Romanen ble nominert til The Man Booker Prize i 2014 og er en underlig sak hvor fortellerteknikken gjør at du ikke helt vet hva du leser før langt inn i boken. Likevel føler du deg ikke forvirret, så ikke la deg skremme av den opplysningen.

Hovedkarakteren mistet ikke mindre enn to familiemedlemmer i løpet av kort tid da hun var barn, og som ungdom forsøker hun å forstå hva som har skjedd. Broren er bare forsvunnet, og hun prøver å nøste opp i hva som har skjedd med ham. Dette er ikke en kriminalroman, men heller en bok som viser hvordan en historie kan se helt forskjellig ut sett fra forskjellige personer og også fra forskjellige ståsteder i livet.

Det er mye intertekstualitet i denne, og det at jeg har lest de fleste tekstene det vises til, høyner min leseopplevelse. De som har studert evolusjon og psykologi vil nok kunne kjenne se en ekstra dimensjon, men det er ikke nødvendig med bakgrunnskunnskap for å nyte boken.

Hovedpersonen er kompleks og har en litt skrudd og ofte humoristisk tilnærmelse til livet. Spesielle oppvekstforhold har gjort henne rar og såpass spesiell at hun ikke passer inn noen steder.

Deilig med sol, sommer og helg, og jeg slutter meg til dem som har uttrykt sin glede over at du fortsetter med helgetråden. Den er et av ukas høydepunkter, Vibeke :-)

Jeg holder fortsatt på med altfor mange bøker på en gang, og mange av dem er de samme som forrige helg.

Jeg fortsetter med mursteinen Heimdal, California av John Erik Riley, som jeg fortsatt liker og fortsatt er langt fra ferdig med.
Derimot regner jeg med å bli ferdig med Poor George, Paula Fox’ første voksenroman (utgitt første gang i 1967), som jeg leser som e-bok. Jeg har stor sans for denne forfatteren, og også denne romanen faller så absolutt i smak.

Har ikke helt bestemt meg for hva neste e-bok blir, men er nysgjerrig på Seiobo There Below av ungareren László Krasznahorkai. Har hatt den en stund, men den er jo blitt aktuell i og med at forfatteren fikk 2015 Man Booker International Prize for den.

På lydbok hører jeg Make Something Up Stories You Can't Unread, en samling med 21 historier og én kortroman av forfatteren Chuck Palahniuk, som kom ut nå i vår.

Og etter en diskusjon her på bokelskere fikk jeg lyst til å lese om igjen de to Murakami-bøkene jeg liker aller best, og som var de første jeg leste av ham. Etter tips fra krira her inne, kjøpte jeg begge som lydbøker, og hører nå A Wild Sheep Chase. Den har så absolutt tålt tidens tann – jeg liker denne merksnodige romanen like godt i dag:-). Tror jeg blir ferdig i løpet av helgen, og så venter den frittstående fortsettelsen, Dance Dance Dance.

God helg til alle!

The Elysian Prize for literature skal delast ut i England, og komiteen er i gang med forhandlingane. Ein avdanka politikar, ein tidlegare byråkrat i utanrikstenesta (no forfattar av spaningsbøker), ein akademikar, ein kritikar og ein skodespelar skal bli einige om kva som er årets beste bøker - og alle har sine preferansar og sine agendaer. I bakgrunnen finn me òg forfattarar av bøker som kom med på lang- og kortlista, forfattarar av bøker som var gløymte, utgjevarar, redaktørar og eit par familiemedlemmer. Det er ei mengd ulike karakterar i Lost for Words, til felles har dei at dei trur at livet kan endra seg med litteraturprisen - men stemmer no det?

Edward St Aubyn set i denne romanen, humoristisk og krast, fokus på det som går føre seg i kulissane i litteraturverda. Han spør om det eigentleg er noko vits med slike prisar, og peikar på alle dei bakanforliggande motiva forfattarar, forleggarar og komitemedlemmer har i samband med prisen. Det er òg karakterar i romanen som etterkvart stiller spørsmål ved heile konseptet, å premiera og rangera kunst.

Ein av karakterane, Jo Cross, baserer sine dommar på "relevanse". Og Edward St Aubyn si bok er absolutt relevant - i dag vert langlista til Man Booker Prize offentleggjort, ein pris som liknande Elysian er sponsa av eit kommersielt selskap, dekkar engelskspråkleg litteratur, og har upubliserte bøker på lista (dei må komma ut tidleg på hausten), og det er dermed mykje opp til dommarane å avgjera, utan at publikum nødvendigvis kjenner alle bøkene. Men me får håpa at det er litt mindre politikk og litt meir engasjement bak Man Booker Prize enn St Aubyn sin Elysian.

