Bokelskere.no

Dette standardverket om det palestinske folket kom i 1973 og er fortsatt høyst aktuelt. Lysestøl trekker linjene tusener av år tilbake i tid, til den gang stammefolk rivaliserte om områdene i Midtøsten. Vi følger palestinere og arabere under angrepene fra kristne europeere og gjennom fire hundre år under Det ottomanske riket. I tiden etter 1. verdenskrig "fikk" Storbritannia Palestina, som en del av krigsoppgjøret, og den jødiske og sionistiske immigrasjonen skjøt fart. Boken tar videre for seg palestinernes væpnete motstandskamp mot etableringen av staten Israel på deres jord.

Ifølge Lysestøl var erobringene først og fremst motivert av Palestinas strategiske beliggenhet, ikke religion.

En gripende bok som gir kjøtt og blod på al-Nakba, katastrofen i 1948, da staten Israel ble opprettet og flere enn 700 000 palestinere ble fordrevet fra sine hjem.

Jon Rognlien, Morgenbladet:
«Denne gripende, og godt oversatte, boken følger en familie gjennom flere generasjoner. Vi begynner i forkant av staten Israel og lever oss gjennom mange (alle?) viktige episoder i den palestinske tragedien. Det er menn og kvinner som trasser seg videre, knekker sammen, mister vettet, språket, alt de eier, barn, elskede.»

Og mennesker som ikke gir opp kampen for sin jord og sitt land.

Fra første side fylte boken meg med foruroligelse; den er noe av det mest rystende jeg har lest.

I første del beskrives vi «en liten deltalje» i folkefordrivelsene rundt opprettelsen av staten Israel. En beduinjente blir tatt til fange av israelske sikkerhetsstyrker, voldtatt, drept og begravd i ørkensanden.

I andre del møter vi en kvinne i Ramallah; vel sytti år senere. Ved en tilfeldighet leser hun om beduinjenta og vil undersøke omstendighetene nærmere. Det skal vise seg å bli skjebnesvangert. Kvinnen manøvrerer, med lånt ID-kort og leid bil, gjennom et land oppdelt i soner, kontrollstasjoner voktet av bevæpnete soldater, langs meterhøye betongmurer, veisperringer i et for henne nytt og ukjent landskap med nye navn, moderne bygninger og motorveier.

Det hele forekommer meg så surrealistisk at jeg lurer på hva jeg egentlig leser. En slags fabel? Nei, dette er palestinsk hverdag på den israelokkuperte Vestbredden.

Omtale fra forlaget:
"Isabella Hammads mesterlige romandebut Pariseren utforsker en avgjørende periode i Palestinsk historie gjennom fortellingen om en ung manns reiser og romanser, fra hans studier i Frankrike under første verdenskrig, til hans retur til et Palestina som begynner å kjempe for selvstendighet."

En interessant, velskrevet og omfattende roman.

Varmt anbefalt av Marithc, og jeg sakser fra hennes omtale:

På overflata er dette historia om Sonia som kjem til Haifa og Vestbredden og blir med i ei oppsetting av Hamlet. Så er det sjølvsagt òg ei historie om Palestina og palestinerne og undertrykking og rasisme. Apartheidsituasjonen kommer godt fram. Og så er det alle gjenferd som vi alle har i liva våre, og korleis dei verkar på oss.

Boken er ikke helt lettlest, men det er verdt å bygge opp historien slik Hammad gjør.

Verkeleg ei glimrande bok, tilrår denne på det varmaste.

Infomasjon:

Noen ganger er en enkel fottur en politisk handling.Da Raja Shehadeh begynte å vandre rundt i de palestinske fjellene, var landskapet mer eller mindre uforandret siden Jesu tid, og forfatteren var ikke klar over at det var i ferd med å forsvinne. Men en dag dukket betongen opp, og en irreversibel prosess ble satt i gang av et folk som mente å ha en større rett til landet.

I denne romanen fra 2001 ligger en gammel helt fra den palestinske motstandskampen i koma på et sykehus syd i Libanon. Hans sykepleier ønsker å bringe han tilbake til livet gjennom å fortelle ham historier. Disse historiene gir oss et mangfoldig bilde av palestinsk dagligliv, sterke og modige kvinner, motstandskampen mot Israel, borgerkrigen i Libanon og kjærlighet under vanskelige forhold.

Disse diktene, hver for seg, er relativt krevende, skrevet i en annen kulturell kontekst enn de fleste av oss er vant med. Men det er ikke nødvendig å forstå alle de fremmedartete formuleringene og referansene. Diktene grep meg – stemningen, rytmen og meningen. En gjennomgående tone av lengsel, sårhet og av kjærlighet til husene, jorden, dyrene. Et folk i landflyktighet trådde frem.

