Velskrevet og underholdene krim for deg som likte feks Gone Girl. Måten handlingen beveger seg mellom nåtid og fortid, og mellom de ulike hovedpersonene fungerer veldig fint. Og selv om avslutningen kanskje ikke er så veldig elegant, så er den allikevel tilfredsstillende. Og jeg vil garantert lese neste bok fra Hawkins.

Dette var "som forventet" fra Picoult. Hun har et gjenkjennelig rammeverk, men det blir allikevel ikke forutsigbart eller kjedelig. Snarere er det engasjerende, tankevekkende og rørende. Hun maler fine skikkelser, språket er lett og lesbart, uten å bli for klisjepreget, og det går greit å følge handlingen selv når man "spretter" mellom ulike personer for hvert kapittel. Jeg lærte en god del nytt, og spennende, om ulv. Og hun tar opp moralske og etiske dilemmaer på en lettfattelig og inkluderende måte. Og, på toppen av det hele så er det underholdende.

En litt annerledes vri i en tradisjonell sjanger, med Ten Norbu som en privatdetektiv med en uvanlig bakgrunn og tankesett. Jeg lot meg sjarmere litt av det spirituelle i karakteren og boken, slik at det hevet boken fra "normalt underholdende" i kraft av både handlng og dialog. Har lyst til å lese neste bok med det samme, og det er alltid et godt tegn!

En annerledes postapokalyptisk verden hvor det veldig nære, praktiske og virkelige flørter med science fiction. Eller. Jeg vet jammen ikke. Men den var mer enn engasjerende nok, og jeg er nysgjerrig på hva Malerman finner på neste gang.

Eenie Meenie var akkurat bra nok til at jeg plukket med meg denne som tredjebok i en 2 for prisen av 3-deal. Og igjen, det er "bra nok" på alle plan - karakterer, handling og språk - uten at jeg helt er overbevist eller overbegeistret. DI Helen Grace er altså en ny, litt stereotyp, sterk kvinnelig rollefigur, og det er jeg alltid åpen for.

Engasjerende, undreholdende og - for meg litt overraskende - universelt interessant. Dunham virker dønn ærlig, uredd, åpen og ekte. Hun skriver godt, og selv om "kapitlene" nok er av varierende interesse avhengig av hvem som leser så var det ingenting som ikke interesserte eller fasinerte på et eller annet vis. Kul dame med mye bra på hjertet!

Interessant konsept, vel gjennomført. Om den ikke helt levde opp til hypen så var det engasjerende nok til at jeg fint hang med fram og tilbake i tid. Og innimellom var det direkte gripende beskrivelser av livet med demens, og livet med ansvar for, og kjærlighet til, en person med demens.

Decker/Lazarus i bedre form enn de siste bøkene, med en handling som engasjerte og ikke så altfor mye fokus på hovedpersonene. Velskrevet og underholdende krim, rett og slett.

Full av interessant info og anekdoter. Perfekt for London-elskere spesielt og anglofile generelt. Rett og slett.

Om Connelly er "best" eller ei spiller ingen rolle, men han skriver fordømt bra, og selv etter så mange bøker er det fortsatt spennende å være med Bosch på jobb. Handlingen er god, karakterene nedtonet men nyanserte. Det som er av "personlig fjas" er balansert slik at det ikke distraherer, men heller gir meg enda mer grunn til å krysse fingrene for at det snart er tid for en oppfølger.

Lettlest og grei ungdomslitteratur. TV-serien startet også, og første episode plukket med seg en del, men på langt nær alle, elementer fra boken på en måte som gjør at jeg nok heller ser dette videre på fjernsyn enn å lese serien. Men det er underholdende altså, og helt sikkert ganske engasjerende for målgruppen.

