Bokelskere.no

Jeg forventet at du ville gå til personangrep mot meg dersom jeg kommenterte utspillet ditt. Det får du bare gjøre. Likevel er det rimelig spesielt at du går til angrep på den som påtaler at du angriper andre... Jeg er ikke i stand til å tolke din tilbakemelding på diktet som bokelsker Lillevi delte, som noe annet en et sjikanerende utspill. Lenken du inkluderte går til et amatøropptak på YouTube, der en liten pike synger en sang - men ikke klarer å uttale teksten ordentlig, og dessuten synger falsk. Det den lille jenta prøver å synge er barnesangen "I'm Really Rosie" av Maurice Sendak/Carole King, og den starter slik:

I'm really Rosie
And I'm Rosie Real
You better believe me
I'm a great big deal!

Jeg har ingen motforestillinger mot Sendak/Kings sang i seg selv, men når du trekker den inn på denne måten, som replikk til Inger Hagerups dikt, og i denne tråden, fremstår det som harsellerende. Jeg klarer ikke å se at du har bidratt konstruktivt i denne tråden der trådstarter etterlyser dikt og historier som kan egne seg i en tale til en konfirmant. Ditt første innlegg fremstår fortsatt for meg som et angrep på innholdet i innlegget til bokelsker Lillevi. Ved å skrive et innlegg til deg der jeg tar til motmæle mot det jeg oppfatter som en ekkel tilbakemelding på en post der noen delte et dikt, har jeg dessverre bidratt til å multiplisere antallet poster med negativt innhold i denne tråden. Det ber jeg oppriktig trådstarter om unnskyldning for!

Lesehelg!

Hurra for helg! Meeen da jeg trodde jeg var berget og skulle ha en frihelg (den eneste frihelgen min i hele juni!), så ble det sannelig å dra på jobb i morgen og gitt... Ikke at jeg klager; jeg liker jobben! Imidlertid har det ballet på seg med overtid på forsommeren. Legg til litt lang reisevei, liten tid med barn og mann og lenge til ferie, så skjønner dere kanskje at det har gått litt trill rundt i hodet her i det siste (=muligens begredelig unnskyldning for mangel på lesehelgtråd, men sånn er det). - Nei, det er bare å holde stø kurs og få nok søvn så går det nok bra :-D

Oppi det hele har jeg nettopp begynt på en ny bok som fenget såpass at jeg er midtveis; The Humans av Matt Haig. Sjangeren er noe ubestemmelig - midt i blinken for meg nå for tiden. En annen bokelsker skrev at det kanskje er science fiction for de som ikke liker science fiction. Det tror jeg på. Uansett er den litt vittig og satirisk. En alien kommer, forkledd som menneske, til jorden (med et oppdrag, må vite) og serverer et skrått blikk på menneskeheten - litt sånn passe småfilosofisk mellom linjene: https://bokelskere.no/bok/the-humans/394079/ og https://bokelskere.no/bok/the-humans-a-novel/387891/ Anbefales som sommerlektyre! :-)

Hva leser dere for tiden? Hva opptar dere? Lesetips? Det er stas med oppdateringer fra de man allerede er litt kjent med her på bokelskere.no og lesehelgtråden. Men vi hører gjerne fra deg som ikke har deltatt på lesehelgtråden tidligere også! :-)

God helg, folkens. Lev vel i og utenfor bøkenes verden!

Skylder på for mye jobb og for lite fritid når jeg er kommet til det stadiet at jeg føler for å dele denne klassikeren bare på tull:
https://www.youtube.com/watch?v=Qk3iXmskiZ4

Handlingen, karakterene og storyen er god nok til å få terningkast 5. Grammatikken er tidvis bra, men jevnt over for dårlig. Spesielt når boken gis ut på et forlag som har sin stolthet i at de, direkte sitat, "ikke akkurat er slepphendte med det som slipper igjennom." Boken er skrevet for ungdom, ikke av ungdom og man forventer derfor en viss kvalitet på språket. Det er kjempetrist for en bokelsker å lese en potensiell terningkast 5 - bok, og så er det setningsoppbyggingen og språket generelt som trekker ned.

