Bokelskere.no

Hovedbok blir "Diana" av Ronald Frederick Delderfield. Bokomslag og tittel kan peke i retning av en chicklitroman, noe det ikke er. Dette er en velskrevet og tildels spennende roman fra tiden før, under og etter siste verdenskrig. Delderfield er en god engelsk forfatter med en betydelig produksjon bak seg. Av en eller annen grunn ser det ut til at han har gått under radaren til norske bokelskere.

Hva med "Mot nordavinden" av Daniel Glattauer? Er e-brevveksling, men er bare fiksjon. Fin bok med fint bokomslag ;-)

Jeg leste den samme artikkelen. Selv om det er mange gode forfattere i Norge, som jeg heldigvis har lest noen flere av de siste par årene. For eksempel Helga Flatland, Britt Karin Larsen og det er mange flere, i tillegg til de du nevner. De har potensiale, ja, som forfattere i alle land har. Men gjør vi ikke norske forfattere en bjørnetjeneste ved å bruke alle disse (olje-)pengene i Frankfurt? Det blir litt som å være helikopterforeldre, alltid svive rundt og bruke ressursene uten egentlig å se seg selv i en større sammenheng. Det er mange land, mange forfattere der ute, ikke fullt så mange verdensstjerner.

Jeg blir litt matt av all opphausingen, og synes i grunnen at den amerikanske læreren som skrev boka "Du er ikke unik!" har sagt det best. David McCullough var navnet.
Hans tale til avgangsklassen der han underviste har gått verden rundt, både på Youtube og som tekst. Det er mye vi ikke vet om ros og oppmuntring i pedagogisk praksis fortsatt, men noe vet vi, og David McCullough oppsummerer problemet med ros og forventninger elegant.

Som forfatter fra Norge må det vel være litt ubehagelig, eller flaut, eller ubekvemt i hvertfall, å stå der, på en slags hovedscene i Frankfurt, og så allikevel ikke bli en verdensstjerne. Jeg ser av og til forfattere som selger sin første bok for millioner av kroner, men jeg tenker at det er bissniss, bøker som følger en suksessformel, som Jo Nesbø gjør. Det er akkurat som om du blir god, fordi du er i alle kanaler, eller boka ligger i stabler i bokhandler og andre butikker. Kanskje det er det som er en verdensstjerne for noen, en forfatter som selger best.

I motsetning til dette, var det artig å lese om Dag Solstad som var i New York på grunn av en amerikansk forfatter som leste hans siste, litt utilgjengelige bok på norsk og lærte seg språket gjennom det. De hadde en felles opptreden, der han selv leste fra en av bøkene sine, på norsk fordi han aldri har tatt seg bryet med å lære andre språk.

Jeg leste markedsføringshistorien om Jo Nesbø også, som du refererer til, og det er et velsmurt maskineri som står bak suksessen, ved siden av hardt arbeid. Dag Solstad ble som en klovn ved siden av, men jeg vil ikke gjøre den ene bedre enn den andre.

Nå om dagen, etter at jeg leste innlegget til Marit H om bokomslag og formelen for hvordan de ser ut, har jeg sett disse skyggefigurene over alt, og i dag avbestilte jeg en bok fordi den hadde en slik figur på forsiden. Da venter jeg heller til biblioteket åpner igjen, i kulturhuset her, og kulturhus er vel nok et eksempel på det samme.Ting som det går inflasjon i, fordi vi ikke er unike.

Kan det være Tim og Trine av Svend Otto S.? Finner ingen illustrasjoner eller bokomslag som bekrefter mistanken.

Jeg har også lagt merke til hvor like mange bokomslag har blitt de siste årene av populærlitteratur. Bokomslag Greit nok at en forfatter har omslagsbilder på bøkene sine i samme sjanger, det synes jeg er helt ok, verre er det at når en hel haug andre forfattere/forlag "kopierer". Da blir det fort en trend, og for meg, lite inspirerende og kjedelig.
Det "irriterer" mer enn at jeg synes de er fine og attraktive, det blir for meg litt latterlig. Men sikkert mange som synes det er fine, slik er jo smak og behag vettu...

Et bokomslag er som reklame. Det skal være et blikkfang. Noe du legger merke til i mengden av bøker i butikker og kataloger. Noe som tiltaler og tiltrekker. Dernest skal det si noe treffende om innholdet. Det er en trend at man i den senere tid bruker fotografier. Ofte av mennesker. De beste bildene skjuler ansiktene ved håret, ved at du bare ser profil, eller bakhode, eller at bilde begynner ved halsen, slik at figuren og da i sær klærne blir understreket, for å vise klasse, tid, osv. Så vidt jeg vet blir det brukt bilder som allerede ligger i en base, slik at det da er begrenset hva man kan velge.

Er det flere enn meg her ute som også har reagert på hvor like bokomslag er?

Nå har en norsk bokomslagsdesigner også reagert: Fant 25 bøker med samme omslagsbilde (www.nrk.no).

Her ligger noe av forklaringen – kjapt og billig skal det være.

Og her er noen bokomslag jeg har falt for!