Edward St Aubyn (f. 1960) er frå Cornwall. Han vaks opp i England og Frankrike, og har dei siste åri endeleg gjort seg bemerka - òg i Noreg - med dei til dels sjølvbiografiske bøkene om Patrick Melrose. For den siste boki i den serien, Mother's Milk, kom han på kortlista til Booker, medan Lost for Words har gjeve han Wodehouse-prisen i 2014 - ikkje so reint lite ironisk. St Aubyn har blitt omtalt mykje på grunn av innhaldet i romanane, særleg Patrick Melrose-bøkene inneheld til dels sjokkerande og opprørande scener og særs få sympatiske karakterar (det gjeld forsåvidt for Lost for Words òg), men samstundes er skrivestilen hans prega av turr og syrleg humor, krasse personkarakteristikkar som går rett til kjerna på karakterane hans, og eit språk som er både oppfinnsamt og lettlese. Vel er ikkje romanane hans lange, men dei er òg lette å komma gjennom - og hakket vanskelegare å gløyma.

Omtalen vart fyrst publisert her.

Og Man Booker-prisen 2015 gikk til Marlon James.

Han er den første jamaicaneren som vinner prisen, og A Brief History of Seven Killings er hans tredje roman.

Den er en mursteinen på vel 700 sider og handler i korte trekk om et mordforsøk på Bob Marley. Den fortelles med et vell av ulike stemmer på Jamaica så vel som i USA. Ingen dårlig bok, for all del, men den nådde ikke opp som en av mine favoritter blant de nominerte, fordi jeg syntes den ble for fragmentert og heseblesende, har litt vel mange karakterer i litt vel mange miljøer. Ikke verdens mest lettleste bok heller, her er det mye banning og slang og vold, men også en god porsjon humor.

Ser ut til at vi har ganske sammenfallende smak når det gjelder de som var kandidater til årets Man Booker-pris :-) Så gøy!

Jeg syntes nemlig også at Bill Cleggs Did You Ever Have A Family befinner seg helt i toppskiktet av de longlist-romanene jeg har lest. Og som du ser av det første innlegget i denne trådet, krysset jeg fingrene for Satin Island (tross dårlige odds), så da er vi i hvert falt to. Har du forresten lest noe annet av Tom McCarthy? Satin Island var mitt første møte med forfatteren, men jeg kunne godt tenke meg å lese mer av ham.

Også enig med deg i at Yanagiharas The People in the Trees er en fin – og ikke minst særegen – bok, og jeg har faktisk så smått begynt på A Little Life i dag. Tror det er en veldig annerledes roman enn debuten hennes, men håper den viser seg å være like bra.

Man Bookers kortliste for internasjonale bøker 2016 er offentliggjort, og jeg synes det er en spennende og ikke minst variert liste.

Blant de seks finalistene finner vi den tyrkiske nobelprisvinneren Orhan Pamuk for A Strangeness in My Mind, den bestselgende italienske forfatteren med pseudonymet Elena Ferrante for The Story of the Lost Child (den siste romanen i Napoli-kvartetten) og kinesiske Yan Lianke for The Four Books (ifølge The Telegraph ble romanen refusert av 20 forlag på grunn av det politiske innholdet).

Videre inneholder listen tre for meg helt ukjente forfatternavn: Debutanten Han Kang for romanen The Vegetarian, den angolanske forfatteren José Eduardo Agualusa for A General Theory of Oblivion samt østerrikeren Robert Seethaler for A Whole Life.

Vinneren blir offentliggjort 16. mai i år.

Som vanlig ble nysgjerrigheten vekket og bunken med «skal lese»-bøker enda større – har akkurat kjøpt e-bøkene Robert Seethalers A Whole Life og The Book of Chameleons av José Eduardo Agualusa (riktignok ikke den han er nominert for, men en som utkom første gang i 2006), pluss Han Kangs The Vegetarian som lydbok … :-)

Den angolanske forfatteren Jose Eduardo Agualusa har med The Book of Chameleons virkelig skrevet en liten perle. Romanen er oversatt fra portugisisk. Jeg hadde store forventninger til denne, og de ble på alle måter innfridd, den var som et friskt pust. Jeg skal ikke røpe for mye, bare nevne at rammefortellingen handler om en mann og en øgle som bor i samme hus og at tittelen er særdeles treffende.

Dette er en forfatter jeg vil lese mer av, så nå har jeg kjøpt e-bokutgaven av A General Theory of Oblivion. Den kom ut i fjor, og var med blant de fem finalistene på kortlisten til Man Booker International Prize 2016 (Den nådde riktignok ikke opp, vinneren ble The Vegetarian av sørkoreanske Han Kang.

Ja, helg igjen. Og en herlig solskinnslørdag, i hvert fall her i Buskerud.

Denne helgen leser jeg Seiobo There Below av László Krasznahorkai. Han har skrevet en rekke skjønnlitterære bøker, essays og skuespill, men dette er mitt første møte med den ungarske forfatteren.