Jeg er ikke ferdig med Arr ennå. Når den er ferdig lest, står Tim Andersons bok "Det smutsiga kriget mot Syrien. Washington, regimskifte og motstand" klar. Den skulle være feriebok, og nå har jeg ferie. Spørs om den blir med på en liten tur eller to. Vel, det blir interessant å følge Anderson, som er professor i politisk økonomi, i hans utgreiing av årsakene til krigen. Boka ble anbefalt av Geir Sundet, også en bokelsker. Bokelskeren Hilda var en av flere som anbefalte Arr for tre måneder siden, og det var hennes omtale jeg leste. Fint når det slår til.

Det er så mye å ta av, så det er ikke så enkelt å velge. Likevel sysler jeg med tanken om å foreslå en roman jeg har lest tidligere. Jeg har lest om igjen bøker jeg har lest tidligere nå i år, og det kan slå begge veier: det kan være et positivt gjensyn som åpner boken for nye perspektiver eller det kan være en skuffelse. Når bøker er blitt klassikere er vel risikoen likevel lavere, og da jeg leste følgende om boken så ble jeg trygg på mitt forslag:

Det er en roman som, når du har lest den en gang, sitter den i hodet for alltid. Det er også en roman man kan ta opp når som helst og lese om igjen, og som endrer seg i forhold til hvor man selv står i livet. (litteraturviter Annka Ryall, sitert etter bokelsker Rosa99)

Mitt forslag er Virginia Woolf To the Lighthouse, den finnes i to norske oversettelser Dei drog til fyret og Til fyret.

Jeg leste denne som student på 90-tallet, og den står for meg som en fantastisk bok.

Boken er delt i tre deler: den første handler om en sommerdag der familien med venner på besøk på sommerstedet snakker om å dra til et fyr de ser i det fjerne, den andre delen heter tiden går og beskriver de ti årene mellom del en og tre, mens siste del er de igjen tilbake på sommerstedet. Faren er død og de kommer endelig til fyret.

I likhet med Woolfs andre romaner er det ikke den ytre handlingen som er viktig, men individenes tankestrømmer. Her undersøkes verdier, kjønnsroller, skapertrang og endelighet/uendelighet. Et mesterverk jeg tror det vil være fint å lese sammen med andre i ulike aldre og livssituasjoner.

Oppdaget jo raskt at det er en helt annen forfatter som i 1917 skriver Markens Grøde enn han som skrev Sult, Mysterier, Pan og Victoria før århundreskiftet. Borte er de grublende, konfliktfylte hovedpersonene, inspirert av de store russerne, og tilbake er et persongalleri som nok vipper nær karikaturen, men som danner en lettlest og til tider morsom historie (sauen med de flate ørene!). Det er den samfunnsengasjerte forfatteren som har trådd fram. Hamsun er 60 år når han skriver Markens Grøde under første verdenskrig og han har en del på hjertet.

Jeg ble raskt glad i folkene på Sellanrå og ønsket så inderlig at det skulle gå dem vel. Jeg bevet for at uår og tørke skulle rive ned alt de hadde bygd opp. Men Hamsun legger en beskyttende hånd over dem i form av en nær allmektig Geissler. Geissler ser over Sellanrå og ser at «det er godt». Vår bokelsker Marit Håverstad har oppdaget at Geissler – i likhet med Hamsun selv – har røttene sine fra Garmo i Lom! Så er det vel forfatteren selv som trer inn på Sellanrå da. Men Geissler beskrives som «overfladisk og lite samvittighetsfull», «alt på slump, grænserne, prisen, navnet…», kan vi stole på hans/forfatterens hjelp i det lange løp?

Det er menneskenes råskap og dårskap som skal til pers i Markens Grøde, med en advarsel om byens ubrukelige forfengelighet. Bondekjerring, bli ved din lest! Gårdbruker, i ditt ansikts sved skal du ete ditt brød! (Som Gud sa til Adam før han forviste dem fra Edens hage). Det er trygghet i å dyrke jorden.

