2010
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Det mondene Paris er forsamlet til ball i Operaen. Det er midten av 1820-årene, en tid full av politisk spenning, finansintriger og den vanlige sladder i selskapslivet om hvem som elsker hvem i øyeblikket. Denne kvelden har de fornemme ballgjestene bare øye for en uvanlig vakker ung mann som tydelig har avtalt et stevnemøte. Hvem er han, og hvilken rolle kommer han til å inneha i tidens spill om makt og penger?
Omtale fra forlaget
Honoré de Balzac (1799-1850) er en av 1800-tallets store forfattere. 30 år gammel begynte han å skrive på sitt store litterære prosjekt Den menneskelige komedie, hvorav Scener fra kurtisanenes liv er en av de mest sentrale romanene. Det mondene Paris er forsamlet til ball i Operaen. Det er midten av 1820-årene, en tid full av politisk spenning, finansieringer og den vanlige sladderen i selskapslivet om hvem som elsker hvem i øyeblikket.Alt overvåkes nøye av pressen, som henter næring til sine egne intriger og politiske manipulasjoner. Denne kvelden har de fornemme ballgjestene bare øye for en uvanlig vakker ung mann som tydelig har avtalt et stevnemøte. Hvem er han, og hvilken rolle kommer han til å inneha i tidens spill om makt og penger?
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2001
Format Innbundet
ISBN13 9788203205675
EAN 9788203205675
Serie Maxi-klassiker
Genre Klassisk litteratur
Omtalt tid 1800-tallet
Omtalt sted Paris
Språk Bokmål
Sider 563
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Fem eller seks poeng til denne massive romanen fra 1820-tallets Paris? Første del om «Hvordan gledespiker elsker» preges av flate,nesten karikerte personligheter. Intrigene er så kompliserte at det er lett å miste tråden. Men boka utvikler seg etterhvert til et medrivende rettsdrama med psykologisk troverdige scener og levende hovedpersoner. Topp lesning!
Som i sin andre romaner er Balzac opptatt av hvordan det franske samfunnet endrer seg i årene etter Napoleons fall. Pengemakten kan kjøpe seg til nesten alt, og penger er forutsetning for å klatre sosialt. Den unge hovedpersonen Lucien kan ekte en adelskvinne og få tittel av marki om han bare eier et stort nok gods, men det er forholdet til kjæresten Esther og den tidligere tukthusfangen Jacques Collin som avgjør skjebnen hans.
På den annen side har Frankrike fått et moderne rettsvesen av uavhengige dommere som ikke uten videre lar seg korrumpere. I denne delen av boka utgjør skurken Jacques Collin den fargerike hovedpersonen som med stor kløkt og forutseendehet prøver å vri seg unna vanskelige situasjoner.
Helge Rønning har skrevet et ypperlig etterord som setter denne romanen i sammenheng med Balzacs øvrige forfatterskap.
Boka kom opprinnelig ut i fire deler over et langt tidsrom. En rekke av karakterene opptrer også i andre romaner og noveller som er oversatt til norsk: Far Goriot, Tapte illusjoner, «Gobseck» (novelle) og I skyggen av Bonaparte, men det spiller liten rolle for lesningen. Med denne boka er jeg kommet meg gjennom det som finnes av Balzacs romaner på norsk. Langt flere burde ha vært oversatt. Hvilket forlag påtar seg oppgaven?
Det er bare konger, gatepiker og tyver som har det privilegium å være hjemme overalt.
Enhver formue som raskt bygges opp . . . skyldes [enten] en tilfeldighet eller oppdagelse, eller er resultatet av et lovlig tyveri.
Ingen menneskelig makt, ikke kongen, ikke justisministeren eller statsministeren kan gripe inn i et forhørsdommers myndighet, ingenting stanser ham, ingen bestemmer over ham. Han er suveren, underlagt bare sin samvittighet og loven (Frankrike under bourbonerne ca. 1830).
Madame Camusot trakk seg tilbake, stolt, lykkelig, så oppblåst at hun nesten ble kvalt.
Den sosiale natur, særlig i Paris, byr på slike tilfeldigheter, på en så lunefull sammenfiltring av omstendigheter at dikterens fantasi hele tiden overgås. Det sanne hever seg dristig til intriger som er forbudt for kunsten, så usannsynlige eller lite anstendige er, med mindre forfatteren mildner dem, renser dem og beskjærer dem.
Omsider seiler vi inn i mer kjente litterære farvann, ja, endog til Skandinavia og Ibsen. Mange saftige godbiter i denne listen! Balzac, Flaubert, Hugo, Stendhal, Zola, Austen, Scott . . . og selvsagt flere.
Om "The Democratic Age" (år 1832-1900) skriver Bloom:
- - - I have located Vico's Democratic Age in the post-Goethean nineteenth century, when the literature of Italy and Spain ebbs, yielding eminence to England with its renaissance of the Renaissance in Romanticism, and to a lesser degree to France and Germany. This is also the era where the strength of both Russian and American literature begins.