Det er ikke om det blir lettere eller ikke
som avgjør om det er riktig, sier morfar.

Jeg åpner ikke lenger dører.
Jeg passer på å lukke dem. Så blir verden
litt mindre for hver dag.

Det er ikke alltid et mål i seg selv
at noen blir glad i deg, sier morfar.
Ikke det motsatte heller.
En viss grad av likegyldighet må til noen ganger.

Jeg lærte meg at alt jeg har sett, eier jeg. Det er ikke kroppen
som er min, det er det jeg har sett, sanset. Hva skal til for å bli
en annen. Hva skal til for å ikke bli en annen. Å skrive
er en ny måte å ikke snakke på.

I tilfelle.
I tilfelle.
Mennesket er et verb.

Å menneske.

Det finnes farger for det du ikke kan si.

Alt du sier kan bli holdt mot deg, vet du.
har du hørt det før, kanskje? Selvfølgelig har du det.
Men alt du ikke sier kan også bli holdt mot deg.
Så fortell meg om å være redd.

Likegyldighet, sier morfar. Vet du hva
det er? Ikke hva det betyr, men hva det er
inne i kroppen din, inne i tankene dine, vet du
hvordan det lukter? Kjenner du
igjen smaken og hører du
hvor stemmen kommer fra?

Legg merke til hva du tenker på.

Det hender jeg tenker på de aller minste

ting i verden. Amøber og slikt. Det hender
det hjelper, sier morfar.