Tre år etter at Markens Grøde ble utgitt ble Bondepartiet stiftet i Norge. Den første Bondepartiregjeringen (1931-33) hadde faktisk Vidkun Quisling som forsvarsminister. Fascistiske og nazistiske sympatier kunne spores i den nasjonalistiske delen av Bondepartiet: nasjonen skulle være fundament for en sterk stat med en autoritetstro befolkning som utviser pliktfølelse, ære, lojalitet og selvoppofrelse. Familien skal være grunnleggende byggestein og kvinnens plass skal naturligvis være i hjemmet. Ideen om raseoverlegenhet følger med; det skal skapes lebensraum for den rette rase; følgelig må underlegne raser fjernes med vold.

Jeg skal ikke uttale meg om hvor Hamsun sympatier lå, selv om flere av elementene i ideologien er gjenkjennbar i Markens Grøde. På den tiden boken ble skrevet var ikke nazismen som ideologi skapt engang. Jeg har nylig lest Stefan Zweigs «Verden av i går», og det er slående hvor ulike to samtidige forfattere kan utvikle seg. Zweigs prosjekt var det kulturelt forente Europa og forbrødring på tvers av landegrensene. Hamsun synes (på sine eldre dager) opptatt av tilbake til røttene og jorden. Begge har de dog til felles at de ikke levner uttalt tro på kvinnekjønnet. Kvinneskikkelsene i Markens Grøde er begredelig lesning. Jeg har dog igjen å lese de siste 60 sidene - kan Knut reise kjerringa?

Oppdaget jo raskt at det er en helt annen forfatter som i 1917 skriver Markens Grøde enn han som skrev Sult, Mysterier, Pan og Victoria før århundreskiftet. Borte er de grublende, konfliktfylte hovedpersonene, inspirert av de store russerne, og tilbake er et persongalleri som nok vipper nær karikaturen, men som danner en lettlest og til tider morsom historie (sauen med de flate ørene!). Det er den samfunnsengasjerte forfatteren som har trådd fram. Hamsun er 60 år når han skriver Markens Grøde under første verdenskrig og han har en del på hjertet.

Jeg ble raskt glad i folkene på Sellanrå og ønsket så inderlig at det skulle gå dem vel. Jeg bevet for at uår og tørke skulle rive ned alt de hadde bygd opp. Men Hamsun legger en beskyttende hånd over dem i form av en nær allmektig Geissler. Geissler ser over Sellanrå og ser at «det er godt». Vår bokelsker Marit Håverstad har oppdaget at Geissler – i likhet med Hamsun selv – har røttene sine fra Garmo i Lom! Så er det vel forfatteren selv som trer inn på Sellanrå da. Men Geissler beskrives som «overfladisk og lite samvittighetsfull», «alt på slump, grænserne, prisen, navnet…», kan vi stole på hans/forfatterens hjelp i det lange løp?

Det er menneskenes råskap og dårskap som skal til pers i Markens Grøde, med en advarsel om byens ubrukelige forfengelighet. Bondekjerring, bli ved din lest! Gårdbruker, i ditt ansikts sved skal du ete ditt brød! (Som Gud sa til Adam før han forviste dem fra Edens hage). Det er trygghet i å dyrke jorden.

Tre år etter at Markens Grøde ble utgitt ble Bondepartiet stiftet i Norge. Den første Bondepartiregjeringen (1931-33) hadde faktisk Vidkun Quisling som forsvarsminister. Fascistiske og nazistiske sympatier kunne spores i den nasjonalistiske delen av Bondepartiet: nasjonen skulle være fundament for en sterk stat med en autoritetstro befolkning som utviser pliktfølelse, ære, lojalitet og selvoppofrelse. Familien skal være grunnleggende byggestein og kvinnens plass skal naturligvis være i hjemmet. Ideen om raseoverlegenhet følger med; det skal skapes lebensraum for den rette rase; følgelig må underlegne raser fjernes med vold.

