2011
Favoritt!
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boka er et essay som forsøker å beskrive vårt forhold til naturen. Hva er natur? Hva er naturlig? Gjennom en rekke småkapitler diskuterer Lund disse spørsmålene, hvis svar vi gjerne tar for gitt. Gjennom et variert temavalg synes forfatteren å ha som siktemål å snu opp ned på våre vante forestillinger om hva som er og hva som ikke er natur.
Omtale fra forlaget
Nytenkende essay som søker å beskrive vårt forhold til det vi - litt høytidsstemte - kaller naturen. Hva er natur? Hva er naturlig? Gjennom en rekke småkapitler diskuterer Lund disse spørsmålene, hvis svar vi gjerne tar for gitt. Gjennom et variert temavalg synes forfatteren å ha som siktemål å snu opp ned på våre vante forestillinger om hva som er - og hva som ikke er - natur. Lund skriver med et stort språklig overskudd, og holder en original, krass og muntlig tone gjennom boken. Hver eneste setning spruter av en sjelden, fandenivoldsk energi. Thure Erik Lund velger nye innfallsvinkler på et av de mest grunnleggende tema som kan tenkes. På en inspirert og flertydig måte utforsker romanforfatteren her også essayet - som erkjennelsesmiddel, som polemisk verktøy og som en annen form for fortelling. Han leverer en tankevekkende, provoserende og humoristisk bok - om naturen. Thure Erik Lund er født i 1959. Han debuterte med romanen Tanger i 1992. Siden har han utgitt flere romaner, i tillegg til denne essaysamlingen. Lund har også blant annet vært skribent i Vinduet, Vagant og Morgenbladet.
Forlag Tiden
Utgivelsesår 2000
Format Innbundet
ISBN13 9788210045226
EAN 9788210045226
Språk Bokmål
Sider 204
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketTidligere var stank og menneskenes eget kroppslige søppel et problem for byene, og på den måten kunne byene sies å være menneskelige, mens byene nå produserer sitt eget søppel, byene bruker bare mennesker til å transportere og omdanne søppelet, raskest mulig. På denne måten kan man si at søppelproblemet er tegn på storbyorganismens egen selvhevdelse, ja i en viss forstand er storbyene til og med mer natur enn menneskene som lever der.
For det kan jo være at disse cellene, eller forskerne, forsøker å fortelle oss mennesker at det ikke er så mange hundreårene igjen før menneskene bare vil være intime deler av en gigantisk og underlig, kanskje skjønn og vakker, livsform, men det kan også være en truende, demonisk og sinnsvak titan overfor alt annet liv på jorden.
Essaysamlingar! I første omgong berre det eg sjølv har lest, kom gjerne med anbefalingar eg klør etter å lese fleire essays..