Hilde I. Hermansen Frankum
Kuntas skygge
fortellinger fra Tsjetsjenia
av Musa Mutaev (forfatter) og Alf B. Glad (gjendikter).
Communicatio forl. 2007 Innbundet
Kjøp boken hos
Hilde I. Hermansen Frankums eksemplar av Kuntas skygge - fortellinger fra Tsjetsjenia
Lesetilstand
Skal lese denneHylle
Politikk og samfunnLesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Fortellingene i denne boka presenterer en dyster tsjetsjensk virkelighet. Krig og lidelse er et gjennomgående tema, men fortellingene inneholder også skildringer av menneskelig varme, kjærlighet og savn.
Omtale fra forlaget
Et kort, kynisk og ondskapsfullt blikk fra den russiske soldaten på kontrollposten. Det var klart hva som ville skje med meg. Der pirket han med lillefingerneglen og rev bildet mitt ut av passet. Det gjør de alltid når de vil at et menneske skal bli borte. Bildet hang fast i neglen til soldaten. Det ga seg ikke så lett. Det ville leve. Soldaten hadde en lang negl på lillefingeren. De lar den vokse ut med dette for øye, og etterpå skryter de for hverandre av hvor mange tsjetsjenere de har sendt til helvete. - Her, kamerat kaptein, er et pass uten bilde. - Det må vi sjekke. De stilte meg mot veggen, ga meg ordre om å strekke hendene i været. Soldaten holdt fortsatt passet mitt uten bilde. Han lot være å se på meg. Arrogant, som om jeg ikke lenger eksisterte. Folk i bussen jeg reiste med, så medfølende på meg, men ingen av dem var i stand til å hjelpe. Det beste jeg kunne håpe på var at noen kjente meg igjen og ville fortelle slektningene mine at jeg var blitt pågrepet her. Soldatene førte meg bak hjørnet på kontrollposten; nå kunne de andre i bussen ikke lenger se meg fra veien, heller ikke passasjerene i biler som passerte. Nå var jeg virkelig sporløst forsvunnet. Det er en dyster tsjetsjensk virkelighet Musa Mutaev presenterer for oss i denne samlingen fortellinger. Krig og lidelse er et gjennomgående tema, slik det også er i det tsjetsjenske folkets historie. Men her er også rom for skildring av menneskelig varme, kjærlighet og savn, alt fortalt med en forfatterstemme preget av den tsjetsjenske kultur den er sprunget ut av. Musa Mutaev (f. 1956) levde sitt første år i Frunze i Kirgistan, dit familien ble deportert under Stalin-tiden. I 1957 vendte familien tilbake til Argon i Tsjetsjenia, der Mutaev vokste opp. Han ble utdannet som lærer, og var virksom i yrket i åtte år. Han var også viseredaktør i kunst- og litteraturmagasinet "Orga" i Grozny. Han debuterte som forfatter i hjemlandet med fortellingen "Ulv", i en samling som het "Solformørkelse". Tidligere hadde han skrevet ulike små fortellinger som kom på trykk i tsjetsjenske magasiner. Musa Mutaev kom til Trondheim som fribyforfatter i 2004. Selv om perioden som fribyforfatter nå er over, har han bestemt seg for å leve og skrive videre med base i Trondheim. Han er leder for Tsjetsjenske PEN i eksil.
Bokdetaljer
Forlag Communicatio forl.
Utgivelsesår 2007
Format Innbundet
ISBN13 9788292400289
EAN 9788292400289
Omtalt sted Tsjetsjenia
Språk Bokmål
Sider 158
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 1 3 0 0 0Bokomtaler
”Kuntas skygge” utkom i 2007, og inneholder 13 fortellinger fra Tsjetsjenia. Det er på ingen måte lystige historier som fortelles. Flere av dem inneholder beskrivelser av de mest grusomme torturhandlinger og overgrep begått av russere mot tsjetsjenere. Ja, så grusomme var enkelte av beskrivelsene at jeg noen ganger hadde problemer med å lese videre. For når man først begynner å se bildene av det som beskrives foran seg og at på til skjønner at dette ikke er fri diktning, men er basert på virkelige hendelser, da skjønner man at det faktisk ikke finnes grenser for menneskenes ondskap under gitte omstendigheter.
