Ukraina er i nyhetene, men selv har jeg et uklart forhold til hva slags land det egentlig er. Etterhvert har jeg oppdaget at både eldre og nyere litteratur har sine røtter i Ukraina, selv om forfatterne skriver på helt andre språk enn ukrainsk. Listen nedenfor blir derfor nokså eksentrisk og personlig, men forhåpentlig nyttig for noen lesere likevel.
Opprettet 2020. Oppdatert 19.5.24
Odessa var grunnlagt som en viktig havneby ved Svartehavet. Mange folkeslag slo seg ned der i tillegg til ukrainere og russere: grekere, tyskere, polakker og ikke minst en stor jødisk befolkning. Babels til dels absurde historier er lagt til årene før og umiddelbart etter 1917-revolusjonen. Babel skrev på russisk.
Nåja, her skulle jeg egentlig hatt en samling noveller utgitt av Samlerens bokklubb som inneholder kortromanen «Steppen». Handlingen er lagt til den ukrainske sletten hvor det i tillegg til ukrainske bønder finnes russere, polakker, armenere, jøder, russisk-ortodokse, gammeltroende og katolikker. Historien er opprinnelig skrevet på russisk.
Første del av romanen er lagt til en jødisk landsby i tsartidens Ukraina. Frykten for russerne leder familien til Amerika. Roth var født i østerriksk Galicia, seinere polsk, nå ukrainsk. Originalen ble skrevet på tysk i mellomkrigstiden og utgitt av Gyldendal på norsk på 1970-tallet.
Fire fortellinger bygd på ukrainsk folketradisjon. Opprinnelig utgitt på 1830-tallet.
En landsbyjøde ankommer Kiev for å finne arbeid, men innhentes av en antisemittisk kampanje i tiden før 1917-revolusjonen. Malamud er en prisbelønt amerikansk forfatter.
Conrad vokste opp i en polsk lavadelig familie på et gods i Vest-Ukraina, men skrev sine romaner og fortellinger på engelsk.
Lispector er en portugisisk-skrivende brasiliansk forfatter med jødisk bakgrunn født i Ukraina.
I Galizia opplever en østerriksk greve av italiensk herkomst at godset hans etter første verdenskrig nå ligger i et annet land, og de lokale (polsk/ukrainske) bøndene bryr seg ikke lenger om ham. Etter Andre verdenskrig er området en del av Ukraina og har antakelig enda mindre bruk for tysktalende grever.
Snyders hovedpoeng er at de menneskeskapte katastrofene som rammet Ukraina og Hvite-Russland startet med Stalins kampanjer mot ukrainere og polakker i Sovjetunionen alt på 1930-tallet. Forfølgelsene fortsatte med god støtte av tyskerne under 2. Verdenskrig. Nå ble også den jødiske befolkningen massakrert.
Denne boka gir et bilde av den etniske rensingen som ble gjennomført i Øst-Europa som følge av 2. verdenskrig. I Ukraina rammet det særlig den polske minoriteten som enten ble massakrert eller drevet vestover. Jødene hadde allerede de tyske okkupantene sørget for å eliminere.
HBO-serien «Tsjernobyl» gir en spennende, dramatisert versjon av atomkraftulykken 1986 og ga meg lyst til å finne ut mer. Denne boka med den treffende undertittelen «a documentary story» kom ut på russisk og ukrainsk det samme året. Den synes da også å være satt sammen i all hast. Resultatet er likevel svært åpenhjertig og levende. Intervjuene med leger, brannfolk og annet redningspersonell avslører hvor uforberedt Sovjetunionen var på atomulykker. Det er rystende lesning.
Aleksijevitsj åpner med en kjærlighetshistorie sterkere enn noen annen jeg kan huske å ha lest. Hun følger opp med intense, konsise samtaler med andre vitner til kjernekraftulykken i Tsjernobyl. Men hennes egen rolle er utelatt — så godt som. Dermed framstår intervjuene som frittstående enetaler med sterke individuelle særtrekk. Vi møter først mange vanlige hviterussiske redningsarbeidere, bønder og lærere. På slutten kommer så beslutningstakerne i form av eksperter og partipamper. (Ulykken skjedde i Ukraina SSR; intervjuene i boka er gjort i dagens Hviterussland/Belarus).
Tragikomedie fra Ukrainas første år som selvstendig stat.
Rammeroman om menns problemer i Kharkiv – Ukrainas neststørste by – etter kommunismens fall.