2013
Forlag Atria/Emily Bestler Books
Utgivelsesår 2013
Format Hardcover
ISBN13 9781439102763
Språk Engelsk
Sider 480
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
The Storyteller
Temaet i denne boka er alvorlig, tungt og vanskelig.
Jodi Picoult tar for seg de alvorlige krigsforbrytelsene fra andre verdenskrig, og gjør det så bra at det gjør fysisk vondt å lese om det.
Hennes måte å skrive om alvorlige temaer på er forbløffende dyptpløyende og variert. Hun er en mester i å skrive om kompliserte forhold. Ingenting er bare svart/hvitt.
Er det mulig å leve videre, få et godt liv, med så ekstremt vonde og traumatiske handlinger og opplevelser som de overlevende fra Auschwitz var utsatt for, og er det mulig at en tidligere krigsforbryter og morder fra fangeleirene er blitt et "nytt og bedre menneske"? Er det mulig å tilgi et slikt menneske noe av det som skjedde i konsentrasjonsleirene?
Jodi Picoults bøker slutter aldri å begeistre meg. Hun skriver fantastisk bra og levende, og jeg liker best å lese bøkene hennes på engelsk.
Hennes hovedpersoner blir så ekte. Hun går inn i personene sine på en så overbevisende måte.
Dette er en meget engasjerende bok som ikke slapp meg så lett etter at den var ferdiglest. Det er tre år siden jeg leste boka, men den sitter i meg fremdeles.
Picoults evne til å fortelle en historie fra mange sider, og å male i gråtoner fremfor sort/hvitt gjør selv historier som burde være klisje og ihjelfortalte til nyanserte og engasjerende. Jeg liker godt det at hun stadig bytter perspektiv, og varierer mellom å kanskje overforklare og forenkle enkelte aspekter mens hun utfordrer leserne i andre. Nåtidshistoriene i The Storyteller er OK og fungerer fint i seg, mens tilbakeblikkene er både tankevekkende og gripende og løfter det hele fra underholdningsroman til noe litt mer. Og gjør at jeg fortsatt er hekta på Picoult og hennes imponerende evne til å skape noe "lettlest med substans".
It's amazing what you can convince yourself of, if you buy into the lie.
If you lived through it, you already know there are no words that will ever come close to describing it.
And if you didn't, you will never understand.
Power isn't doing something terrible to someone who's weaker than you, Reiner. It's having the strength to do something terrible, and choosing not to.
'Morality has nothing to do with religion,' she says, 'You can do the right thing and not believe in God at all.'
Sometimes all it takes to become human again is someone who can see you that way, no matter how you present on the surface.
Drifting in and out of consciousness , I imagined that my mother was here. She wrapped her arms around me and kept me warm. She whispered in my ear: Be a Mensch, Minusa. For the first time I realized what that really meant. As long as you put someone else's welfare in front of your own, it meant you had someone else to live for. Once that was gone, what was the point?
My mother used to say that sometimes if you turn a tragedy over in your hand, you can see a miracle running through it, like fool's gold in the hardens shard of rock. This was certainly true of the deaths in my family - if only because they did not live to see me in this state, to see the world in this state.
Each memory is like a paper flower stowed up a magician's sleeve: invisible one moment and then so substantial and florid the next I cannot imagine how it stayed hidden all this time. And like those paper flowers, once they've been let loose in the world, the memories are impossible to tuck away again.
All writers start with a layer of truth, don't they? If not, their stories would be nothing but spools of cotton candy, a fleeting taste wrapped around nothing but air.
Anything is possible. Even the most terrible beast might one day be a distant memory.*