John Erik Bøe Lindgren
Born to run
av Bruce Springsteen (forfatter) og Kjersti Velsand (oversetter).
Cappelen Damm 2016 Innbundet
Kjøp boken hos
John Erik Bøe Lindgrens eksemplar av Born to run
Lesetilstand
Leser denne nåHylle
SakprosaLesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
I selvbiografien Born to Run beskriver Bruce Springsteen oppveksten i Freehold i New Jersey, blant ”poesi, fare og mørke” som ga næring til fantasien hans. Levende forteller han om den ubendige trangen til å bli musiker – fra de første årene som bar-bandenes konge i Asbury Park til The E Street Bands tilblivelse og stigende suksess. Hudløst og ærlig forteller han også for første gang om de personlige kampene som har inspirert ham til å skrive sine beste låter, og avslører hvorfor sangen "Born to Run" har langt dypere selvbiografiske lag enn vi tidligere har vært klar over.
Bokdetaljer
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2016
Format Innbundet
ISBN13 9788202525538
EAN 9788202525538
Omtalt person Bruce Springsteen
Språk Bokmål
Sider 526
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
1 11 7 1 0 0Bokomtaler
"Born to run", Bruce Springsteen.
Jeg er en knøl i engelsk. At jeg i det hele tatt kan litt, kan jeg takke platespilleren og tekstene på LP-omslagene for. Bruce sin The River kom i 1981, i en periode jeg las mye - også disse tekstene på omslagene. Sånn at nå som Bruce ga ut ei bok, synes jeg det passa bra at jeg las den på engelsk, selv om jeg så og si aldri leser bilgrafier.
Synes det var interessant å lese om når han var ung. Om livet i gata, om forholdene i familien, forholdet til mor og far. Om hans musikalske vekkelse og hans gode plan på å satse på innhold i låtene. Ja, og så ble det mye om bandet, bransjen, og om piker, rastløshet, penger og sånt også. Litt over halvveis i boka slår han gjennom for fullt, og da synes jeg den ble mindre interessant - så jeg tar en lang pause her.
Kanskje jeg ikke leser den ferdig heller - vi får se. Noe var bra, noe var kjedelig.
Bruce er ikke en like stor forfatter som han er entertainer - men han forteller godt om livet som gutt i New Jersey og om sulten som drev ham til suksess. Boken er en ærlig og naken historie uten skandaler fra en av rockens viktigste stemmer.
Det er 26. juli 2016.
Granåsen arena utenfor Trondheim fylles opp av mennesker som er i ekstase over at selveste Bruce Springsteen "the boss" skal synge og spille med det legendariske E Street Band. Det nydelige været som funklet over skogen og hoppbakken dagen før er typisk og begredelig nok erstattet av tyngre og tyngre regnskyer.
Før konsertens start sprer de eder og galle utover publikum i form av store og uvelkomne regndråper. Snart åpenbarer det seg et fargerikt fellesskap av ymse regnponchoer over hele området, - blått, rødt, gult, hvitt, grønt og oransje i en salig blanding.
Man kan si at sjefen sjøl har det verst tenkelige utgangspunkt for å få i gang stemninga!
Når han drar i gang "Who'll stop the rain?" (Creedence Clearwater Revival) som åpningssang, blir man klar over at det er en dreven entertainer som står der fremme og forsøker å få liv i vannskadde og småkalde trøndere.
Tre timer senere har et av min ungdoms store idoler forvandlet stive pinner til medgjørlig, kokt spaghetti.
Spørsmålene som vi stiller oss etterpå er; hvordan i huteste heite klarer han det? Gamle fyren, - ikke en eneste pause, og et repertoar som bare var helt magisk.
Det er klart jeg måtte lese biografien hans da den kom ut på norsk.....
Bruce Springsteen som forfatter er like ordrik og utholdende gjennom godt og vel 500 sider som han er på scenen. Oppvekst, ungdomstid og en brennende vilje om å lykkes i musikken blir malt utover. Hardt arbeid lønner seg, han slår gjennom og går detaljrikt til verks når han skal beskrive veien mot suksess.
I partier forbauser han meg, fordi han har en fortellerstemme og metaforer som virkelig levendegjør historien og budskapet. Med litt trening er jeg sikker på at han kunne gjort det like skarpt med penna som han har gjort det med låtene og gitaren.
Han er ærlig, og rosemaler ikke akkurat seg selv, - jeg blir kjent med en mangefasettert fyr som strir både i forholdet til sin far, utallige mislykkede kjærlighetshistorier og en rastløshet som til slutt bikker over i tunge depresjoner, særlig i hans godt voksne år.
Personlig synes boka kunne vært kortet litt inn, det var partier som var litt for utmalende og detaljrike.
Jeg likte derimot hans beskrivelse av vennskapet med Steve, respekten for Clarence Clemons og ikke minst hans rørende hyllest til kona Patti.
Men hvordan gikk det med Bruce og faren? Kom de overens til slutt, eller ble farens psykiske sykdom altoverskyggende? Og hvordan gikk det med Bruce som far? Har fortid og oppvekst gjort farsrollen vanskelig? Og sist men ikke minst: hvorfor mistet Bruce og Steve kontakten? Alt dette og mye, mye mer får du svar på i denne boka, som ikke er utleverende i form av skandaler, men personlig nok til at man blir litt kjent med mannen bak gitaren.