Dette er en bok der helheten formidler budskapet. Diktsamlingen under ett skaper vakre og sterke bilder, gode og vonde, knytter urgammel tid opp mot nåtid. Og ikke minst; den bringer håp og forsoning.

Mahmoud Darwish (1942-2008) blir betraktet som den fremste av de palestinske dikterne og som en av de største moderne arabiske poetene. "Hvorfor lot du hesten bli igjen alene" utkom i 1994 og ble oversatt til norsk i 2024. En bok vel verdt å bruke tid på.

Ikke lest, omtale fra forlaget:

Energiske, engasjerte dikt fra Palestinas nasjonalpoet Mahmoud Darwish (1941-2008) etablerte seg i løpet av 1960- og 1970-årene som den fremste fortolkeren av det palestinske folks skjebne og forhåpninger. Diktene hans ble lest, framført, sunget. I 1980-årene skjedde en dreining i hans dikteriske uttrykk. Verkene åpnet seg mot mer eksistensielle og universelle dimensjoner, og den spesifikke palestinske situasjonen ble en inngang til den allmennmenneskelige erfaringen av eksil, hjemløshet og behovet for å huske og forstå sin egen historie. Det er en sang, det er en sang plasserer seg i dette omdreiningspunktet i forfatterskapet. Bakgrunnen for diktene er den israelske invasjonen av Libanon i 1982 og den påfølgende forvisningen av tusener av palestinere. Men selv på sitt mørkeste og mest fortvilte forblir poesien høystemt, lyrisk og energisk.

Fra forlaget:

Under et folkemord er det ikke bare mennesker som blir utslettet, men også deres kultur, deres institusjoner, lokalsamfunn og kollektive minne. Poeter er blant dem som siden starten på Israel krigføring mot Gaza har blitt målrettet angrepet. "Tunga mi protesterer mot døden" presenterer et stort utvalg dikt skrevet av palestinere, både døde og nålevende, bosatt i Palestina og i diasporaen. En rekke gjendiktere har gjendiktet fra arabisk og engelsk. Antologien er redigert av Anna Kleiva og Bendik Vada, som også har skrevet forord. Rana Issa har skrevet etterord.

Anbefalt av Ava.

Fra introduksjonen:
This collection gathers a select number of twentieth-century Palestinian poets who give expression to the Palestinian experience under Israeli rule as well as the experience of dispersion of the Palestinian population from their homeland ensuing from the 1948 Arab-Israeli War and the subsequent wars of 1967 and 1973. All these tragic conflict contributed to the loss of homeland, life under occupation, and the fragmentation of society and community.

Odd Karsten Tveit:
«I denne boken dokumenterer jeg hvordan sionismens ledere brukte politisk press og vold for å skape en jødisk stat i det historiske Palestina. Europeiske og amerikanske ledere var publikum til hendelsene uten å gripe inn. Jeg legger frem ny kunnskap om Israels overfall og massakre i 1948 og om koloniseringen som fant sted.»

Omtale fra forlaget

I Mossads blodspor er en rystende beretning om den hemmelige spionkrigen mellom Israel og den palestinske frigjøringsbevegelsen fra 1970-tallet, der hovedpersonene er Mossad-agenten Sylvia Rafael og palestineren Ali Hassan Salameh, som Mossad ga kodenavnet «Den røde prinsen».Odd Karsten Tveit forteller om nådeløse attentater, brutale drap, og en historisk fiasko for Mossad på norsk jord. Leserne får bli med inn i skyggene der e-tjenester og agenter utfører lyssky gjerninger. Det er en blodig historie der fiendene er bundet til hverandre i en endeløs voldsspiral.Skyggekrigen blir til full krig på 1980-tallet, der Israel ønsker å skaffe seg kontroll over nabolandet Libanon og drepe Yasir Arafat. Bokas siste del tar for seg det dramatiske Hamas-angrepet mot Israel i oktober 2023 og Israels krig mot palestinere på Gazastripen, en krigføring som utvikler seg til et folkemord.

Jeg har ikke lest boken, sakser fra gretemors omtale:

"I mange tiår har Odd Karsten Tveit risikert livet for å rapportere hjem til oss om det som foregår i Midtøsten. Hans siste bok gir oss hjerteskjærende beretninger gjennom over 1000 sider om det som foregår/har foregått i Israel-Palestina, og jeg har vekselsvis følt meg kvalm. og andre ganger rett og slett sint over at verdenssamfunnet ikke evner å finne en løsning etter godt og vel 50 år med krigshandlinger på begge sider."

Anbefaler sterkt - en bok til å bli klok av.

Omtale fra forlaget:
Hva kan det palestinske landskapet, flyktningleirer, bygninger og hus fortelle oss om utviklingen av konflikten i Palestina de siste 100 årene?

