Bokelskere.no

Jeg har bare lest "Hestene" tidligere, likte den godt, og er også fascinert over denne lavmælte boka. Skjønner at jeg bør lese flere av Arvid-bøkene. Jeg likte godt scenen der han med ei sløv øks hugger over ei bjørk i hagen - som en løsrivelsesprosess. Dette er en jobb faren visstnok skulle ha gjort, kanskje dette en ting som er nevnt i noen av de andre bøkene?

Jeg har akkurat lest ferdig Å smyge forbi en øks, og jeg er enig med deg, Tove, i at den var ubehagelig, og i at den var godt skrevet. Men jeg ble ikke avskrekket fra å lese mer av Beate Grimsrud!

Bokens hovedperson er jenta Lydia - fortellerstemmen veksler mellom første og tredje person entall, men med få unntak er det hele boken fortalt fra Lydias perspektiv. Vi følger Lydia og familien hennes gjennom tolv år, og ser hvordan Lydias opplevelse av verden rundt seg forandres og utvikler seg ettersom hun vokser til.

Jeg syntes noe av det interessante og ubehagelige ved denne boken var at jeg som leser ofte var usikker på om det Lydia opplevde, var virkelig - eller utslag av fantasien hennes. Lydia er en jente med livlig fantasi, og som alle barn opplever hun vanskelige situasjoner. Men er alle vanskelighetene som beskrives, reelle? Og hvis hun faktisk utsettes for ting som barn ikke skal oppleve: er det de faktiske hendelsene som beskrives, eller er de omskrevet av Lydia slik hun "velger" å huske dem? Og er noen problemer egentlig symptomer på noe større og vondere?

Slike utfordringer ble jeg stadig konfrontert med underveis, og i mine øyne er denne måten å fortelle historien om Lydia på, nettopp det som gjør at jeg synes Beate Grimsrud har begått en uvanlig roman, og en vellykket roman. Jeg har lyst til å lese mer av denne forfatteren!

Kom på en til som jeg selv leser nå. Et selsomt paradis av Terri jentz. Handler om to jenter som sommeren 1977 la ut på en sykkeltur gjennom Amerika. En natt ble teltet de lå i overkjørt av en ukjent mann som også hakket løs på dem med en øks.

Ettersom jeg har ei datter som er svaksynt, ser jeg på billedbøker med et annet syn enn før. Denne boka hadde til tider ganske bra kontraster og enkle, men bra illustrasjoner. Jeg leste boka for mine to jenter på 4 1/2 og 8 år. Minstemann synes det ble kjedelig til tider, men det som reddet boka var Hasse (lillebror) og hans repetisjon av ordet "traktor". Jentene lo godt hver gang.

Selv synes ikke mammainstinktet i meg at storesøster burde ha øks i det hele tatt. Kanskje heller ei bok som bør leses høyt av fedre?

En kort og grei fantasy-historie. Handler om Henkin som drar for å besøke klosteret hvor han fikk utdannelsen sin. På veien møter han dvergen Gotrek og dikteren Felix, noe som viser seg å være bra, for klosteret skjuler skumle saker. Syntes denne historien var helt ok, litt i korteste laget kanskje, da jeg fikk litt lyst til å lese mer om den fargerike dvergen med sin øks og mohawk. Hadde lang oppbygging, men veldig kort kampsekvens mot slutten. I alle fall var det veldig godt å slappe av med litt lesing mellom all snømåkingen :-)

En kort og spennende fantasy-historie om dvergen Gotrek og hans venn Felix som havner i klammeri med sjørøvere, fiskemutanter og stormguden deres. Dette er en lydbok, eller audio drama som de kaller det. Danny Webb gjorde en god jobb som oppleser og er veldig flink til å bruke forskjellige stemmer. I tillegg er det stemningsfull musikk i bakgrunnen, pluss lydeffekter som sverdklirring, krigsbrøl, smerteskrik, singling i glass og lyden av Gotreks øks som slår inn i tentakkelmonsteret. Den har også akkurat passe lengde så det går an å høre hele historien uten pauser. Alt i alt en spennende og morsom opplevelse.

Det sier jeg og..

Selv ble jeg oppvokst på to steder. Sommeren, siden jeg var tre år bodde jeg på en hytte, uten do, vann, dusj, tv, data. Vi hadde parafin der vi fikk laget mat. Og hver lørdag fikk vi velge fem godis biter vi fikk putte oppi koppene våre. Lørdagstimen på radio og brettspill, kort på bordet mens solnedgangen gikk ned (Mange av de samme bildene til Barana i bakkebygrenna) Jeg viste ikke hva nintendo hvar, spice girls eller annet.

Det andre stedet hvar der jeg gikk på skole. Ja en lengere periode og mange vil si at hytta bare var et feriested, men jeg husker ikke barndommen min på Eidsvoll verk. Mye fordi det var så mye å sette seg inn i. Jeg var blank da folk spurte meg om tv serier, musikk, dataspill osv. Rett og slett utstøtt fra klassen fordi jeg sa Pippi, Emil, Ronja, Peter Pan.... vel noen ganger reddet jeg skinnet mitt, pappa hadde lært meg om star wars.

Jeg husker bare barndommen på Austmarka, der Indianerne regjerte i skogen, kanofarere og pirater på sjøen, Loffere langs vegen og alltid hadde jeg min usynelige ulv tilstede. Selv han hatet Eidsvoll verk og aldri dro han fra Austmarka. Jeg tror jeg og min søster er den siste genrasjonen av det å leke med kongler, la fantasien rulle og skape alt fra bånn.

Men jeg håper da at vi som hadde en slik barndom, tar den med videre. For tro du meg, mine barn få ikke nintendo, blackbox eller sånn trykkemaskin. UT Å LEK, LAG EN BUE, ØKS, HOPP FRA TRE TIL TRE, OG KLATRE PÅ DE MANGE STEINENE. SOV UTE, SVØM TIL DEN ANDRE SIDEN, KJENN PÅ FRIHETEN. Faen! hehe...