Den av novellene som gjorde størst inntrykk på meg var utvilsomt ”Får jeg lov til å krype nærmere?”. Etter at jeg-personen har gjennomgått tortur og ved et slumpetreff slipper fri før han dør av alle skadene han har blitt påført, får han omsider sjanse til å ta hevn over forhørslederen som forårsaket så mye lidelse for ham og andre medfanger. Men så står han foran denne mannen, og så kan han ikke ta hevn likevel.
*”Hva skulle jeg gjøre? Hva? Jeg skjønte at det beste for meg var ikke å bli like grusom som ham, som dem. Jeg fordømte forhørslederen som hadde krenket lov og rett, ikke av hevnfølelse, men med en overbevisning om at hevnen alltid kommer til den som grusomt krenker livet til et annen menneske.
Jeg gikk. De lå ved bordet som svin. Jeg tilga dem ikke, men jeg klarte ikke å handle slik som de gjorde mot mitt folk. Jeg angret ikke. Kanskje jeg til og med var stolt over at jeg lot denne bøddelen bli pint og plaget resten av sitt liv.”*
I novellen ”Hundegrøt” beskrives inngående hva sult gjør med mennesker. Hvor langt et menneske er villig til å synke bare for en skarve matbits skyld når sulten har gnagd lenge nok i tarmene. I en såkalt ”hungerleir” anbringes tsjetsjenske fanger utelukkende ut fra den hensikt at de skal dø en langsom og pinefull sultedød. Til slutt er selv maten hundene får fristende.
Den tsjetsjenske forfatteren Musa Mutaev debuterte med denne novellesamlingen. Han har selv en fortid som torturert fange, og dersom det ikke hadde lyktes ham å komme til Norge, ville han vel neppe ha vært i live i dag.
Det var en meget sterk opplevelse å lese disse novellene. Det eneste jeg har lest av historier fra Tsjetsjenia tidligere, er det Åsne Seierstad som har stått for (jf. hennes bok ”De krenkede”). Det spesielle med denne novellesamlingen er at den er skrevet av et menneske som har opplevd russernes overgrep mens han selv bodde i Tsjetsjenia. Det gir historiene et ekstra skjær av autentisk virkelighet. En brutal sådan …
Jeg har lyst til å avslutte med et sitat fra novellen ”Kuntas skygge” - til ettertanke:
”Den mette og likeglade verden har latt oss i stikken , og både byen og vi er blitt forvandlet til evige skygger av fortid og fremtid. Våre sjeler roper om ulykken som nærmer seg, men verden hører ikke, fordi den ubarmhjertig har forvandlet oss til skygger.”
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Det onde forblir aldri ustraffet. Mennesker som har hjertet fylt av hat, er dømt til ulykker i begge verdener.
... det sies at det er tre former for død. Den første er fattigdom. Den andre er alderdom. Den tredje er den egentlige død. Hvilken av disse kan vår død sammenlignes med? Jeg vet ikke. Gud ser det bedre. Men jeg dør av sult, sa Sjepa med bøyd hode og fortrakk sine opphovnede lepper til et smil. Den kalde snøstormen grep fatt i de triste ordene og førte dem av sted.
Nå lever vi uten nåtid og fremtid. Vi trodde hele tiden at Kunta skulle komme tilbake, men han kom ikke. De døde kommer nå tilbake til oss bare i drømmer. Vi har ingenting. Vi har hverken hus eller gate, hverken by eller fedreland.
Den mette og likeglade verden har latt oss i stikken, og både byen og vi er blitt forvandlet til evige skygger av fortid og fremtid. Våre sjeler roper om ulykken som nærmer seg, men verden hører ikke, fordi den ubarmhjertig har forvandlet oss til skygger.
... trenger et menneske som er fratatt muligheten til å leve fritt, gull og rikdom? Nei! En fredløs som skjuler seg for forfølgerne, vet godt hva fred er verdt, kjenner betydningen av den, og den ulykkelige skjebnen til den som er fratatt et fredelig liv. Mot ligger ikke i krangel. Mot ligger i evnen til å forsones!
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Andre utgaver
-
1.