I denne lille boka tar forfatteren for seg hvordan konflikten slår ut på bakkenivå. Steder, hus og bygninger brukes som linser for å lese og forstå striden. Å zoome inn på hus, bygninger og landskap gir en innsikt i de mest sentrale grunntrekkene, som palestinsk selvbestemmelse, flyktningspørsmålet og Jerusalem.

I Palestina. Fakta på bakken forteller bygningers historie en større historie. De er en rød tråd som viser sammenhenger mellom makt og kontroll over land, og hva kolonialisme, okkupasjon og anneksjon betyr helt konkret. Boka er for deg som ønsker et nytt blikk på konfliktene om Palestina.

Israelske soldaters brutale og systematiske trakassering av palestinere; barn, kvinner, gamle og menn, begynner å bli vel kjent og dokumentert. I denne boken bygger Finn Iunker på 145 hjerteskjærende vitnesbyrd samlet inn og publisert av den israelske organisasjonen Breaking the Silence. De korte tekstene tegner skarpe og utvetydige bilder av ugjerningene. Det er ingen grunn til å betvile dem, fortalt av dem som selv deltok.

Rystende og hjerteskjærende lesing.

Omtale fra forlaget, jeg har ikke lest boken ferdig:

«Gudfaren» viser et skarpt portrett av arbeidergutten som i 1946 ble FNs første generalsekretær, og som misbrukte stillingen. Boka gir også et grovt bilde av Israels første to tiår, en stat Trygve Lie ble sett på som gudfar til.

I det skjulte samarbeidet FNs generalsekretær med sionistenes fremste organisasjon - Jødisk nasjonalråd. Senere støttet han åpent Israels krigerske politikk. Trygve Lie inngikk videre en hemmelig pakt med USA i jakten på amerikanere og andre i FNs sekretariat, mistenkt for å være kommunister. Det fikk han svi for."

En venninne av meg, som selv har passert israelske kontrollposter på vei inn- og ut av Palestina, har fortalt at det hun fryktet mest, var angsten i øynene til de tungt bevæpnete og svært unge israelske soldatene. Hvor livredde og uberegnelige de virket. Det er disse soldatene denne boken handler om. Det er fra deres side vi får historien fortalt. Hanne Eggen Røislien har ifølge henne selv to mål med boken: 1) å gi leseren et innblikk i hvordan soldater i den israelske hæren opplever og forstår sin virkelighet, og 2) [fortelle] om hva krig gjør med oss mennesker.

«Boken har ikke som mål å gi en balansert fremstilling av den israelsk-palestinske konflikten.» skriver Eggen Røislien i sitt forord.

Ilan Pape:
«Historien ligger til grunn for enhver konflikt. En sannferdig og uhildet forståelse av fortiden, åpner for en mulig fred.
(…)
Boken dekker ti grunnleggende myter, eller knipper av myter, som er utbredt og gjenkjennelig for enhver som, på en eller annen måte, har involver seg i Israel-Palestina-spørsmålet.»

Pape tar for seg disse mytene og tilbakeviser dem en etter en - nettopp med tanke på å kunne åpne for en mulig fred.

Peder Martin Lysestøl tar for seg sionismen, den ideologien hele statsdannelsen av Israel hviler på, fra sin begynnelse på 1800-tallet og til i dag (senhøstes 2024). Dette er en lærerik bok, full av fakta og politiske analyser. Lysestøl går grundig til verks for å avdekke sionismens vesen, hvordan den oppsto, og hvordan vi kom fra mer liberale former for sionisme til dagens ekstremvariant.

Lysestøl ser opprettelsen av staten Israel i lys av Storbritannias koloniseringshistorie, og tar for seg støtten fra USA og andre demokratiske stater. Norges rolle i delingen av Palestina og etableringen av Israel blir belyst. FNs første generalsekretær, Trygve Lie (Ap) spilte en sentral rolle i forhandlingene. Men kanskje det mest rystende er hvordan sionistene, ifølge forfatteren, bruker antisemittismen og Holocaust for å fremme sin sak.

Foreslått av Stig T. eller rettere sagt hans kone.

Dette er en god bok som tar for seg konsekvensene av separasjonsmuren som skiller Israel og Palestina. Gjennom intervjuer og observasjoner gir forfatteren et bilde av hvordan muren påvirker hverdagen, økonomien og samfunnsstrukturen for palestinerne.

Forestått av Ava:

Gjennom tekst og bilder skildrer lege Mads Gilbert 15 dagers krigshelvete - da Israel gikk til angrep på Gaza sommeren 2014. Boken kom i 2014.

Foreslått av Ava:

Tusenvis av palestinske barn er foreldreløse og traumatiserte.
I august 2024 ledet barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk et team av lokalt ansatte ved Nasser-sykehuset på Gazastripen. Opplevelsene fra krigssonen er samlet i "Dagbok fra Gaza", som ble utgitt i 2024.

