Bokelskere.no

Etter å ha lest den glimrende Agincourt av Bernard Cornwell, har jeg fått sansen for historiske romaner igjen. Og da var det på tide å prøve ut Conn Iggulden som jeg har hørt så mye bra om.
Og han skuffet ikke.
Ulven fra steppene handler om Djengis Khan, eller Temudsjin som han opprinnelig het. Vi følger ham fra han var en liten gutt, til han begynner å samle stammene for å krige mot tartarene.
Iggulden skriver godt, og skildringene om livet til mongolene er så levende at man med en gang blir sugd inn i historien. Det var virkelig hårde bud på den tiden. Selv om jeg kjente til historien fra før (blant annet via filmen Mongol av Sergei Bodrov) så levde jeg meg så inn i historien at jeg ble skikkelig sinna i begynnelsen da Temudsjin og familien ble etterlatt for å dø på steppene. Slik skal en bok være, den skal skape følelser hos leseren.
Boken er ikke helt historisk korrekt, men Iggulden har skrevet et etterord med en del av det som faktisk skjedde og hvilke kunstneriske friheter han har tatt.
Har du sansen for historie så vil jeg anbefale denne på det sterkeste.
Jeg gleder meg til å ta fatt på forstettelsen.

I sin første roman skrev forfatteren om Jack the Ripper og mye tyder på at hun har latt seg inspirere av ham når hun har skapt morderen i denne boken.

The Gods of Gotham er ikke en oppløftende kriminalroman. Den er like gjennomført mørk som mange av bakgatene Timothy Wilde må bevege seg gjennom i jakten på barnemorderen. Det er noe trøstesløst over det hele, og de fleste karakterene som opptrer i teksten har sine plager og mørke rom. Til tross for dette rommer boken også en kjærlighetshistorie, den flimrer som et lite lys som kjemper mot stormkastene.

Det er god dybde i personskildringene, og de fleste karakterene har en troverdig utvikling gjennom boken, og byr også på flere overraskelser. Det er vanskelig ikke å trekke frem helten i historien, Timothy Wilde. Han har trekk man kan finne igjen hos klassiske krimhelter og han bærer historien godt. Litterært ligger romanen milevis over mange andre i samme sjanger og den er like mye en skjønnlitterær roman som en krim.

Med sikker penn skildrer forfatteren livet på skyggesiden i New York på midten av 1800-tallet. Hun er god på å skape atmosfære, og gjør nytte av datidens slang for å sette stemning i historien. Det er også mange små historiske detaljer i teksten, som vitner om at hun har satt seg grundig inn i temaet, og enkelte karakterer og hendelser er tatt fra virkeligheten. I starten av hvert kapittel er det utklipp fra avisartikler og bøker som gir innblikk i livet i New York på denne tiden.

Det skremmende med handlingen i The Gods of Gotham er parallellene man kan trekke frem til vår egen tid. De irske immigrantene var de laveste av de lave i New York, og måten de ble behandlet på gir assosiasjoner til hvordan innvandrere blir behandlet i vårt samfunn i dag. Boken er således en studie i hva fremmedfrykt kan føre med seg.

Dette er også en bok om menneskeverd og om kampen for rettferdighet i et samfunn hvor alt for mange vender ryggen til. Det handler om å stå opp for det man tror på, når man endelig finner en mening med det livet man lever, og hvordan man kan kjempe seg opp igjen når man har nådd bunnen.

The Gods of Gotham er den første boken i en krimserie, og det er bare å glede seg til fortsettelsen. Dette er en litterær godbit for alle som er glade i krim og historiske romaner.

Tiltredes! Dette var en stor leseropplevelse fra første side. Lærerikt, spennende og levende fortalt. Den bør anbefales som en "alternativ" krim til de som bare leser det. For noen mennesker som beskrives her! Da jeg begynte å lese hadde jeg forventet at boken skulle handle om nettopp kvinnene som brikker i dette maktspillet, og det gjorde den jo også, men bare i begynnelsen - og en god del mer på slutten. Men historien om Håkon 5. Magnusson og hertug Erik av Sverige er en fascinerende stor del av boken. Og bra at du nevner bokens utseende! Den er som et smykke, både med og uten omslag. Vakker, rett og slett. Til alle historieinteresserte, til dere som liker historiske romaner, til dere som liker spenningsbøker og blodige fortellinger om slag og borger og riddere: Les denne ! Gleder meg til neste bok av Tore Skeie.

