Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
21. september 2013 rammes kjøpesenteret Westgate i Nairobi av terror. 67 mennesker mister livet. Fire uker senere offentliggjør britisk presse navnet på 23-åringen som skal ha ledet terroranslaget. Hassan Mohammad Dhuhulow. Han er fra Larvik.
En norsk terrorist er historien om en niåring som flykter fra krigen i Somalia til Norge. Blant villaene med eplehager på Østre Halsen i Larvik begynner et nytt liv. Hassan drømmer om å bli lege. Slik gikk det ikke. Han ender sitt liv som terrorist for Al-Shabaab. Dette er historien om hva som skjedde. Og hvorfor ingen stoppet ham.
«Hvis jeg dreper noen (håper jeg ikke gjør det, Insha Allah) så må man finne hvorfor jeg gjorde det, hva jeg har opplevd, og hva som fikk meg til å gjøre det.»
Forlag Kagge
Utgivelsesår 2015
Format E-bok
ISBN13 9788248917311
EAN 9788248917311
Omtalt person Hassan Mohammed Dhuhulow
Språk Bokmål
Sider 171
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDe som lettest trekkes inn i radikale nettverk, er dem som er mentalt sårbare, dem som opplever identitetsløshet og har svake familiebånd.
HISTORIEN OM HASSAN Dhuhulow viser i siste instans at kunnskapsløshet kan få dødelige utfall. Ingen stoppet ham, og mange forstod aldri faresignalene. Slik ble han delaktig i et av de verste terrorangrepene en nordmann har deltatt i siden annen verdenskrig.
Forfatteren Amal Aden er en som har gått enda lenger i å skildre problemene somaliere som gruppe står overfor i Norge. Hun er selv av somalisk opprinnelse, og i boken Se oss fra 2008 diagnostiserer hun de store problemene blant norsk-somaliere. Boken er skremmende lesning.
Ifølge Aden vil somaliere rett og slett ikke integreres, av frykt for å miste sin egen religion og kultur. De både forakter og frykter nordmenn, som de betrakter som vantro som ikke er til å stole på. Hun beskriver samtidig forholdene innenfor familiene som miserable, noe som gir barna dårlige forutsetninger for å klare seg i det norske samfunnet. Vold er helt hverdagslig, det er vanlig at far slår mor og at mor slår barna. Forfatteren hevder også at somaliske organisasjoner snakker med to tunger. Mens de utad sier at de jobber for integrering, jobber de ofte aktivt innad mot at somaliere skal bli "for norske". I tillegg trekker hun frem at mange somaliere ikke vil jobbe: "Det kan virke som somaliere i Norge ser på NAV som en butikk", skriver hun.
Radikale islamister har lenge tolket alt som skjer i verden som en grunnleggende konflikt eller krig mellom de vantro og de troende. Alle spørsmål i samfunnet dreier seg i bunn og grunn om religion, om en krig mellom islam og kufar, de vantro. Denne måten å dele opp verden i to blokker på har ytre likhetstrekk med hvordan norske marxist-leninister på 70-tallet snakket om hvordan verden var delt mellom imperialistmaktene på den ene siden og de undertrykte folkene i tredje verden på den andre, inspirert av formann Mao Tse-tungs tenkning. Men de radikale islamistene er ikke opptatt av klassekamp, men religionskrig.
Hassan drømte både om å bli en hellig kriger og en lege, to tilsynelatende motstridende idealer, selv om det ikke nødvendigvis fremstod slik for ham. For ham var begge deler gode gjerninger, enten å krige for islam og mot de vantro, eller å hjelpe fattige og syke og på den måten tjene Allah.
Somaliere betraktes som vanskelig å integrere, står det svart på hvitt i norske, offentlige rapporter. Saksbehandlere opplever at de strever med å oppnå tillit blant somaliere, og at det dermed er vanskelig å samarbeide for å finne gode løsninger på problemer.