Yama Wolasmal rapporterer for NRK fra Israel og Libanon om de pågående krigene i Gaza og Libanon (2023-2024). Boken gir en grundigere innsikt enn den som får plass i noen minutters nyhetsinnslag.

Wolasmal legger vekt på å være upartisk, han har et bredt kontaktnett på begge sider av konfliktene han dekker, og lar begge sider komme til orde. Han stiller kritiske spørsmål til Hamas, blant annet om angrepet på Israel den 7. oktober 2023, og til israelske militære og politiske ledere. Lar fakta taler for seg. Som når vi får referert hvordan den den erfarne og respekterte israelske generalen Giora Eiland forklarer hvordan Israel kan vinne krigen mot Hamas: «Vi må skape en humanitær krise i Gaza som tvinger hundretusener til å søke tilflukt i Egypt. (…) En alvorlig epidemi vil bringe seieren nærmere».

Sidsel Wold:
«Jeg har skrevet denne boken med et ønske om å vise konsekvensene av de store demografiske og politiske endringene som har funnet sted innad i det israelske samfunnet. Hvordan kan det ha seg at den sosialistiske pionerstaten fra 1948, har sin mest nasjonalistiske regjering noensinne? Jeg forsøker å vise hvorfor Israels forhold til det internasjonale samfunnet har endret seg, og da først og fremst forholdet mellom Israel, Europa og USA. For hvordan har Israel mistet det meste av sympatien landet nøt i sine første tiår?»

En lærerik bok fra 2015.

Foreslått av Harald K. med følgende begrunnelse:

En god roman fra overgangstiden fra det britiske mandatområdet Palestina til opprettelsen av staten Israel. Handlingen er lagt til Tel Aviv i 1948, dit den kvinnelige hovedpersonen ankommer. En engasjerende fortelling om å lære seg å orientere og tilpasse seg i en ny og forvirrende situasjon.

Boka fikk Orange Prize for beste nye roman av britisk kvinnelig forfatter i 2000.

Ernst Harthern er en tysk journalist og jøde som i 1930-årene dro til Palestina for å sjekke forholdene for sin sønn, som vurderer å immigrere. Rike jøder har allerede kjøpt opp mye land som de har bygd ut, blant annet etablert Tel Aviv. Boken slår i hvert fall hull på myten om at Palestina var et folketomt område. Den gir interessante innblikk i hvordan arabere/palestinere, beduiner, kristne og jøder lever i relativ fredelig sameksistens. I det store og hele en interessant bok, men dessverre er lange partier så langdryge at jeg bare skummet gjennom dem.

Boken kom ut i 1934. Gads forlag i København utgir en ny, revidert utgave i mars 2025. Jeg er spendt på i hvilken retning boken er revidert.

Etter annen verdenskrig ble det nedsatt en britisk-amerikansk kommisjon som skulle foreta en bred utredning av det såkalte jødespørsmålet. Fra britisk side deltok blant andre Richard Crossman, redaktør og en relativt anonym arbeiderpartimann. Han skriver i sitt forord at han startet reisen til Palestina med lite informasjon og mange fordommer.

Britene, som på denne tiden hadde kontrollen over Palestina, var i utgangspunktet skeptiske til å opprette en jødisk stat der. Men etter krigen og Holocaust var de under et sterkt internasjonalt press. Spørsmål omkring jødenes situasjon og en jødisk stat ble heftig diskutert. Cossman legger i boken frem sine refleksjoner og inntrykk fra arbeidet i kommisjonen. Kommisjonen la frem sin rapport i 1946.

Odd Karsten Tveit skriver i "Gudfaderen, Trygve Lie, Generalsekretæren som sviktet FN" at Grossman var et av de britiske medlemmene som var blitt påvirket av ledende sionister i Palestina.

Jeg har kun lest forordet i det som virker som en interessant bok. En liten morsomhet; fant den etterlatt på et hotell på Madeira.

Foreslått av Stig T:

Boken gir en balansert og grundig gjennomgang av konfliktens røtter, utvikling og de mange forsøkene på fredsløsninger.

Den gir innføring i de komplekse konfliktene i Midtøsten, med vekt på hvordan stormaktene har påvirket regionens utvikling. Så det er nok ikke bare Israel-Palestina konflikten, men hele Midtøsten, og der er det nok å ta av.

Anbefalt av Harald K.:

Rami Aronzon er en israeler som har fått praktisk talt hele sin utdanning i Norge, men som siden har virket som lege og psykiater i Jerusalem. Ved siden av sin egen interessevekkende livshistorie, bidrar Rami på effektivt vis til å utfylle og nyansere Borchs egne kritiske refleksjoner om israelsk politikk og samfunnsliv. Han er en god samtalepartner for Borch, som stiller typisk norske (eller europeiske) spørsmål om utviklingen i Israel og Midtøsten generelt og får tankevekkende svar.