Levi Henriksen er en forfatter som har fått en spesiell plass i hjertet mitt. Allikevel har novellesamlingen Bare mjuke pakker av Levi Henriksen stått lenge ulest i bokhylla. Den ble utgitt i 2010 og er utsolgt jf. Bokklubben. I stedet kan man kjøpe en tilsvarende novellesamling Hjem til jul som er navnet på filmatiseringen av novellene.

Utgaven jeg har kjøpt og lest inneholder elleve noveller fra novellesamlingen Bare mjuke pakker under treet (2005), en novelle fra Feber (2002), tre noveller fra Alt som lå meg på hjertet (2009), og to noveller som tidligere ikke er utgitt i bokform.

At jeg ikke har lest novellene før nå har sin årsak at jeg leste at noen skrev at de ble triste av å lese den. Julen er for meg full av nostalgi; og ja; jeg blir tidvis trist i jula. Jeg har derfor ikke behov å lese triste historier om jul. Men nå var det på tide å lese den, bokhyllelesing, og novellene var mindre triste enn jeg forventet. Nettopp fordi det ligger et håp om en positiv endring for hver og en i historiene. Levi Henriksen falt ikke ned av forfattertronen. Tvert imot; novellene var gode. Det eneste jeg har å utsette på boken er bokomslaget.

Bokomslaget er plakatmotiv fra filmen Hjem til jul. Jeg som synes at Levi Henriksen har så fine omslag på sine bøker, og så velger man omslaget som om det er julereklame for Coca Cola. Synd. Bokomslag som jeg synes er viktig for en bok og som jeg skriver om i innlegget der jeg nevner bokomslag på Levi Henriksen:

Orhan Pamuk: ni notater om bokomslag

Temaene er som Bokklubben her beskriver:

«Det lyser i stille grender, over byen, over rundkjøringen. Snart er det julaften, og mennesker fylt av uro lengter etter fred: Den skilte faren savner barna sine. Guttungen vil at mor skal få kjæreste til jul. Juletreselgeren finner en gammel flamme mellom bartrekvistene. Her møter vi også en kvinnelig prest som holder på å miste troen under julegudstjenesten, en fallert musiker som kler seg ut som nisse for å glede barnet til en kvinne han knapt kjenner. Felles for beretningene er Levi Henriksens umiskjennelige varme, litt skakke blikk på mennesker i utkanten.»

Sitat fra novellen Så rekker jeg deg nu med glede min hånd om Håkon som ønsker at moren skal få kjæreste til jul

«Jeg blir bare liggende i senga etter å ha våknet julaften. Nede i første kan jeg høre mamma romstere. De har sikkert begynt å sende tegnefilmer på tv allerede, men jeg drar dyna tettere rundt meg. Det var slik pappa og jeg pleide å ha det for på julaften, i den store dobbeltsenga, mens vi ventet på at mamma skulle komme med kakao og smultringer. Da var treet pyntet ferdig kvelden før, og jeg likte å ligge med armen rundt halsen til pappa så lenge som mulig og vite at nede ventet jula. Pappa var så varm. Mamma pleier å sove med pyjamas og ullsokker. Pappa la alltid naken.»

Pappa’n er død og det er ingen som tøyser med han lenger. De to kjærestene mamma har hatt etter ulykken har snakket med han som lærerne på skolen, på en voksen måte. Lærer Nilsen derimot han behandler ikke Håkon som om han er voksen; lærer Nilsen kan tøyse også. Kanskje han klarer å koble mamma med lærer Nilsen?

Bent Hamer, som var regisserte filmen Hjem til jul siteres på bokomslaget:

«For meg er det sterkeste med Levis julenoveller, og kanskje hovedgrunnen til at jeg bestemte meg for å filmatisere noen av historiene fra Bare mjuke pakker under treet, at de ville fungert like godt uten referansene til Jul. Det er lett å glemme at det også faller skygger når tusen julelys tennes. Det skjøre livet blir enda skjørere. Det fine julepapiret strekker ikke til. Gjennom Levis skarpe blikk og store hjerte får vi øye på dem som faller utenfor. Gjennom hans poetiske humor kjenner vi oss igjen uten helt i forstå hvem og hva som er så kjent.»

Omtalen er kopi av et innlegg på bloggen min her

Bok 10 i den dystopiske boksirkelen her på bokelskere blir Never let me go/Gå aldri fra meg av Kazuo Ishiguro

"Kathy H er 31 år gammel i dag. Hun vokste opp på Hailsham, en kostskole for kloner. Hele livet, voktere av internatet fortalte elevene at de er spesielle, men aldri helt hva det er som er så spesielt med dem. Flere hentydninger i boken gjør det klart at det dreier seg om elevene opprettet for å donere fire kropper, de har dermed ingen virkelige foreldre, men finnes for en medisinsk grunn." Kilde: wikipedia Norge

Som alltid er alle velkommen til å være med å lese boka! Du trenger ikke forplikte deg til å være med på flere enn denne ene. Vi diskuterer boka i denne tråden, og har du innspill til hvordan denne boksirkelen kan fungere bedre eller forslag til flere bøker, skriv her: https://bokelskere.no/tekst/288884/#n_313165

Leseperiode: 27. mars-24. april.