Jeg skal ikke uttale meg om hvor Hamsun sympatier lå, selv om flere av elementene i ideologien er gjenkjennbar i Markens Grøde. På den tiden boken ble skrevet var ikke nazismen som ideologi skapt engang. Jeg har nylig lest Stefan Zweigs «Verden av i går», og det er slående hvor ulike to samtidige forfattere kan utvikle seg. Zweigs prosjekt var det kulturelt forente Europa og forbrødring på tvers av landegrensene. Hamsun synes (på sine eldre dager) opptatt av at Norge må tilbake til røttene og jorden. Begge har de dog til felles at de ikke levner uttalt tro på kvinnekjønnet. Kvinneskikkelsene i Markens Grøde er begredelig lesning. Jeg har dog igjen å lese de siste 60 sidene - kan Knut reise kjerringa?

Jeg var også helt uvitende om Agota Kristof inntil jeg leste en Bokelsker-omtale som vakte interesse. Raskt tilføyd på ønskelista, og etterpå kom den raskt i hus, sammen med resten av trilogien. Så langt har jeg bare lest første del og blitt fascinert av disse to individene som opptrer som en enhet. Grotesk historie - hvor gamle kan de være når de overlates i bestemoras "varetekt"?

Jeg har prøvd å regne litt i forhold til dette "fiktive" landets turbulente krigshistorie, og mener de må være ganske små. Men intelligente, viljesterke og utspekulerte, sikkert nødvendige egenskaper når de skal forholde seg til nye omgivelser og en mildt sagt eksentrisk "omsorgsperson".

Det mest bemerkelsesverdige for meg er fortellemåten. Her brukes det ikke store ord. Dramatiske og motbydelige hendelser refereres nøkternt og usentimentalt, så leseren må sjøl forestille seg hvordan dette påvirker dem som opplever det.

Jeg forlot den gjenværende tvillingen på veg hjem til bestemors hus. Jeg er glad jeg slipper å vente på fortsettelsen - nå går jeg straks løs på neste kapittel: To tvillingsjeler på egen hånd.

Ingen omfangsrik trilogi, disse tre bøkene jeg nylig har fullført. Til gjengjeld er den både innholdsrik og tankevekkende: Hvordan arter livet seg for et menneske som bare har vage minner om barndomsopplevelser som har etterlatt et savn av de mest grunnleggende behov: Tilhørighet og røtter?

Et tvillingpar blir skilt fra hverandre i tidlig barndom, men ikke så tidlig at de visker ut minnet om hverandre. Resten av livet bruker de tida til å lage fantasibilder av hvordan livet kunne ha vært og hvordan de kunne ha takla alle utfordringene de fikk. Alltid er de på leiting etter hverandre i et krigsherja område der språk blir fremmede, der grenser blir flytta og der myndighetene stadig innfører nye restriksjoner.

Fascinerende og brutalt å lese om barns usentimentale fantasi og kreative evner. Nesten surrealistisk, men i høy grad troverdig når man sammenholder alle "løgnene" og relaterer dem til barnesinnets opplevelser og til de konkrete fakta. Her vekkes det blanda følelser, alt fra beundring til vemmelse.

Denne trilogien anbefales sterkt, men husk å lese bøkene i riktig rekkefølge! I denne tredje boka avsløres det etter hvert fakta som gir bakgrunn for noen av gåtene i de første bøkene, så ikke les denne først!

Og så må jeg tilføye: Disse bøkene hadde jeg aldri hørt om før jeg leste en omtale her på Bokelskere. Jeg husker ikke hvilken bokelsker det var, men "til den det måtte angå": Mange takk!

Prøv å gjøre et vanlig google-søk. Hos meg kommer da ofte bokens bokelsker-side opp på første- eller andreplass, og da kan man legge den til som vanlig. Når man har lagt den til i boksamlingen sin behøver man ikke søke på google for å finne den igjen senere.