Jeg lever ikke lenger selv

av (forfatter).

Flamme forlag 2019 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.57 (7 terningkast.)

16 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Hans Eskil Vigdels eksemplar av Jeg lever ikke lenger selv

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Ingen hylle

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Min omtale

Se min omtale

Omtale fra forlaget

Koden på bankkortet til femten år gamle Kristine er 6220. Tallene representerer vers 20 i Galaterbrevets andre kapittel i Det nye testamente. «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg», skriver apostelen Paulus. Det er en ordlyd hun tar helt bokstavelig. Tjue år senere står journalist og musiker Kristine Hovda på stranden ved Ogna, der hun ble døpt som tenåring, og lurer på om hun i det hele tatt kan bruke noe av det hun en gang lærte om Gud. Eller om hun må lære seg å leve selv.

Bokdetaljer

Forlag Flamme forlag

Utgivelsesår 2019

Format Heftet

ISBN13 9788282883436

EAN 9788282883436

Serie (390)

Genre Biografisk litteratur

Omtalt person Kristine Hovda

Språk Bokmål

Sider 236

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

0 6 0 0 1 0

Bokomtaler

Jeg har nettopp fullført Kristine Hovdas bok, Jeg lever ikke lenger selv, og jeg elsket den. Det var stas å gå inn på Norli i Universitetsgata og spørre etter den ferske boken. Boken hadde ikke nådd lenger enn en tralle nær inngangen.

Hadde jeg hatt mulighet, skulle jeg slukt boken i ett eneste stort jafs, men det tillot ikke voksenlivets mange plikter. Allikevel tror jeg ikke jeg har lest en bok så kjapt før. Jeg er en som normalt leser sakte, som må legge teksten bort og fordøye, dagdrømme litt. Men denne boken var liksom skrevet til meg, akkurat nå, selv om jeg er han, og forfatteren hun. Selv om jeg er diakon og forfatteren journalist.

Tittelen på boken, Jeg lever ikke lenger selv, er hentet fra Galaterbrevet kapittel 2 vers 20, og er dessverre blitt brukt som maktmiddel for å begrense mennesker. Jeg prøvde selv å skrive om verset i min egen bok, Ingen introverte i himmelen, men jeg syns ikke jeg fikk det til, og avsnittet ble slettet fra manus. Derimot syns jeg Kristine klarer dette på en utmerket måte.

I boken møter du blant annet Espen og Stephan, men det er Kristine selv som er hovedpersonen. Eller Kristus Hovda, som hun ble kalt.

Jeg er sikker på at du kan kjenne deg igjen i mye av det Kristine skriver, men de fleste av oss er verken modige nok eller kompetente nok til å fortelle om det indre livets kamper like godt som hun klarer det i denne boken. Derfor bør vi lese og lære. Kristine har gått fem år i psykoterapi, og jeg er overbevist om at hun ikke kunne skrevet denne boken uten terapi, så godt som hun setter ord på opplevelser og følelser. Hun trenger forbi klisjeene og frasene: hun utvider formene, bøyer på dem, og fyller dem med innholdet til en som har kjempet med Gud, mennesker, og sine indre demoner. Som mistet lysten på livet, og fant den igjen. Som skriver sanger om det hun opplever. Kristine har gjort den harde jobben med det indre livet, og gjort det enkelt for oss lesere.

Vi kan lese, kjenne oss igjen, bli berørt og kanskje bli befridd fra noe av vår egen skam og plageånder. Boken kan hjelpe lesere til å bli myndiggjort, og til å myndiggjøre andre, og til å ta seg selv på alvor.

Det er stor sannsynlighet for at du kommer til å lese om deg selv i boken, at noen av Kristines kamper er eller har vært dine egne kamper. At din egen historie vil innhente deg, når du leser Kristines historie. Derfor er ikke denne boken for pyser, men for mennesker som tør å møte angsten. Jeg lever ikke lenger selv er en bok for de som har kjempet og overlevd, de som ikke aksepterer å bli tråkket på, de som reiser seg til et liv i selvrespekt og verdighet. For mennesker som tar ansvar for sitt eget liv, men ikke for hele verden. Og jeg tror at boken kan gi mot til å ta imot hjelp og gi hjelp til andre.

