Bokelskere.no

Husker jeg jobbet på et utested med en stil som gjorde at det virket pent med gamle bøker i hyllene.. Da de fikk ny daglig leder begynte de å fyre opp peisen med bøker.. Fikk overtalt de fleste ansatte om å nekte dette på prinsipelt grunnlag, men likevel gikk nok endel skatter opp i flammer.. Fikk da reddet endel småting, som en meget pen engelsk utgave av en verdensomseiling under havet og slikt.. men gremmes når jeg tenker på hva som kan ha forsvunnet...

Når det kommer til lesebrett har jeg det, og de ble lite brukt, men etter jeg fikk meg nettbrett så har det blitt litt til at jeg har en bok på det (som også syncer til telefonen), slik at jeg alltid har litteratur med meg.. men ville aldri ha gitt opp papirbøker.. De er liksom en del av hva og hvem jeg er...

Jeg lurer også på å kjøpe Kindle, har sett en på nært hold og ble veldig begeistret for den gode skjermen. Men jeg lurer på: Er det bare fra noen begrensede steder man kan laste inn bøker på den (som Amazon), kan man feks også laste ned norske bøker? Hvis det er begrensninger, så trenger man kanskje flere lesebrett?

Er ikke helt sikker. Ikke satt meg så mye inn i det de norske forlagene tilbyr. Vil tro de kan gi deg et godt svar på bokhandleren. Men du kan ikke laste ned Amazonbøker på annet enn Kindle. Så mulig du faktisk må ha to lesebrett om du ønsker både engelske og norske bøker... :(

Kunne heller aldri tenke meg et lesebrett. Utrolig upersonlige greier. Det har blitt sagt før at bøkene blir borte i den formen vi kjenner. Men det nekter jeg å tro. Ikke så lenge det finnes dedikerte lesere der ute som oss ;)

I tillegg til alt det derea andre nevner, synes jeg rett og slett bitteliten skrift eller veldig tynt papir, eller en kombinasjon, trekker ned. Dersom man får følelsen av at forlaget har prøvd å presse mest mulig tekst inn på færrest mulig sider og brukt billig papir... Da foretrekker heller en annen utgave eller å lese den på lesebrett. Men da skal jeg altså være veldig ivrig på å lese innholdet, kanskje ut fra andres anbefalinger eller egne forventninger.

Jeg har sett en greie flere steder i det siste som jeg tror er noe man setter på fingeren for å holde boka oppe mens man leser. Noe til å holde boka oppe mens man leser er det i hvert fall.

Jeg bruker også pute når jeg ligger på ryggen, men jeg har den på brystet, jeg liker vel å ha bokstavene nærmere meg.

Og så er det lesebrett, som en del ting blir enklere med.

Tidligere pleide jeg å rase forbi ord jeg ikke skjønte, jeg hang uansett brukbart med. Men etter at jeg fikk meg lesebrett har det også forandret seg, ordboksfunksjonen er noe av det fineste med det. Jeg har lært en mer engelsk av det, selv om jeg leste brukbart engelsk fra før. Og nå bruker jeg den norske ordboka oftere også, når jeg leser, og ikke minst når jeg skriver.

Men om boka skal være enkelt skrevet - der vet jeg ikke, jeg synes i utgangspunktet det kan lønne seg å unngå de vanskeligste vendingene, ikke bare av hensyn til lettlestheten, men fordi de ofte er unødvendige. Å skrive ting enkelt er en kreativ utfordring som ofte tvinger deg til å tenke gjennom hva du egentlig prøver å si.

Dette blir et langt svar; tar likevel sjansen på å sette inn teksten min her.
Håper den faller i smak :-)

God bok!

Det vakreste av alt er en vakker bok, sa den franske filosofen og forfatteren Joubert (1754–1824).
En vakker bok – en bok som pirrer sansene og leselysten og taler til meg før jeg har lest én setning. Som ”Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten”. Jeg vet at de må være korte og konsise, likevel har han tatt seg bryet med å nedtegne dem, utgi dem i bokform. Sytti små sider ført i pennen av Kjell Askildsen. Og Johan Falkbergets ”Samlede verker”. To korslagte berghammere og symbolet for kobber, gjentatt i et finstemt mønster, pryder min utgave, setter en stemning, gir løfter om hva som skal komme.
Boken lever når jeg kjenner dens vekt i hendene, lar fingrene gli over papiret, blir var teksturen, ru eller glatt, hører lyden idet sidene blas om, snuser inn lukten. Fornemmer noe varig. Når jeg finner en understrekning, en ubestemmelig flekk, et flatklemt insekt eller en kvittering – en hemmelig hilsen fra en bokvenn til en annen. Vi har delt denne boken. Eller mine egne barnlige blyantspor: kruseduller, fargelegginger og mitt fulle navn og telefonnummer. Jeg har alltid hegnet om bøkene mine.
”Lånerne anmodes om ikke å ta på bøkene med våte eller skitne hender… om ikke å ta dem med ut i regn eller snø uten omslag, og om ikke å skrive eller tegne i dem.” Norske statsstødde Folkebiblioteksamlinger har limt inn vennlige påbud i min bok. I ”David Copperfield den yngres livshistorie” fra 1929 finnes et ex libris: en fargetegning av en pike og gutt som leser, og en bokhylle, og teksten: Norske statsunderstøttede skoleboksamlinger. Denne bok tilhører Veierland skoleboksamling. “Tung for småbarn!” har bibliotekaren notert med blyant og skjønnskrift. Reminisenser fra tiden da tanken om folkeopplysning sto sterkt og hver eneste bok var dyrebar. Boklig lærdom hadde vært forbeholdt eliten og presteskapet, mens allmuen var analfabeter. Fra tidlig på 1900-tallet ble folkebibliotek etablert utover landet, selv på den bitte lille øya Veierland.
Jeg har en bok der arkene er sydd sammen i ryggen med synlig tråd i lange sting, sidene ennå ikke skåret fra hverandre. En annen i rødt skinnbind med gullbokstaver og vignetter.
En vakker bok formidler forfatterens budskap. Men ikke bare. Den forteller om sin samtid, om boktrykkeri og håndverkskunst, sine lesere og mitt eget liv. Hvordan kan en flat dataskjerm, en e-bok eller et lesebrett, hamle opp med en bok av papir og trykksverte, kjøtt og blod!

Har ikke lesebrett i den forstand, men har lastet ned Kindle på Ipaden min og bruker den. Er veldig fornøyd med å ha alt på ett sted. På Amazon.com er det mye gratis og mye billigere bøker enn i Norge, og jeg slipper å ta hensyn til plassmangel.

Jeg skal dit - og skal selge lesebrett til veldig gode priser på Libris sin stand i Spikersuppa. Veldig lett å finne :-)