Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Bokens hovedperson heter Bret Easton Ellis, og kan sees som en karikert versjon av virkelighetens Ellis. Ellis er gift med skuespilleren Jayne. De bor sammen med deres felles sønn Robby, og Jaynes datter Sarah. Ellis jobber med en ny bok, og foreleser på college. Han har en flørt med en av stipendiatene som skriver en avhandling om hans forfatterskap, narkotikabruken er ute av kontroll og ekteskapet skranter. I tillegg har han problemer med sin far, som døde allerede i 1992. I Lunar Park henter forfatteren elementer fra sine tidligere bøker, fra skrekkromanen og spøkelsesfortellingene.
Forlag Kagge
Utgivelsesår 2008
Format Heftet
ISBN13 9788248907763
EAN 9788248907763
Serie Kagge pocket
Språk Bokmål
Sider 361
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg elsker Bret Easton Ellis av hele mitt hjertet, men dette var nok ikke min favoritt av ham. Koste meg gjennom de realistiske delene av boken (begynnelsen og deler av slutten), men det overnaturlige, bizarre i denne boken er ikke noe jeg pleier å like ved bøker generelt.
"Dette er styrken til litteraturen. Litteraturen er fri, den er ikke låst til en sjanger på samme måte som filmer, musikk eller spill. For den er inni deg og historien blir din. Den tvinger deg til å lage dine egne bilder. Det blir personlig så fryktelig fort. Du har sluppet det inn. Det er ditt. De krappe svingene som film ikke makter. Temposkiftene som ødelegger en perfekt poplåt. Kunstverket som mister styrken sin i en flermedial utførelse. Musikkvideoene du sier går fort fort. Vel, litteraturen går fortere. Litteraturen er faster, harder, better, stronger. Fordi det er sånn hjernen vår er. Den er ikke lineær. Den er ikke i en modus. Den skifter. Frykt, kjærlighet og hat og tilbake igjen."
bøkene lest i 2013. målet var 50.
to tusen og tretten er det året da de postmoderne klassikerne og der nye forfattere vekket min oppmerksomhet.