Bokelskere.no

Jeg tror forklaringen er at de bøkene du gir terningkast 6 blir lagt til favoritter selv om du putter boken i f.eks. boksen som du har kalt Harry Hole :)
Så jeg tror ikke du har rotet det til.
Under favoritter finnes derfor bøker man har plassert der, samt bøker med terningkast 6.

Det denne lille boka mangler i tykkelse, tar den rikelig igjen på mange andre plan. Her forteller forfatteren om sitt forhold til faren, afrikaneren, som han traff for første gang som åtteåring i Nigeria i 1948. Faren var lege i Afrika, og andre verdenskrig gjorde det umulig for familien å gjenforenes i de årene krigen varte. Kun to år av sin barndom tilbrakte forfatteren i Afrika, men disse to årene skulle prege mer av hans liv og forfatterskap enn resten av barndommen til sammen.

Ikke bare beskriver forfatteren sin far, men han beskriver også Afrika slik han opplevde dette. Og det er et Afrika så totalt annerledes det vi ellers er vant til å lese om når hvite afrikanere forteller sine historier fra dette kontinentet. Det er nemlig en historie der rasisme og hersker-tjener-betraktninger er totalt fraværende. I stedet formidles en stor kjærlighet til landet og de ulike folkeslagene, og til alt som Afrika har så alt for mye av; heten, insektene, tropesykdommene, alle farene ...

Det er med undring den lille åtteåringen betrakter sin far. Den strenge faren som ikke tåler at barn høres, som ikke tolererer at de svarer ham, som anlegger en beinhard kadaverdisiplin i guttenes oppdragelse. Var han slik fra før av, eller var det Afrika som gjorde ham slik? undrer forfatteren - og heller vel mest til det første. Og så undres han på hva som er forbindelsen mellom ham og den ukjente faren.

"Hvert menneske er summen av en far og en mor. Man kan la være å anerkjenne dem, la være å elske dem, man kan tvile på dem. Men de er der, med sine ansikter, holdninger, manerer og manier, illusjoner og håp, formen på hender og tær, fargen på øyne og hår, måten å snakke på, sine tanker, sannsynligvis også med hvor gamle de var da de døde. Alt dette har gått over i oss."

Helt avslutningsvis har jeg lyst til å sitere noe fra boka:

"Noe er blitt gitt meg, og noe er blitt tatt fra meg igjen. Det absolutt fraværende i min barndom er å ha hatt en far, å ha vokst opp med ham i et varmt familiehjem. Jeg vet at jeg har savnet det, uten sorg, uten noen spesielle illusjoner. Når en mann dag etter dag ser lyset skifte i ansiktet til kvinnen han elsker, når han vokter på hvert stjålne glimt i sitt barns øyne. Alt det ingen portretter eller fotografier noensinne kan fange. Men jeg husker alt jeg fikk da jeg kom til Afrika for første gang: En frihet så intens at den brente meg, beruset meg, som jeg nøt inntil det smertefulle. Det handler ikke om smak for det fremmedartede; barn har absolutt ikke noe forhold til denne lasten ..."

Sårheten og savnet etter en far med mer varme i seg er tidvis påtrengende, og svært, svært vakkert beskrevet. For meg er det overhode ingen gåte at denne forfatteren fikk Nobels litteraturpris i 2008! Jeg benytter samtidig anledningen til å anbefale hans bok "Gullfisken". "Afrikaneren" er en liten perle av en bok!

Terningkast fem fra meg - en meget sterk sådan!

Dette var ikke lett. Siden du er fra Sør-Trøndelag, tenkte jeg umiddelbart på Falkberget - hans levende person- og miljøskildringer. Den fjerde nattevakt og Christianus Sextus anbefaler jeg. Men så ser jeg at du kun har lest Ann-Margitt; ikke har den som favoritt og ikke har gitt den terningkast.

På ønskelisten din har du Tysktime av Sigfried Lenz. Den anbefaler jeg på det varmeste. Innsiktsfull. Det samme gjelder Lenz' nyeste bok, Ett minutts stillhet, en gripende fortelling om kjærligheten mellom en 18-år gammel skolegutt og hans lærerinne, skrevet med innlevelse og troverdighet av en forfatter i 80-årene. Ett minutts stillhet henspiller, som du sikker skjønner, på en begravelsesseremoni.

La meg høre om du velger noen av disse :-)

Flotte tips, takk for det! An-Magritt likte jeg veldig godt, og jeg har lest de andre du nevner av Falkberget også uten at jeg har kommet så langt at jeg har fått lagt dem inn. Det er faktisk så lenge siden de ble lest at jeg ikke husker så mye fra dem annet enn at jeg syntes det var bra bøker. Det er derfor jeg stort sett legger inn terningkast bare på bøker som jeg har lest ganske nylig. Kanskje på tide med en ny gjennomlesning? Tysktime rykker iallfall nå opp i lesebunken etter din anbefaling :O))

Man har en tilmålt tid til lesing uten å vite mengden tid. For å holde seg til norsk (oversatt) så er utvalget enormt. Jeg har forskjellige kriterier før jeg starter på en ny bok, vel vitende om at det går på bekostning av en annen. Jeg har truffet ganske bra på mine kriterier noe som gjenspeiler seg på gjennomgående høye terningkast. Vi er så forskjellige også fra den ene som anmelder 1 til hun som anmelder 6 på samme bok.

Er det noen forslag til kriterier for siling som passer ulikheten og den enkelte? Et par av mange kriterier jeg har, er at den skal være en favorittbok av minst en kvinne og en mann. Den skal ha topp omtale av ukjente personer i flere medier (nettsted). Den skal omtales verbalt av minst en som “en av de beste bøker jeg har lest" av venner, jobbkolleger, ute osv. (jeg pleier å spørre).

