...vi ruller ut liggeunderlagene, kryper ned i soveposene, drikker av brennevinet, snakker, og her i hjertet av Europa, i høyden, stifter vi et Langsomhetens Parti. Vi er imot alt som går for fort. Vi er imot fly, biler, raske tanker, hurtigbåter og ekspresstog. Vi er for alt som går langsomt, og etter noen slurker brennevin går det opp for oss hvor radikalt dette partiet i sannhet er; vi setter opp et program, velger sneglen som emblem. For langsomheten og latteren. Godnatt.

Det er bare å tenke tanken: du skal leve hele livet med deg selv. Du kan finne en ny kjæreste, du kan forlate familie og venner, reise bort, finne en ny by og nye steder, du kan selge det du eier og kvitte deg med alt du ikke liker, men du kan aldri - så lenge du lever - bli kvitt deg selv.

Den eneste som ikke var fullstendig bokfreak hjemme hos oss, var Ed, men han freaka jo tilstrekkelig ut på så mange andre områder. En mann kan ikke rekke over alt.

Og så kom fedrelandssangen "Ja, vi elsker". Så det klirra i vindusrutene. Det var strengt forbudt å bevege seg under denne framføringa, det var en venstreradikal handling i det hele tatt å røre en finger. Vi rørte naturligvis noe aldeles forferdelig. Herregud, vi var tretten, fjorten år gamle, vi hadde krutt i ræva. og Gullberg skulle naturligvis ha med seg alle hundreogfemti versa ! Det var, som enhver kan begripe, ikke til å holde ut ! Likevel holdt vi ut. Dager ble til måneder, og måneder år. Det er helt ubegripelig hva unger kan tåle når de blir tvunget til det.

...hun var av den typen trassig narkoman som ikke ville lære å svømme. I steden lot hun til å være opptatt av å dykke etter perler på hundre meter dypt vann, og nå nærma hun seg bunnen med kjappe tak og sus i øregangene.

Vær alltid på vakt når lykken smiler. For når lykken smiler, har den som regel en joker i jakkeermet !

"Forever is composed of nows"

Vi tok framtida på forskudd og den så sabla bra ut.

Man vet hva man har, men ikke hva man kan miste.

Livet, sa han, var det vanskeligste han hadde vært med på

Men ingen kan hjelpe meg helt ut, uten at jeg vil det selv.

At folk først går klissvåte ut på badegulvet for å tørke seg, er for meg en gåte. Det er jo mye varmere og tryggere inne i dampen der inne, og dessuten unngår man at det blir så vått på gulvet. Det er så mye jeg ikke forstår.

#1 Man skal alltid respektere hverandres tacovaner.
I taco er ingenting feil. Noen liker skjell, andre liker lefser. Noen blander alt til en salat, mens andre bruker to tubs oppi hverandre. Alt tilbehør er tillatt, og jeg har selv akseptert både rosiner, druer, majones og Thousand Island-dressing på tacobordet i mitt eget hjem. Selv om du ikke kan fordra mais, er ikke din venns taco feil bare fordi den inneholder mais. Det er ikke lov å bli sur i taco. Taco er alt, og alle har forskjellige preferanser innen tacogrenen. Grensen går imidlertid ved ketchup.

"På toppen av det hele, har jeg nettopp fått meg kjæreste, som til min store sorg og glede også liker leverpostei med rødbeter. Uten karvefrø. Tror jeg. Siden det er jeg som er den mer erfarne i faget, er det naturlig at jeg smører hans brødskiver også. Egentlig mest fordi jeg insisterer, da. Innerst inne tror jeg ikke han ville kommet til å fjerne karvefrøene hvis det var opp til ham, men det betyr ikke at han ikke synes det er irriterende, han også.

Jeg holder oppriktig talt ikke ut tanken på at jeg kanskje blir stående i totalt 180 timer det kommende året og pirke karvefrø ved kjøkkenbenken. Dere må redde meg."

Jeg tror ikke det er nødvendig å fortelle folk hvordan de ser ut.

En mann må få lov til å sitte på en stein så lenge han vil

Ingen blir våtere i regnet enn jeg.

Jeg tenkte på alt vi ikke vet om hverandre, alle misforståelsene, alt vi ikke ser, at det er alt dette som avgjør våre liv.

Jeg åpna vinduet og fikk byen midt i fleisen, så over alle hustakene, lurte på hvor mange ensomme mennesker det fantes der, hvor mange gærne, skeive, dumme, forvirra, forbanna mennesker som levde i den kokende byen.

We accept the love we think we deserve.