Forfatteren gir seg selv og leseren mer plass til å puste, til å ikke ha alle svarene. Til å være underveis i livet og erkjenne at det ikke er alt en klarer å bære selv eller forstå, at livet er ikke en ligning som må gå opp. Stoppe å gruble nå, livet skal leves, ikke grubles ihjel. Livet kan bli et ensomt ork, og en trenger hverandre. Trenger fellesskapet, trenger hjelp. Det koster å skape åpenhet i eget liv og skrive om det til andre, men i lengden svarer det seg å vise ansikt og gi skammen et navn. For når skammen får et navn, kan den bli avslørt og vasket bort.

En trettenåring skal slippe religiøse grublerier. En trettenåring skal få oppleve trygghet og kjærlighet, og slippe å bære verdens synder, slik Kristine gjorde.

I religionspsykologien har jeg lært at religion både kan virke helsefremmende og gjøre syk. Kristine har opplevd begge deler. At tro gir livet mening og glede, men også at troen kan gjøre livet uutholdelig.

Jeg kjenner flere av miljøene og personene som omtales i boken, og noe av Kristines angst har vært min egen. Akkurat nå tenker jeg at hun er den modigste personen jeg vet om. Det er enormt krevende å skrive såpass utleverende om eget liv. Det er så utrolig mange hensyn å ta. Jeg er så glad for at historiene i boken ble så detaljerte som de ble. Og jeg syns hun forteller på en elegant måte og fremstår troverdig og grundig. Det er hele tiden en avveining hva som er for privat å dele med offentligheten. Det krever mye arbeid, og etter mitt skjønn mestrer Kristine dette bra.

God lesning, og befinner du deg i Oslo må du få med deg slippfesten den 27. mai.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

For en modig bok Kristine Hovda har skrevet! Om tro og tvil. Om å ønske å frelse verden, og føle et så dypt ansvar at det fører til angst. En ungdomstid viet pinsemenigheter, Jesus revolution, misjonsturer. For så å ønske å bryte med alt. Finner hun en måte å tro på som det går an å leve med? Gleder meg til hun kommer til kapittelfestivalen på Sølvberget

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Jeg kneler når de kneler, lener hodet i gulvet og skjønner absolutt ingenting av det som blir sagt på arabisk, men jeg ber til den gud jeg kjenner og håper at bønnen min når fram. Håper at Gud ikke blir fornærmet av at jeg ber i en moské, med muslimer.
Og så kjenner jeg nærværet. Det er så sterkt. Det prikker bak øynene og trykker i brystet og bruser i hodebunnen og kriblerhelt ut til fingertuppene. Gud er her også. Her også er Gud. Er det den samme guden? Er det bare det at Gud er overalt? Jeg vet ikke. Jeg blir først litt redd, og så blir jeg rolig.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Hvorfor skal du gjøre det slutt med Gud, spør hun.
Kanskje dere bare trenger å ta en skikkelig prat.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Du vil kanskje også like

  • "Du sier, jeg sier" av Kaia Dahle Nyhus
  • "Hold heisen - noveller" av Nora Lindblad
  • "Snart er dette lenge siden - noveller" av Viktoria Lindberg
  • "Kjære pappa - vi er andre menn no" av Kjartan Brügger Bjånesøy
  • "Jeg klarer det ikke alene" av Kristian Bergquist
  • "Nå solen med en finger - dikt" av Alexander Bertin Øyhovden
  • "Vi bare kjører, så ser vi" av Hilde Stålskjær Osen
  • "Behold meg - prosadikt" av Tora Sanden Døskeland
  • "Når jeg drikker" av Martin Svedman
  • "Velkommen til dyrehagen - roman" av Silje Bekeng-Flemmen
  • "Levepistolen - dikt" av Hege Susanne Bergan
  • "Lukta av klor" av Kaja Kvernbakken
Alle bokanbefalinger for dette verket