I denne romanen er det et uttall tråder å følge. Språket i den engelske oversettelsen er nydelig, poetisk og presist, og de svært ulike historiene (som formodentlig vil bli vevd sammen etter hvert?) er såpass interessante at lesningen er en fryd. Dette er virkelig en bok jeg har vanskelig for å legge fra meg. Han mottok i 2015 The Man Booker International Prize for den som den første ungarer noensinne.

På øret har jeg så vidt begynt på We Are Not Ourselves av Matthew Thomas, så den kan jeg ikke si så mye om foreløpig, annet enn at den handler om en irsk-katolsk familie i New York, og at vi følger dem gjennom tre generasjoner.

Hvis det blir tid, skal jeg også lese et essay eller to i Essays første bok av Michel de Montaigne. Jeg har holdt på med denne en stund, dette skyldes dels at mange av essayene er veldig korte, og at jeg bare leser ett av gangen, og dels at dette er en bok jeg vil bruke tid på og fordøye, ikke rase igjennom.

Ønsker dere en fortsatt god helg!

Vi er allerede inne i lesehelgen; sen trådstart denne gangen da jeg er på ferie og glemte meg bort :-) Å skrive innlegg via mobilen er ingen favoritt her.

Jeg leser en artig og interessant bok av DBC Pierre som vant Man Booker med romanen Vernon God Little. Denne heter Releasing the Bats og forteller på en litt uortodoks måte hvordan han ble/er forfatter og om hvordan det å skrive kan foregå.

Har også begynt på Salamanderkrigen og må bare si at etter å ha lest første kapittel, så håper jeg virkelig resten av historien er bedre skrevet og fortalt. .. Det første kapittelet fenget på ingen måte meg... Jeg får se om en forestående lenger togreise gir mer lyst til å lese videre i den. Om ikke, så har jeg heldigvis en Kindle full av godbiter :-)

Nyt sommeren, litteraturen og, ikke minst, livet :-)
Riktig god helg til alle bokelskere!

Om ensomhet i verdens utkant

Peter Stamm (f. 1963) tilhører toppsjiktet av sveitsisk samtidslitteratur. Han har studert anglistikk, psykologi og psykopati, og har hatt lengre opphold i Paris, New York og Skandinavia. Han har jobbet som frilansforfatter og -journalist siden 1990, har utgitt seks roman, fire novellesamlinger og et dusin hørespill. Han er en prisbelønt forfatter, som blant annet har vært finalist til Man Booker International Prize 2013. I den forbindelse ble han i New York Times betegnet som "one of Europe´s most exciting writers". (Kilde: forlagets presentasjon av forfatteren.)

Handlingen i "Omtrentlig landskap" finner sted nord for Polarsirkelen, nærmere bestemt i et ikke navngitt fiskevær i Finmark. Stedet beskrives som verdens utkant, et sted hvor det skjer lite. Her lever Kathrine. Hun er i slutten av tyveårene og hun har et barn fra sitt første mislykte ekteskap med en alkoholisert og voldelig ektemann. Etter bruddet opprettholder hun en slags lyst til å leve, selv om det er heller få lyspunkt i tilværelsen. Det faktum at hun er ung og attraktiv gjør at hun i alle fall får oppmerksomhet fra de få mennene som er der, selv om det aldri handler om kjærlighet.

Så treffer Kathrine Thomas. Han er alt som eksmannen ikke var. Han er en mann som vet hva han vil og som har en retning i livet.

"Omtrentlig landskap" er fortalt i en nokså knapp stil, uten for mange språklige viderverdigheter. Det blir i knappeste laget for meg, som liker et mer blomstrende og poetisk språk. I alle fall tenker jeg at historien om Kathrine kunne kledd en mer poetisk fortellerstemme. Dypest sett handler denne romanen om en dyp ensomhet og en lengsel etter en tilhørighet som ikke finnes i Kathrines verden. Kanskje er hun i for stor grad prisgitt det lille lokalsamfunnet hvor det er så få valg? Og når hun legger ut på en reise sydover i Europa, slipper ikke ensomheten tak i henne. Hun passer i grunnen ikke inn noe sted, og vender derfor tilbake til stedet hun kom fra - med uforrettet sak ... Eller har hun tvert imot funnet tilbake til kjernen av seg selv?

Jeg er sikker på at dette er en bok som vil gi mange lesere en hel del, selv om den ikke ble noen innertier for meg. Kanskje skrudde jeg også forventningene litt for høyt fordi den på forhånd var beskrevet som et mesterverk? Tematikken med et ensomt fiskevær i verdens utkant som bakteppe, er nok mer eksotisk i Sveits enn i Norge ...

Her kan du lese resten av min bokanmeldelse.