Et veldig interessant premiss, og Arlidge leverer akkurat såvidt over middels. Boken var lettlest og forholdsvis underholdende, men hovedpersonene er alle litt karikerte og "grove", med en del lettvinte og lett gjenkjennelige løsninger. Dette trekker ned, og jeg var litt redd for at avslutningen skulle bli plump og skuffende. Men heldigvis ble den ikke det, foruten at hovedpersonen - detektiv Helen Grace - ble overforklart til det litt kjedsommelige. En litt svak firer, men jeg sjekker nok ut neste bok i serien også, før jeg evt forkaster den.

Hornby skriver, som alltid, engasjerende og underholdende. Han skaper mangesidede karakterer med dybde og "ektehet", karakterer man bryr seg om. Her får man både en liten tidsreise, interessante innblikk i den kreative prosessen rundt TV-innspillingen som er kjernen i historien og til og med en liten dæsj feminisme. Det er ikke "le høyt"-morsomt, men fiffig språk løfter det hele og gir snert uten å bli flåsete.

Velskrevet og underholdende, uten å kreve noe som helst tilbake. For Decker/Lazarus-fans er dette en vinner, og mest sannsynlig en grei bok for de uinnvidde også siden "mysteriet" står på egne ben med nye karakterer involvert.

Fin underholdning i tråd med de tidligere bøkene. Kjenner kanskje litt på at det blir litt "enkelt" og lett gjennomskuelig til tider, og at jeg ikke er så engasjert i de ulike karakterene. Men jeg er fortsatt nysjgerrig på hvordan det går, sånn alt i alt...

Lever opp til hypen. I tillegg til å være til tider eksepsjonelt underholdende er den smart, informativ og smekkfull av tanker og sitater jeg skulle ønske at var mine. Takket være Moran føler jeg meg litt smartere. Og sitatene har jeg i hvert fall tilgjengelig for å dele, i hytt og gevær, med alle som ikke forstår at feminisme er å være for mennesker, ikke for eller mot et bestemt kjønn. Alt i alt er den essensiell lesning for alle, spesielt kvinner, og kanskje spesielt unge kvinner som trenger litt ekstra ballast.

Lehane leverer. Igjen. Karakterer med dybde, informativt og interessant innblikk i en historisk epoke såvel som en "god gammeldags" spennende historie. Det er en gjennomgående kvalitet i arbeidet hans som løfter det over snittet, men det er fortsatt "bare" ujålete underholdning som engasjerer.

Ærlig, velskrevet, lettlest og "lett fordøyelig" om et komplekst problem. Dagbokformen passet meg godt, og Myhre klarer å balansere mellom å være veldig åpen og personlig, og allikevel ha en slags distanse som gjør at det ikke føles ufint og påtrengende å lese refleksjonene. Vil tro at dette er særdeles nyttig lesning for dem som sliter med spiseforstyrrelser, og/eller depresjon. Samt for dem som forholder seg til personer med lignende problemer. Uten at det på noe måte er en "løsning" eller fasit involvert.

Denne kom varmt anbefalt, og nettopp derfor ventet og ventet og ventet jeg på at det skulle skje NOE. Helt til siste kapittel. Noe som kunne sette det hele litt på hodet og få meg til å tenke "åh, DEN så jeg ikke komme". Men det gjorde det altså ikke, og jeg synes rett og slett ikke det var verken underholdende eller godt nok skrevet til at jeg kan tilgi en heller platt handling.

Dette var en lekker liten sak. Kjøpte den hovedsaklig basert på all hypen TV-serien True Detectives har fått, og - naturligvis - fordi det lille jeg leste i bokhandelen tiltalte meg. Dette var skittent og vondt, men allikevel engasjerende og nesten litt vakkert. Det går litt fram og tilbake i tid, og innimellom er det kanskje bittelitt vanskelig å henge med. Og når alt kommer til alt er det kanskje ikke allverdens "handling" heller. Men det er lenge mellom hver gang jeg må legge bort en bok fordi jeg ikke vil grine på bussen...