Til tross for mine kriterier er listen lang på bøker som jeg ønskes å lese. Er det noen forslag eller kanskje det rett og slett blir for vanskelig med å konstruere den perfekte “sil”.

Målet er å ha lest kremen ...og den er jo så mangfoldig. Viggo

Jeg er tildels enig med deg, men likevel vil jeg gi den noe høyere terningkast når jeg har lest den helt ferdig. Jeg undret meg litt over det enkle språket som gjør hele historien litt "fattig" synes jeg. Først skyldte jeg på oversetteren. Etterhvert kom jeg fram til at det likevel måtte være forfatteren som hadde lagt seg til en slik skrivestil.

Jeg fant også flere av karakterene i boka lite troverdige og da spesielt de kvinnelige og tenkte at det kanskje var fordi boka var skrevet av en mann ! Ja, i det hele tatt forundret jeg meg over mye i denne boka, og det kanskje fordi den har fått så mange gode terningkast . Jeg tror det skyldes at de fleste som synes en bok er dårlig lar være å sette terningkast. Det resulterer egentlig i feil gjennomsnittskarakter.

Jeg liker også historiske romaner og vil nok bare av den grunn gi denne boka terningkast 3 eller 4. Jeg sammenligner historien litt med Isabel Allendens "Øya under havet" som jeg leste for ikke lenge siden og da faller "Noen kjenner mitt navn" helt igjennom synes jeg.

Ellers har jeg lest en del og sett filmer om slaveriet, og det er kanskje ut i fra dette jeg setter litt høyere krav til forfatteren. Jeg vet ikke helt sikkert.

Likevel er jeg glad andre liker boka, da historiske romaner alltid er givende på en eller annen måte for personer som leser dem. :-) Jeg personlig ble inspirert til å ta fram igjen boka " Begrav lenkene, kampen mot slaveriet" som jeg nå har liggende her ved siden av meg . :-))

Ser filmen fikk terningkast 5 av dagens anmelder, jeg ga romanen det samme. Jeg hektet på anmeldelsen på slutten av blogg-innlegget mitt for lenge siden. Dere må bare kommentere der om dere har synspunkter på romanen

Veldig vanskelig å sette terningkast. Noe i boka er for nært. Noe for fjernt. Og slik tror jeg det også er tenkt fra forfatterens side. Bl. a. med en autentisk dialektbruk som forener og splitter ...

Sånn må det kanskje være i en skildring fra et samfunn hvor "Innafær" betyr "utenfor" ... hvis man tolker litt ;-)

Boka fortjener absolutt å bli lest. Den handler om oss.

Bokas jeg-person, som til forveksling er lik forfatteren, har med sin oppvekst i Peru inngående kjennskap til Amazonas indianerstammer. Blant disse er det spesielt en indianerstamme som skiller seg ut, og dette er machiguengaene. Denne stammen er nomader. I likhet med de fleste indianere i Amazonas, står også de i fare for å bli utnyttet av hvite inntrengere, som vil tvinge dem inn i slavelignende forhold.

Jeg-personen har reist til Firenze for å studere. Men i stedet for å komme seg bort fra problemene i hjemlandet, er noe av det første han snubler over en fotoutstilling med helt unike bilder av medlemmer av machiguenga-stammen. Spesielt er det ett bilde som gjør sterkt inntrykk, og som i slutten av boka er beskrevet slik:

"Jeg er sikker på at fotografiet portretterer en av machiguenga´enes snakkere. Det er det eneste jeg overhodet ikke er i tvil om. Den mannen som står og legger i vei for de henførte tilhørerne - hvem kunne det være, om ikke den personen som fra urgammel tid har til oppgave å pirre nysgjerrigheten, fantasien, hukommelsen, trangen til drøm og løgn, i machiguenga-folket?"

Snakkerne er omspunnet med mystikk, og det er naturstridig at vedkommende i det hele tatt har vært villig til å stille opp til fotografering. For jeg-personen er det maktpåliggende å finne ut hvem snakkerne er, og kanskje særlig om hvor det egentlig ble av studiekameraten Saul Zuratas, som var sønn av en jøde og en indiansk kvinne fra Andesfjellene, og hvis ansikt var dekket av en skjemmende føflekk.

Jeg opplevde denne boka som ganske tung å komme gjennom, til tross for at det på ingen måte er snakk om en murstein. Antakelig krevde boka noe bakgrunnskunnskap om indianerstammene i Amazonas for å gi fullt utbytte. Flere ganger var jeg nær ved å avbryte lesingen, men heldigvis fortsatte jeg. For boka tok seg betydelig opp på slutten! Like fullt vil jeg hevde at dette ikke er blant Llosas beste bøker. Til det er den altfor spesiell og temmelig sær, selv om temaet kulturkonflikter jo burde interessere de fleste. Llosa skriver som vanlig bra, selv om denne boka bærer mer preg av å være en slags dokumentar enn et litterært verk. Han er svært kunnskapsrik og det som gjorde at jeg tross alt leste boka ut, var hans engasjement for å verne Perus truede urbefolkning. Jeg synes boka fortjener terningkast fire.

Ganske underholdende bok med mange spenningsmomenter, men realistisk er den jo definitivt ikke! Men det er vel heller ikke meningen. Jeg er litt usikker på hvilken sjanger jeg skal putte den i. Det må vel bli fantasi. Jeg synes Egeland har et lett drivende språk. Selvom jeg ikke synes det er hans beste bok gir jeg den allikevel terningkast 5.