Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Judith Hermann har med "All kjærlighets begynnelse" skrevet en roman om kjærlighetens krav og grunnvilkår. Om livets utsatthet og ensomheten både i og utenfor andres selskap. Og ikke minst om hvordan et behov om nærhet kan anta skremmende former.
Stella og Jason, et ekteskap, en datter, et enkelt og fint hus i utkanten av byen, en liten hage, et rolig og hverdagslig liv, mest uten Jason som jobber mye. Men en dag står det en mann foran dette huset, en fremmed Stella aldri har sett før. Han sier han gjerne vil snakke med henne. Stella avslår, men han kommer igjen neste dag, og dagen etter. Han vil ikke la henne i fred, og sakte men sikkert eskalerer dette til et terroriserende mareritt som tar over Stellas liv.
I et glassklart, brutalt enkelt språk og nærmest irriterende vakre bilder, skildrer Judith Hermann frykten i kjærligheten og det plutselige sammenbruddet i et liv der tryggheten forsvinner.
Boken er oversatt av Sverre Dahl
Judith Hermann regnes som en av Tysklands beste og mest stilsikre forfattere. Hun ble født i Berlin i 1970, der hun fremdeles bor og skriver. Hermann har tidligere gitt ut tre novellesamlinger, deriblant Alice (Pelikanen 2013) som ble nominert til Independent Foreign Fiction Prize. All kjærlighets begynnelse marker hennes debut som romanforfatter.
Forlag Pelikanen
Utgivelsesår 2015
Format Innbundet
ISBN13 9788293237341
EAN 9788293237341
Språk Bokmål
Sider 174
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Har lenge gledet meg til denne utgivelsen, Judith Hermanns første roman. Den har novellepreget hengende over seg, og er en god psykologisk skildring av en sympatisk, litt ensom sykepleier som blir stalka. Traff meg ikke like dypt som Alice, men jeg liker så godt det usentimentale, direkte språket hennes. Absolutt verdt å lese.
En bok om stalking, - en varsom skrekkhistorie i følge forlaget. Tema som kjærlighet, trygghet, tilhørighet, ensomhet, lengsel, behovet for nærhet og bli sett og forstått, brutte forventninger. Boka kan jeg gjerne lese igjen, her står mye mellom linjene…
Hovedpersonen Stella i brev til venninnen: «Husker du hvor forhåpningsfulle vi var for ti år siden? Nesten fandenivoldske. Og så dreide det seg ikke om noe som helst. Det vi ville, er det vi har nå - mann, barn, tak over hodet, et avsluttet liv.»
Stella om lesing: «Midt på dagen, mellom alt som skal ordnes, fås unna, legges bak seg, tar hun en bok og leser en side, to sider, det er nesten som å puste, hun ville knapt nok være i stand til å si hva hun nettopp har lest, det er også noe annet det dreier seg om. Om motstand. Eller om å ta til motmæle. Kanskje dreier det seg om å forsvinne. Det kan hende.»
Jeg forventet meg ingen skrekkhistorie. Romanen er ikke kategorisert som en spenningsroman.Men ble ikke så grepet av historien som jeg hadde forventet. Mulig det kommer at jeg har lest romanen i rykk og napp. Link til et blogginnlegg
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketJason Spør og snakker best når han kjører bil. En samtale med ham ved et bord, der de sitter overfor hverandre og muligens spiser og drikker, er nesten umulig. Når han kjører bil kan han se på veien, han har noe å gjøre, da er det enklere for ham, veien er den røde tråden gjennom det ulendte, det tilsynelatende minelagte området som en samtale er.
Men først må han legge seg nedpå igjen, muligens sovner han en gang til, og når han våkner for tredje gang, står det plutselig en vekkerklokke på gulvet ved sengen, det er allerede ettermiddag, på høy tid, vekkerklokken tikker øredøvende, hvert sekund en detonasjon.