"Som dine dager er - roman" av Anne Karin Elstad

Boksamling

Last opp et omslagsbilde
Se omslagsbilder (5)

Som dine dager er

roman

av Anne Karin Elstad (forfatter).

Aschehoug 2003 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.74 (137 terningkast.)

939 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Hege Hammervolds eksemplar av Som dine dager er - roman

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Romaner

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Ingen omtale

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Elstads forrige roman, "Julie" (1993), handlet om Julie som ungdom. Nå er hun gift og sitter som gårdkone med ektemannen Jørgen på Storvik, farsgården hans. Både Julie og ekteskapet må tåle mange belastninger, ikke minst på grunn av kraftige rivninger med de steile og egenmektige svigerforeldrene, som vegrer seg for å føre gården over på Jørgen. Handlingen er lagt til slutten av 1920-tallet og begynnelsen av 1930-tallet, en tid preget av politiske brytninger, arbeidsløshet og sosial uro. Fortsetter i Lenker.

Omtale fra forlaget

Bokdetaljer

Forlag Aschehoug

Utgivelsesår 2003

Format Heftet

ISBN13 9788203186820

EAN 9788203186820

Serie Julie (2)

Genre Historisk litteratur

Omtalt tid 1918-1939

Omtalt sted Møre og Romsdal

Språk Bokmål

Sider 288

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

19 74 36 5 3 0

Bokomtaler

Rosa99 om Som dine dager er av Anne Karin Elstad:

17:14, 23. november 2011* Kommentarer: 9

Som dine dager ere, skal din styrke være

"Som dine dager er" er andre bok i en serie bestående av i alt fire bøker om Julie. "Julie" var første bok i serien, og der ble vi kjent med ungjenta Julie, som var full av forventninger og drømmer om fremtiden.

I "Som dine dager er" følger vi Julie, som nå er gift med Jørgen, har fått to barn - guttene Christer og Jostein - og bor på gården Storvik i Romsdalen. Handlingen i denne boka foregår i slutten av 1920-årene og begynnelsen av 1930-årene. Jørgen har lovet Julie at alt skal bli så bra - bare han får overta slektsgården etter foreldrene, og det er dette som holder det unge og forelskede paret oppe i en ellers svært vanskelig tid. For ikke bare er svigermoren stri - det er sannelig Jørgens far også.

Årene går, og Julie blir vitne til hvordan mannen hennes holdes nede og ydmykes av foreldrene hans. Selv om de bor på en storgård med et godt ry gjennom generasjoner, er de nærmest som tjenestefolk å regne, der de må tigge om den minste lille krone de trenger til forskjellige ting. Svigerfaren deler ikke ut penger i tide og utide, det er sikkert. Når Julie trenger noen nye klær eller å komme seg til tannlegen, finner hun det greiest å be sin egen far om økonomisk hjelp. Men selv ikke dette får hun ha for seg selv, siden svigerfaren driver posten på stedet og har full oversikt over alle brev som ankommer. Og de gangene hun mottar økonomisk hjelp fra faren, må hun tåle å få stikk fra svigerfamilien. Sørger de kanskje ikke godt nok for henne? Hva har hun å klage over? Og tror hun at hun har monopol på å ha det vanskelig?

Aller verst er det å se hvordan Jørgen kues av foreldrene. Aldri gir de ham sjansen til å vise hvor ansvarlig han er, og de gangene han bruker opp det han får av allmisser fra dem, som han retterlig har jobbet og slitt for, så blir dette også et "bevis" for at han ikke kan med penger. Den en gang så kjærlige mannen hennes forbitres mer og mer for hvert år som går.

Men om Julie går og vansmekter på Storvik, så er det mange andre som har det atskillig verre enn henne selv. Det er harde økonomiske nedgangstider - ikke bare i Norge, men i hele verden. Den ene finansinstitusjonen etter den andre går over ende, og med dette følger mange personlige tragedier. De som tross alt bor på en gård, har i alle fall tak over hodet og mat å sette på bordet. Verre er det med dem som bor i byen og som har mistet jobbene sine. Som hennes venninne Randi, som opplever at mannen hennes blir arbeidsledig. Og da Julie får vite at hennes yngre søster Johanne skal gifte seg med hennes barndomsvenn Inge, som nå har blitt prest, stivner noe inne i henne. Glade og vitale Johanne - sammen med den tilstivnede mannen som en gang holdt på å ødelegge henne? Hvordan skal det gå med Johanne? Men søsteren er så forelsket og naiv at hun aldri ville ha tatt i mot noe råd fra Julie. Dessuten er foreldrene fra seg av stolthet. Tenk at de skal få en prest som svigersønn!

Nok en gang slås jeg i bakken av Anne Karin Elstads evne til å fortelle! Uten at historien noen gang glir over i det sentimentale, var det smertelig å høre om Julies videre skjebne, bli vitne til hvordan drøm etter drøm knuses ... Og det til tross for at Julies skjebne faktisk må ha vært betydelig bedre enn det som ble de fleste av hennes medsøstre til del på den tiden, gift som hun var med en mann hun elsket og som elsket henne, og som behandlet henne som en likeverdig partner. Hadde det ikke vært for svigerforeldrene som gjennom sin strihet og manglende vilje til å føre gården over på odelsgutten, og som dermed gjorde den en gang så stolte sønnen sin om til en fjott, hvis steilhet etter hvert overskygget alle tilløp til klarsyn og fornuft når dette kunne trenges, kunne de kanskje fått til noe helt unikt dem i mellom. Men slik skal det dessverre ikke gå ... Denne striheten hos svigerforeldrene som også direkte har forårsaket at datteren deres blir gående ugift i år etter år, fordi de nektet henne å få ham hun en gang elsket ... Bibelordene som er hentet fra 5. mosebok kapittel 33 vers 25 blir det som gjør at Julie holder ut - "og som dine dager ere, skal din styrke være ... " Her blir det terningkast fem! Og jeg må stålsette meg for ikke å kaste meg over tredje bok i serien - "Lenker" - nå med det samme ...

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Eivind Vaksvik siterer Som dine dager er av Anne Karin Elstad (side 28)

22:10, 27. januar 2015 2 har det som favoritt.

Noe som skiller bygda fra byen, er at det er mer gjennomsiktig her. Alle kjenner til forholdene rundt om i hjemmene, og det finnes alltid noen som kan stille opp hvis de får rede på at en familie lever i den nakne nød. Men her, som ellers, har folk den stoltheten at de vil greie seg så langt det går, og fattigkassen, som de kaller det, er den største skam som kan ramme en familie.

Godt sagt! (5) Varsle Svar