2019
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Unggutten Cuéllar blir angrepet av en hund som skader ham. Han må leve gjennom de vanskelige pubertetsårene med sin forkrøplede skjebne. Fortellingen har et kollektivt perspektiv, Cuéllars vennegjeng.
Omtale fra forlaget
En oppvekstfortelling med et dramatisk vendepunkt som blir totalt avgjørende for hovedpersonens videre skjebne.
Det hele starter i et tilsynelatende fredelig miljø i Lima i Peru, der en gjeng skolegutter spiller fotball sammen. En av dem, Cuéllar, er nykommer, en outsider, og kommer seg inn i gjengen gjennom å være sterk, flink og trene mye. En dag slippes en aggressiv hund inn i guttegarderoben. Den går løs på den flinke gutten, som er alene i dusjen, og skader ham på en grusom måte.Etter denne fatale hendelsen får Cuéllar tilnavnet "Pichulita". Som de fleste tilnavn, mister det litt av sin egentlige betydning, men Cuéllar må leve med sin egen, forkrøplete skjebne gjennom vanskelige pubertetsår og gryende voksen alder. En av nobelprisvinnerens tidligste bøker, skrevet i Paris. En kort fortelling der det kollektive perspektivet, som utgjøres av vennegjengen til hovedpersonen, skaper en interessant og uvant fortellerstil. Vargas Llosa sier selv at han tenker seg historien som et kor av stemmer, et kor som leseren lytter til, mer enn han leser en tekst.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788205414907
EAN 9788205414907
Omtalt sted Peru
Språk Bokmål
Sider 79
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det er fort gjort å fortelle hva denne kort-romanen handler om. Unggutten Guéllar vokser opp som en del av en guttegjeng i Lima i Peru, hvor det å hevde seg er ensbetydende med at man er sterk og veltrent og kan hevde seg i idrett. Guttene kommer fra gode hjem og lever relativt ubekymrede liv økonomisk sett.
En dag kommer en diger og mannevond grand danois inn i guttegarderoben mens Cuéllar er alene. Han blir bitt midt mellom bena, og ender opp på sykehus i ukesvis. Uten at vi får vite nøyaktig hvor skadet han er, skjønner vi etter hvert at det må være betydelig. For mens kameratene får kjærester, blir Cuéllar mer og mer en outsider som hevder seg gjennom å drikke, herje villmann med farens bil og ellers være bajas. Hans store interesse er surfing og på bølgene er han helt konge. Der andre ville ha avstått pga. bølgenes størrelse og kraft, der tar Cuéllar utfordringene ...
Jeg leste et sted at det mest oppsiktsvekkende med denne boka er størrelsen, dvs. at den er så liten. Det synes jeg i grunnen ikke er helt rettferdig. Like fullt er den ikke Llosas beste bok. Vanligvis ville jeg kanskje ha tenkt at det ikke er noen tilfeldighet at boka først nå er oversatt til norsk, men jeg tar meg i det. For det er så vanvittig mange bøker som ikke blir oversatt til norsk, uten at dette har det minste å gjøre med kvaliteten. Derimot handler det aller mest om pengekrefter og ikke minst om tilfeldigheter.
Jeg satt igjen med et inntrykk av at Llosa eksperimenterte med språket da han skrev denne kortromanen. Ikke bare er språket veldig ungdommelig, men tegnsettingen er tilsynelatende lemfeldig og litt forvirrende. I begynnelsen forstyrret dette meg i min lesing, men etter hvert vendte jeg meg til det. Det ble som å lete etter meningen i hver setning, fordi disse ikke kunne forstås helt intuitivt. Så selv om romanen bare fyller 80 sider, er dette likevel ikke en lettlest bok. For øvrig synes jeg det er morsomt å lese det som kommer ut av bøker skrevet av Llosa, siden han ikke bare mottok Nobels litteraturpris i 2010, men også er en forfatter jeg setter så stor pris på i utgangspunktet.
Denne gangen blir det bare terningkast fire. Ved den vurderingen er det ikke til å komme forbi at jeg sammenligner denne boka med mye av det andre Llosa har skrevet, og som er på et helt annet nivå.
http://thauke2read.blogspot.no/2013/07/vargas-llosa-valpene.html
Jeg ble ikke fullstendig overbevist av denne korte romanen. Fortellingen er i og for seg god. Utfordringen er å henge med på fortellerstemme. De kan variere flere ganger i samme avsnitt, til og med i samme setning. Jeg skjønner at dette er ment eksperimenterende og sikkert har sin funksjon, sammen med setninger uten stor forbokstav, men det blir litt for på siden av hva jeg kan komme overens med.