"Space", it says, "is big. Really big. You just won't believe how vastly hugely mindboggingly big it is. I mean you may think it's a long way down the road to the chemist, but that's just peanuts to space. Listen..."

GUD! OPPRIKTIG TALT!

O Gud, hvor hen det nu er at Du bor,
det sies at Du skapte alt på jord,

alle ting er slik Du bød dem bli,
at intet, Herre, går Deg hus forbi;

Den minste spurv, den stryker ikke med,
foruten at Du har en plan med det.

Nå lurer vi på hva den planen er.
Du kunne frelst oss alle og enhver.

Vi kunne hatt en Himmel her på jord,
og så en til i Him'len der Du bor.

Det er jo ikke slik fatt, akkurat,
at Du serverer lykken på et fat.

Først lever vi. Så dør vi, altfor fort.
Jeg syns det er avsindig dårlig gjort.

Vi dør i krig, dysenteri og flom.
Det bryr visst ikke Du Deg noe om.

Du er jo liksom Gud, da, ikke sant.
Da får du ta Deg sammen litt iblant.

Hvis jeg skal tro på Deg, Gud, bør du se
å skjerpe deg adskillig. Kan du det?

Takket være Svartedauden hastet det med å få folketallet tilbake til gamle høyder. Uten barn, ingen ungdom, og uten ungdom, ingen troverdig avskrekkende forsvarshær. Men nordmennene var sendrektige. Det varte og rakk med de store barnekullene. Vi vet ikke hvorfor, men en mulighet er at våre forfedre ikke var flinke nok til å prioritere vaginalt samleie.

Jesus blir født, men ingen på våre breddegrader gjør noe vesen av det.

Vi nordboere har supplert romernes alfabet med Ø og Å. Allerede de gamle romerne hadde bokstaven Æ, ellers hadde de måttet kalle Julius Cæsar noe annet. For oss er både Æ, Ø og Å helt nødvendige bokstaver. Særlig viktige er de for mennesker som liker å tenke seg om før de svarer.

De første menneskene kom til Norge omtrent 12 000 år før Kristus. Denne påstanden blir tatt for god fisk av de fleste historikere. Likevel må det dreie seg om en misforståelse. Kristus kom aldri til Norge.

Det var ingen trøst for statsministeren i den tanken at de fleste som erklærer at de vil skrive en bok, aldri får gjort det, for med dronningen og hennes skrekkelige pliktfølelse var det nok garantert at hun ville få gjort det.

Man har gitt sin hvithanskede hånd til hender dyppet i blod, og har konversert høflig med menn som personlig har slaktet barn. Man har vasset i ekskrementer og gørr; det viktigste for en dronning å være utstyrt med, har jeg ofte tenkt, er et par støvler som går langt opp på låret.

The different accidents of life are not so changeable as the feelings of human nature. I had worked hard for nearly two years, for the sole purpose of infusing life into an inanimate body. For this I had deprived myself of rest and health. I had desired it with an ardour that far exeeded moderation; but now that I had finished, the beauty of the dream vanished, and breathless horror and disgust filled my heart.

Jeg vokste opp med en nådeløs Gud. Mitt høyeste ønske er å slippe å tro.

Everywhere I see bliss, from which I alone am irrevocably excluded. I was benevolent and good; misery made me a fiend. Make me happy, and I shall again be virtuous.

Vi mennesker fins i et antall jeg ikke er istand til å erkjenne, ikke engang som abstrakt forestilling. Og jeg tenker at Gud må ha vært litt urealistisk ambisiøs den gangen. Han må ha tatt seg vann over hodet. Kunne han ikke bare ha stoppet, f. eks. etter Antwerpen? Sagt at det var greit. Kalt det en dag? Men nei, det kunne han ikke. Og nå sitter vi her.

The secret of flying is to throw yourself at the ground, and miss.