Ingen lesetilstand
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2018
Format Innbundet
ISBN13 9788202515515
EAN 9788202515515
Omtalt tid 1918-1939
Språk Bokmål
Sider 744
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det er en voldsom bok. Den ruver med sine nærmere 750 sider, og beskriver den første sovjetiske konsentrasjonsleiren etter revolusjonen, prototypen for Gulag. Vi følger en ung manns møte med sulten, kulden, hardt arbeid, terror, lopper, vold i leiren. I løpet av de første par hundre sidene blir de tøffe forholdene i leiren manet frem på en ganske eksplisitt måte. Vi møter mennesket på sitt beste og sitt verste, som sivilisasjon og totalt dehumanisert. Vår helt har både fysisk styrke, list, sosiale antenner og litt flaks og arbeider seg opp i fangeleirens hiarki, dermed blir vi tatt med rundt i en fangeleir med alt fra teatertrupper til vitenskapelige eksperimenter til skattejakt. Han ender i et forhold med leirsjefens (forsmådde) elskerinne, et forhold preget av alt mellom kjærlighet og hat, men det meste kanskje en forestilling av det.
Det er en godt skrevet bok, og det at denne leiren faktisk har eksistert gjør ikke historien mindre interessant. Men det viktigste er hvordan du som leser blir ført dit, med onde lukter og en kvalme. Det er et stort persongalleri som det ikke alltid er så lett å følge, men vi møter både kameratskap og indre styrke, men også hevn, ondskap og svik. Noen ganger innenfor en og samme karakter.
«Mennesket er mørkt og fryktinngydende, men verden er menneskelig og varm.»
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket«Han har krøpet inn i barndommen ... men hvor skal vi gjøre av oss? Hvilken retning skal vi velge? Til barndommen er det langt ... og alderdommen er langt unna ...»
«Til gjengjeld er døden alltid nær.»
Vi er nødt til å late som om det er vi som er voksne nå, til tross for at jeg ikke har oppdaget noen som helst forskjeller av betydning mellom den jeg var som fjortenåring og den jeg er i dag.
Senere, da jeg fikk satt alle fortellingene sammen til ett bilde, og sammenlignet det med det som skjedde i virkeligheten, slik det var ifølge redegjørelser, notater og rapporter jeg kom over i arkivene, la jeg merke til at hos oldefar kunne en rekke hendelser smelte sammen til ett hele, og noen saker kunne komme hakk i hæl med hverandre, mens de egentlig hadde vært spredt utover et år, kanskje to eller tre år.
På den annen side, hva er sannheten, om den ikke er det som blir husket.
Sannheten er det som blir husket.