Veldig bra oppsummert! Dette er en fantastisk roman, basert på virkelighetens spennende og fascinerende historie fra Tudor-tidens England på midten av 1500-tallet. At Mantel behersker dialogkunsten er utvilsomt, det er virkelig dialogene som utgjør romanen, men innimellom får leseren presentert beskrivelser av omgivelsene. Troverdig, rystende og spennende, enda vi vet jo hvordan historien vil ende. Det er skrevet uendelig mange historiske romaner om Henrik 8. og hans dronninger, det er kanskje den historiske epoken som er best dokumentert for den alminnelige leser nettopp gjennom romanene og filmene. Men Mantel har sin egen vri nettopp ved å fokusere på Cromwell - hans tanker og handlinger og rolle som kongens personlige sekretær.
Jeg leste den norske oversettelsen, veldig god oversettelse for øvrig. All ære til Hege Mehren.
Dette var mitt første møte med Mantel, og nå må jeg selvfølgelig lese Ulvetid (den første i denne bebudete trilogien). Varmt anbefalt til alle erklærte elskere av historiske romaner og til de som ennå ikke har oppdaget dem!

Her kan du også få noen gode tips. Håper du finner noen du kan tenke deg å lese.

Ser at du har Stormenes tid 2 av Ken Follett i hyllen, de bøkene synes jeg var veldig bra, men da må du selvfølgelig begynne på den første.

Ellers er bøkene om Arn av Jan Guillou veldig bra, om du liker historiske romaner mener jeg de er obligatoriske. Levende og likandes karakterer og en veldig god historie. Det er en trilogi bestående av Veien til Jerusalem, Tempelridderen, Riket ved veiens ende. i tillegg har du ettersleperen Arven etter Arn.

Det er mange gode historiske romaner! Jeg liker best Romerrikets historie, og har derfor flest bøker lagt til den tiden :) Vil anbefale serien: Keiseren, av Conn Iggulden, og Robert Harris trilogi om Cicero, der den første boken heter Imperium. I disse 2 seriene ser du endel motsetninger og synspunkter fra forskjellige sider. Simon Scarrow er også verdt å tenkte på, det samme med Steven Saylor! :)

Vær klar for en innføring i krigsseilingens kunst og den britiske adelighetens streben etter makt og penger. Kaptein Jack Aubrey tar oss med ut på havet i de mange krigene som var mellom Storbritannia og Frankrike i begynnelsen av 1800-tallet, også kalt Napoleonskrigene. Denne serien er visstnok kalt «de beste historiske romaner som noensinne er skrevet» av New York Times. Jeg kan skjønne hvorfor etter å ha lest gjennom de fire første bøkene i serien. Les mer på historiskeromaner.com

Det var faktisk vanskelig. Jeg liker jo godt historiske romaner - men det er jo ikke alltid så morsomt å være KVINNE i den verdenen. Og ofte ikke så bra å leve i den verdenen i det hele tatt, når jeg tenker meg om. Litt for farlig og litt for skummelt... :)

Så kanskje jeg aller helst ville levd i Bakkebygrenda...

Jeg ville velge "Kross og kvitsymre" av Knut Hauge. Aner egentlig ikke hvor kjent bøkene hans er, men denne romanen kommer jeg alltid tilbake til. En skildring fra 1700-tallets Valdres, så ekte og sterk at det føles som om den er skrevet da....brått skjønner man hvor lange avstandene var, hvordan det var å leve i et land uten veier, uten noen særlig kommunikasjon - hvor folk bodde i mørke små stuer, spiste av samme fat, badet i tjern og snøfonner. Altfor mange historiske romaner skjønnmaler, eller handler om overklassen - eventuelt en romantisert underklasse. Her møter vi bondestaden, som etter forholdene hadde det bra - men likevel sjokkerende enkelt etter moderne mål.

Den dramatiske historien er fortalt på en lavmælt og - jeg må nesten si glimrende måte, det er en bok man må lese om igjen....