til.

I det skjulte samarbeidet FNs generalsekretær med sionistenes fremste organisasjon - Jødisk nasjonalråd. Senere støttet han åpent Israels krigerske politikk. Trygve Lie inngikk videre en hemmelig pakt med USA i jakten på amerikanere og andre i FNs sekretariat, mistenkt for å være kommunister. Det fikk han svi for."

Omtale fra forlaget:
"Isabella Hammads mesterlige romandebut Pariseren utforsker en avgjørende periode i Palestinsk historie gjennom fortellingen om en ung manns reiser og romanser, fra hans studier i Frankrike under første verdenskrig, til hans retur til et Palestina som begynner å kjempe for selvstendighet."

En interessant, velskrevet og omfattende roman.

Sidsel Wold:
«Jeg har skrevet denne boken med et ønske om å vise konsekvensene av de store demografiske og politiske endringene som har funnet sted innad i det israelske samfunnet. Hvordan kan det ha seg at den sosialistiske pionerstaten fra 1948, har sin mest nasjonalistiske regjering noensinne? Jeg forsøker å vise hvorfor Israels forhold til det internasjonale samfunnet har endret seg, og da først og fremst forholdet mellom Israel, Europa og USA. For hvordan har Israel mistet det meste av sympatien landet nøt i sine første tiår?»

En lærerik bok fra 2015.

Yama Wolasmal rapporterer for NRK fra Israel og Libanon om de pågående krigene i Gaza og Libanon (2023-2024). Boken gir en grundigere innsikt enn den som får plass i noen minutters nyhetsinnslag.

Wolasmal legger vekt på å være upartisk, han har et bredt kontaktnett på begge sider av konfliktene han dekker, og lar begge sider komme til orde. Han stiller kritiske spørsmål til Hamas, blant annet om angrepet på Israel den 7. oktober 2023, og til israelske militære og politiske ledere. Lar fakta taler for seg. Som når vi får referert hvordan den den erfarne og respekterte israelske generalen Giora Eiland forklarer hvordan Israel kan vinne krigen mot Hamas: «Vi må skape en humanitær krise i Gaza som tvinger hundretusener til å søke tilflukt i Egypt. (…) En alvorlig epidemi vil bringe seieren nærmere».

I denne romanen fra 2001 ligger en gammel helt fra den palestinske motstandskampen i koma på et sykehus syd i Libanon. Hans sykepleier ønsker å bringe han tilbake til livet gjennom å fortelle ham historier. Disse historiene gir oss et mangfoldig bilde av palestinsk dagligliv, sterke og modige kvinner, motstandskampen mot Israel, borgerkrigen i Libanon og kjærlighet under vanskelige forhold.

Ernst Harthern er en tysk journalist og jøde som i 1930-årene dro til Palestina for å sjekke forholdene for sin sønn, som vurderer å immigrere. Rike jøder har allerede kjøpt opp mye land som de har bygd ut, blant annet etablert Tel Aviv. Boken slår hull på myten om at Palestina var et folketomt område. Her lever arabere/palestinere, beduiner og jøder i relativ fredelig sameksistens. Dessverre er lange partier langdryge.