Dette er et emne bokelskerne tilsynelatende aldri blir ferdig med å diskutere, og det virker som om mange mener at fasiten er at boka nødvendigvis alltid er best. Vel, jeg er uenig, så her er noen anbefalinger både til adapsjonsjunkiene og til skeptikerne.
- 1.
Frédéric Backs animerte kortfilm fra 1988 er noe av det nydeligste det går an å se. Utvilsomt en av de mest rørende, inspirerende fortellingene jeg vet om.
Denne finnes lett tilgjengelig bl.a. på YouTube, så om noen har en halvtime til overs, synes jeg de skal prioritere den.
- 2.
Le Roman de Renard er en av de aller eldste animerte spillefilmene, men denne stop-motion-filmen har virkelig tålt tidens tann! Starewiczs film er overraskende brutal, men den er også full av humor. Vær oppmerksom på at denne passer best for et voksent publikum.
- 3.
Her er jeg nødt til å nevne to filmer: The Adventures of Robin Hood fra 1938 og Wolfgang Reithermans Disneyversjon fra 1973. Begge to er varme, vittige, farkesprakende hyllester til den edle røveren.
- 4.
Dette er egentlig juks, ettersom det er snakk om en parodi, men Monty Python and the Holy Grail er kanskje min favoritt blant alle filmene som tar for seg søkenen etter den hellige gral. Som det meste av Monty Python er dette hysterisk morsomt, men jeg synes også at denne er full av kjærlighet til Arthur-legenden.
- 5.
Filmversjonen fra 1962 er glimrende, og den yter absolutt boka rettferdighet. Gregory Peck er ganske fantastisk som Atticus Finch.
- 6.
Jeg ble aldri veldig begeistret for romanen, men filmen fra 1991 synes jeg er en knakende god thriller. Anthony Hopkins pleide å være en av de skumleste fyrene jeg visste om.
- 7.
Her kan man nevne mye rart, men jeg velger å begrense meg, og nevner derfor bare Snow White and the Seven Dwarfs fra 1937. Eventyret har blitt filmatisert mange ganger, men Disney har gjort det bedre enn de fleste.
- 8.
Nok en bok med svært mange adapsjoner, selv om ikke alle kan sies å være særlig severdige. Jeg foretrekker Francis Ford Coppolas Dracula fra 1992 og Werner Herzogs Nosferatu: Phantom der Nacht fra 1979.
- 9.
Mike Nichols film fra 1967 er en av disse sjeldne filmene som virkelig klarer å finne den perfekte balansen mellom drama og komedie. Den er full av varme og humor, og føles alltid som et friskt pust.
- 10.
Her er det TV-miniserien fra 1981 som gjelder. Faktisk har jeg ikke engang sett denne i sin helhet, men det jeg faktisk har sett er så bra at jeg likevel føler meg komfortabel med å anbefale den. TV på sitt beste.
- 11.
Ang Lees filmversjon fra 2005 ble kjent som "the gay cowboy movie", men den er så veldig mye mer enn det. Først og fremst er den en bunnsolid universell kjærlighetsfortelling.
- 12.
Jean-Jacques Annauds film fra 1986 er en stemningsfull affære full av hemmeligheter, labyrinter, mystikk og kriminalgåter som må løses.
- 13.
Ved siden av Se7en er dette David Finchers sterkeste film. Overraskende smart og stilfull, full av mørk humor, og selv om enkelte kanskje vil si at dette er en slik film man vokser fra mot slutten av tenårene, synes jeg den holder seg fint.
- 14.
Den Stephen King-adapsjonen jeg setter høyest er Rob Reiners Stand By Me fra 1986. Denne er basert på novellen "The Body", og det synes å være en rimelig ukomplisert fortelling om vennskap og oppvekst. Likevel vekker den en slags lengsel etter barndommen i meg. De unge skuespillerne imponerer også.
- 15.
Ken Loachs Kes fra 1969. Denne er dels nitrist, dels håpefull, og gjennomført varm og nydelig.
- 16.
Klassisk dystopisk science fiction av den beste sorten. Hardt og brutalt, visuelt slående og veldig underholdende. Regissert av forfatteren selv, og utgitt i 1988.
- 17.
Hayao Miyazaki har etter hvert regissert ganske mange filmer, og dette er ikke hans beste, men det er likevel en veldig god adapsjon. Den er morsom og rik, full av søte karakterer og den byr på masse både for små og store.
- 18.
Noen synes at Lynn Ramsays Morvern Callar fra 2002 er en vanskelig, ugjennomtrengelig film. Jeg synes ikke det. Dette er saktegående, dvelende poesi.
- 19.
I likhet med Brødrene Grimm har Charles Perrault gitt opphav til svært mange filadapsjoner. Disneys Sleeping Beauty fra 1959 og Cinderella fra 1950 er to av de bedre.
- 20.
The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford er 160 minutter med vakre bilder, flott soundtrack og fantastiske skuespillerprestasjoner. Andrew Dominiks film fra 2007 er gjennomført poetisk og stemningsfull.
- 21.
Stephen Frears filmatisering fra 2000 ironiserer så det holder, men den er også full av sårhet og varme. Det er også en dyp kjærlighet til musikk her, og det sies fakisk ganske mye fornuftig om kjærlighet og forhold.
- 22.
Hal Ashby er en av mine favorittregissører, og denne filmadapsjonen fra 1979 viser hvorfor. Peter Sellers utmerker seg i rollen som den enkle gartneren Chance i denne fantastisk morsomme, varme samfunnssatiren.
- 23.
Julian Schnabels Le Scaphandre et le Papillon fra 2007 tar for seg historien om Jean-Dominique Bauby som blir fanget i en paralysert kropp der kun det ene øyet fungerer. Deler av filmen foregår gjennom Baubys øye, noe som gir et rimelig unikt visuelt uttrykk. Man skulle kanskje tro at dette er en deprimerende affære preget av håpløshet, men Schnabel har i stedet laget en rørerende fortelling om mot og livsglede.
- 24.
Anton Corbijns Control er en av mine favoritter fra 2000-tallet. Det hjelper antakeligvis på at dette er en film om Ian Curtis, men den har også et glimrende sountrack og fremragende prestasjoner fra Samantha Morton og Sam Riley.
- 25.
Godards Bande à part fra 1964 er en finfin metafilm som er leken og seriøs om hverandre. Bonuspoeng for det som kanskje er en av filmhistoriens beste dansesescener.
9 kommentarer
Sist sett
