Jostein Røyset
Ulvehiet
Jonny og Matilde
av Oskar Braaten (forfatter), Odd Haakensveen (illustratør) og Haagen Ringnes (etterord).
Den norske bokklubben 1981 Innbundet
Kjøp boken hos
Jostein Røysets eksemplar av Ulvehiet - Jonny og Matilde
Lesetilstand
Har lest denneHylle
Eiga bok, lest 2019Lesedato
2019
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Bokdetaljer
Forlag Den norske bokklubben
Utgivelsesår 1981
Format Innbundet
ISBN13 9788252506228
Språk Bokmål
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 2 1 0 0 0Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Jostein Røyset siterer Ulvehiet av Oskar Braaten (side 166)
23:14, 10. januar 2019 Ingen har det som favoritt.
Hun hadde ikke hatt et menneske å snakke med disse fjorten dagene hun hadde ligget syk. Matilde drog jo ut tidlig hver morgen, hun stod jo og slet på bryggeriet til langt på kveld, så henne var det ikke stor hygga ved. Det var å ligge der og fundere og ergre seg og samle så mange kraftige ord til hun fikk bruk for dem en gang. Og nå i kveld hadde hun fått bruk for dem! Og nå i kveld skulle de ut!
Jostein Røyset siterer Ulvehiet av Oskar Braaten (side 9)
22:44, 10. januar 2019 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 1
Denne gårdsplassen er et fredet sted. Sola er nektet adgang. Den kan gjerne la være å anstrenge seg, den får ikke lov å forstyrre barna. De kan trygt leke på søplekasser og skylledunker og i vedskjul og i de andre "ytre nødvendige rom". De grå murveggene er så velsignet tykke. Og trofaste er de mot dem de skal verne. Ennå har ingen plagsom solstråle greid å lure seg inn i dette gårdsrommet.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif "[ Slettet bruker ]")
Lister som inneholder dette verket
Då mor mi skulle flytte over i eit mindre husvære, fekk ho brått ikkje plass til så mange av bøkene sine lenger. Snill som ho er så lot ho etterkomarane forsyne seg med det dei hadde lyst på. Sjølv om vi var fleire som ville ha så var det likevel eit rikhaldig skattkammer å plukke frå.
I listene på bokelskere er det plass til berre 100 bøker, og første bokhamstringa for snart tre år sidan gav ei breiddfull liste. Det kjem framleis nokre bøker rekande no og då, så det er like greit å lage ei supplement-liste.
Takk igjen, kjære mor.
