"Hva tenker du på, lille pike?"
"Jeg bare tenker," sa Francie.
"Iblant ser jeg at du sitter på fortauskanten i timevis. Hva tenker du på da?"
"Ikke noe. Jeg forteller meg selv historier."
Miss Tynmore pekte strengt på henne. "Du kommer til å skrive historier når du blir stor." Det var mer en befaling enn et utsagn.
"Ja, frue," samtykket Francie høflig.

Misunnelse var en følelse han alltid bar på - fienden var den som var noe han ville være, eller hadde noe han ville ha.

Fru Archibald William Warren-Browne var engelsk, utstyrt med en nesten uforståelig overklasseaksent. Hun var liten og fyldig, og lignet på ingen måte kaféens øvrige gjester. Sammenlignet med dem minnet hun en påfugl i en kalkuninnhegning.

De første minnene mine er utydelige, disete, slørete. Jeg var liksom fastspent, stengt inne et sted jeg ikke kjente til. Det luktet noe som jeg senere fant ut var tomat. Plutselig var jeg ute. Skutt ut av en hvit blomst, bladene trakk seg sammen. Jeg var en liten grønn ert. Ingenting visste jeg. Alt var nytt. Jeg husker at jeg hang der på en plante med den lille runde og faste kroppen min.

Det ble så ille at Danmark måtte motta bistand fra land som Norge, Brasil og Kina, og spesielt kineserne og nordmennene reiste ofte på ferie til Danmark og kjøpte leiligheter og tomter. Selv dansker med lang utdannelse jobbet som turistguider, kjørte dem rundt i sykkeldrosjer, lagde mat og kaffe til dem, alle sånne ting.

Mener du at imperiene var onde monstre som spredde død, undertrykkelse og urettferdighet over hele verden? Det er ikke vanskelig å fylle et helt oppslagsverk med forbrytelsene deres. Hevder du at de faktisk bedret levekårene til undersåttene sine med nye medisiner, bedre økonomiske forhold og større trygghet? Da kan du fylle et annet oppslagsverk med alt de oppnådde. Takket være det nære samarbeidet med vitenskapen hadde imperiene så stor makt og endret verden i så stor grad at de antakelig verken kan stemples som gode eller onde. De skapte verden slik vi kjenner den, inkludert ideologiene vi bruker for å dømme dem.

Ikke tro på miljøaktivister som hevder at forfedrene våre levde i harmoni med naturen. Homo Sapiens hadde verdensrekorden blant alle organismer i å drive flest plante- og dyrearter til utryddlese. Vi har den tvilsomme ære av å være biologiens farligste art.

"Hvis du ikke var en androide," avbrøt Rick, "hvis jeg lovlig kunne ha giftet meg med deg, ville jeg ha gjort det."
Rachael sa: "Vi kunne jo leve i synd, bortsett fra at jeg ikke er levende."

"Min timeplan i dag sier seks timer selvbebreidende depresjon," sa Iran.

Vi er sinnssyke fra galehuset lenger borte i veien - psykokeramikere, menneskehetens knuste krukker.

"Billy, kan du huske første gang du fikk talevanskeligheter? Da du begynte å stamme, kan du huske det?"
Jeg er ikke sikker på om han ler eller ikke.
"B-b-begynte å ess-ess-sstamme? Første stamme? Det f-f-første ordet jeg stammet var m-m-ma-mm-mm-a."

-- Skal du dø du da, farfar? sa han spent. Det gikk en stramning over Gammel-Dags ansikt, men han reiste hodet og så fast på gutten.
-- Å har du hørt det henne? sa han.
-- På kjøkkenet. - - Hvorfor skal du dø da?
-- Alt som lever skal dø.
-- Jeg også?
-- Ja - du også - en gang.
-- Men det er lenge til?
-- Å - ja, slik tenker alle.

Ingen vei går utenom

Som mannevilja er økse-eggen;
når skåra telgjes i furuleggen,
den feller kring seg og hogger vei -
som mannevilja på all sin lei.

Som økse-eggen er mannevilja;
når foten tramper på dansetilja,
da rår en kar over jenters skokk
og feller hardt i de venes flokk.

Med mannevilja og økse-eggen
det hender at de blir satt i veggen:
av kjerringkjeft kan en kar bli døv,
og økse-eggen kan slites sløv.

Ingen vei går utenom

Lykken er en ustadig gjest i menneskers liv. Ingen vet når den kommer - og ingen vet når den går.

Det blåser fra Dauingfjell

Omsider kom majoren til ro. - I får unnskylde, justisråd, sa han, - at jeg må le ut, men når jeg tenker på den forlorne tittelen proprietær i forbindelse med min tilkommende svigersønn, da får jeg vondt. Han er rett og slett bonde og skogsmann - jeger, kriger, mannfolk - alt hva I vil - bare ikke proprietær.

Det blåser fra Dauingfjell

Usually what gamblers regret the most isn't the loss of their money so much as the loss of their insane hopes.

'Second part, Chapter 8

"My friends," I said, "we mustn't despair. We've gotten out of tighter spots. So please do me the favor of waiting a bit before you form your views on the commander and crew of this boat."

"My views are fully formed," Ned Land shot back. "They're rogues!"

"Oh good! And from what country?"

"Roguedom!"

First part, Chapter 8

Skiftende er menneskers sinn - vanskelig å temme som villmarkas rovdyr.

Velstand og makt grodde ved dag og kveld.
Men over dreiv skygger.
Gjengjeldstanker, stolthet og trass mot alt; de tre urtene grodde frodig opp med velmakten.

Hvem vet hva jeg, dvergen, lager for hemmelig brygg i mitt innerste, dit ingen noensinne slipper inn? Hvem vet noe om dvergsjelen, den mest hemmelighetsfulle av alle, hvor deres skjebne avgjøres. Hvem aner hvem jeg i grunnen er.