Bruce Springsteen, - takk for at du gav oss trøndere en glitrende kveld selv trønderværet ikke kunne vaske vekk glansen av!
Du har i tillegg rørt meg i enkelte deler av boka di, du har også fått meg til å le og jeg har fått svar på mange spørsmål som for evig og alltid gjør deg både til "the boss" og mannen i gata som strever for å få livet til å gå i hop, slik vi alle gjør i deler av vår eksistens noen ganger.
Rock on! Terningen sklir fornøyd nedover gitarhalsen, spretter over strengene som lekent plekter og lander stødig på en svært, svært god firer.
Lite visste jeg hva som jeg kunne forvente av denne boka. Likevel hadde den bok ganske mye innhold, det som trekker ned terningkast for min del er slutten likte den bare ikke. Følte slutten ikke stod i stillen til resten. Resten ville av meg fått terningkast fem likte veldig godt hyllesten til kona hans Patti. En sterk bok som kan anbefales til både fans og ikke fans som ønsker å forstå mer av amerikanske verdier og et menneske generelt.
Her er min omtale av Born to Run. Linken fører til min bokblogg.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Geir Sundet siterer Born to run av Bruce Springsteen (side 328)
23:17, 24. januar 2017 Ingen har det som favoritt.
"Born in the USA" er ennå en av mine største og mest misforståtte låter.
...
Plater er ofte som lydige Rorschach-tester - vi hører det vi vil høre.
Norah siterer Born to run av Bruce Springsteen (side 284)
20:29, 5. november 2016 Ingen har det som favoritt.
Når jeg ikke var på veien, ble livet vanskelig. Uten kveldens adrenalinskudd ble jeg rastløs og urolig, og det som alltid lå der og plaget meg, hva det nå var, gjorde seg gjeldende. I studio eller på turnè var jeg et helt arbeidslag i èn person, og hadde kun èn tanke i hodet. Etter hvert var jeg begynt å innse det faktum at når jeg var i ro, var jeg ikke rolig, og for å være rolig, kunne jeg ikke være i ro. Konsertvirksomheten virket samlende og beroligende på meg, men løse problemene mine kunne den jo ikke. Jeg hadde ingen familie, ikke noe hjem, ikke noe ordentlig liv. Det var langt fra nytt; mange artister kan fortelle om nøyaktig det samme. Det er en vanlig lidelse i min yrkesgruppe, en slags profil. Vi er reisende, vi er alltid på vei et sted.
Norah siterer Born to run av Bruce Springsteen (side 408)
19:59, 8. november 2016 Ingen har det som favoritt.
Jeg vil nok aldri kunne påberope meg tittelen «årets far», men jeg jobbet virkelig for å få orden på forholdet til dem som var avhengig av min nærhet, slik at jeg kunne oppdra barna våre, veilede dem. Patti har sørget for at jeg har et godt og nært forhold til ungene, fritt for mye av turbulensen jeg selv opplevde i min egen barndom.
Norah siterer Born to run av Bruce Springsteen (side 312)
20:43, 5. november 2016 Ingen har det som favoritt.
Husvill og rådvill bestemte jeg meg for å hengi meg til mitt marginalt mer kontrollerbare musikerliv. Fortida var dekket av edderkoppspinn, så nå vendte jeg meg mot en verden jeg hadde gått gjennom som barn, som jeg stadig sto på god fot med og hørte rope på meg.
Nebraska begynte som en ubevisst meditasjon over barndommen og dens mysterier. Jeg var ute etter en følelse, en tone jeg kunne oppleve som den verdenen jeg hadde kjent og ennå bar i mitt indre. Levningene fra denne verdenen befant seg fremdeles bare ti minutter og ti miles fra der jeg bodde. Nebraskas gjenferd var basert på mine mange opphold i småbygatene hvor jeg var vokst opp. Familien min, Dylan, Woody, Hank, de amerikanske gotiske novellene til Flannery O'Connor, noir-romanene til James M. Cain, den stille volden i Terrence Malicks filmer og den fordervede fortellingen i regissør Charles Laughtons Jegerens natt - alle viste de fantasien vei.
ingar h siterer Born to run av Bruce Springsteen (side 37)
09:59, 29. desember 2016 Ingen har det som favoritt.
My dad would go so far as explain to me that love songs on the radio were part of a government ploy to get you to marry and pay taxes.
Norah siterer Born to run av Bruce Springsteen (side 285)
20:32, 5. november 2016 Ingen har det som favoritt.
Tanken på familie virket skremmende og begrensende på meg i 1980. Helt siden ungdomsårene hadde jeg vært sikker på at jeg kom til å bo i koffert, inn og ut av turnèbussen, til kvelden falt på. På et gitt stadium har enhver ung musiker denne overbevisningen. Vi levde livet; resten var for toskene som lot seg fange i en streit tilværelse.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Målet er 40 bøker
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
- 5.