Bokelskere.no

"Hei, jeg synes du ordlegger deg godt. Kanskje jeg ikke egner meg til denne typen debatter nettopp for det du påpeker: Jeg greier ikke å holde diskusjonen i det faste grep, du nevner. Og digresjoner? Jo, jeg har hørt det før, og hvorfor skal jeg unngå dem, de er en del av meg i min skriving, og har alltid vært det. Som min venn og ubetalte (redaktør) alltid sa: Du ikke bare bruker digresjoner. Du er en digresjon. Fikk i grunnen ikke diskutert dette ferdig med ham. Vi hadde så god tid trodde vi, men for et år siden fikke han helt uventet hjertestans og døde. Og denne mannen var ikke bare min medarbeider, han var min nære venn siden første dag i skolen. Som jeg sa til hans enke lille julaften i år, hun satt å bladde i mine manus som hun ville sende meg, i redigert stand av ham, : Jeg får meg ikke til å skrive mer. Og det er sant. Det som er igjen er nok digresjonene, som du ser selv, dette ble nok en digresjon. Så jeg er selv klar over dette, noen kaller det bra, noen går trett av det, særlig i diskusjoner.
I denne diskusjonen ser jeg ikke den enigheten du påpeker. Jeg ser ikke at den jeg skriver til, på noen måte prøver å "høre" hva jeg sier. Kan ha noe med alder å gjøre, men her kommer i tillegg
det jeg kaller "Kulturkollisjon" med i bildet. Ingen er egentlig skyld i det. og for all del hvorfor skulle jeg nå egentlig blande meg inn.
Jeg er ingen rasist, noe de som kjenner meg vet. Det er nok for meg. Fordi rasisme er og blir avskyelig. Og det er da jeg mener det er nesten uhyggelig galt å gi barnet (i oss) og de barn vi har avlet som igjen har gitt oss barnebarn, skylden for noe de ikke aner hva er. Men tar vi bort et ord som neger i en klassisk barnefortelling, da gjør vi dem medskyldige i en skyld ingen har begått. Aller minst Astrid Lindgren og hennes avkom, slekt, venner. For da påpeker vi at noe var galt som ikke var galt, og som ikke er galt.
Hvis et enkelt ord, en meget gammel betegnelse på svart, i dette tilfelle hudfarge, skal bli et fy-ord, fordi de som har denne fargen mener det er det, da blir verden vanskelig, meget vanskelig.
Og helt unødvendig vanskelig. Det hjelper lite hvor enige eller uenige jeg og denne Mohammed er eller ikke er. Det er det jeg ikke greier å få frem. Ikke i debatt med ham, jeg vet ikke hvorfor. Det er ikke punkt 4 i hans siste belæring av en 40 år eldre mann, som er så farlig, den kan tolkes som direkte frekk, ingen kan i denne sammenheng kunne si annet. Men punkt 2. man går ikke inn i en diskusjon med en læresetning, en tese som om dette skulle være et innslag som er nytt her på planeten. Skal man ha en smule ærbødighet for sin motdebattant, bør man først vite , prøve i alle fall å vite litt om dennes bakgrunn. Du sier i prinsippet er vi enige. Om hva da? det er det jeg ikke ser, kun hans oppfatning av at det han sier er ord han ikke kan ta i sin munn (så stygt er det!) nemlig neger og Hottentott. For da handler det i all tydelighet om religion! Og det er andre oppfatninger, jeg mener når blir det galt for en uten afrikansk bakgrunn å kalle en spade for en spade? Og dette med at ytringsfrihet fra meg , andre aktører og folk på private nettsteder som bokelsker.no . Det teller ikke. Bare norske myndigheter. Og der er vi der , der Orwell prøver å bevise at vi vil være i 1984. Vi var ikke der det omtalte år. Ikke i 2014 heller. Og jeg håper vi aldri kommer dit. uansett i min tid blir det neppe. OG mer tid har jeg i skrivende øyeblikk ikke. Vi får komme tilbake, dersom du kan ha interesse av det, Snakkes vel, som de sier her ute på flate Jæren. Takker uansett for din interesse. Ble du noe klokere? Ikke det? hadde jeg heller ikke ventet.

Ok - da krysser jeg fingrene for at det går som smurt når du kjører i gang igjen med filfiksingen din. Fint å vite at du var kjent med at det fortsatt var noe som manglet - for nå vet vi at du fortsatt er på saken, og kan glede oss til at den snarlige løsningen er på plass! :)

P.S. Bare for å ha nevnt det mens jeg "har deg på tråden": jeg fant akkurat noe annet skurr da jeg forsøkte å søke opp bøker av forfatteren Patrick Gale: i trefflisten dukket boken "While you were dreaming" opp, men i følge coveret er forfatteren slett ikke Patrick Gale slik bokelsker-bokdataene hevder, men en viss Lola Jaye.... Ettersom boken er (ser ut til å være) fra 2009, har denne feilen neppe noe å gjøre med omleggingen av den norske bokdatabasen i 2014 - eller?

Av og til ynskjer eg å finne attende til ein diskusjon som har gått for månadar eller år sidan, og då er ein avhengig av å treffe godt på søkeord når ein skal søke etter rette diskusjonstråden. Det er ikkje alltid eg hugsar gode stikkord for diskusjonen, men ofte hugsar eg kven eg har diskutert med. Derfor har eg følgende forslag til ein tilleggsfunksjon;

Når eg klikkar meg inn på andre bokelskarar sine profilsider, så kjem det mellom anna opp eit val der ein kan finne "felles bøker" med andre bokelskarar. Kunne ein også ha lagt til "felles diskusjoner" som eit val? Eller enno betre, delt opp i "svar frå Ola Bokelsker til meg" og "svar frå meg til Ola Bokelsker". Dette ville vere til stor hjelp i å finne attende til gamle diskusjonar.

Kjenner meg igjen i det du beskriver :) Lykken er når man finner en annen bokelsker!

Fint! Jeg tror det er godt å ha følge på veien når man leser Woolf. Tillater meg å sitere bokelsker Kari Folvik: "Eg opplever at Virginia Woolf er ein forfattar som blir meir interessant å lesa dess meir eg les rundt forfattarskapen".

Hei!
En tid tilbake la jeg ut et innlegg her om en dystopisk lesesirkel i Oslo. Vi ble fem personer som møttes på Kulturhuset og hadde lesesirkel med fokus på dystopier ca en gang i måneden i et halvt års tid. Den største utfordringen var å finne møtetidspunkt som passet. Nå lurer jeg på om det er interesse for en slik digital lesesirkel? Enten her på bokelskere.no eller på en annen plattform hvis dette blir for åpent.

Jeg er veldig interessert i dystopier, og litterære "hva om" og "tenk hvis". En definisjon av hva en dystopi (et dystopi?) er kan være vanskelig å bli enig om. Om vi har en bred forståelse av hva som er inkludert i begrepet er det i seg selv en interessant vinkling på diskusjonene.

Vi fant mange av bøkene våre på Julies bokbabbel, hun har gjort en kjempejobb i å samle dystopier: https://bokelsker.wordpress.com/dystopisk-oversikt/

Bare for å gi en idé om retningen, disse bøkene har vi lest i den fysiske dystopiske lesesirkelen:
- En beretning om blindhet (engelsk: Blindness) av Jose Saramago
- World War Z : an oral history of the zombie war av Max Brooks
- The Book av M. Clifford
- Massemenneske av Anders Malm

Det mest uhyggelige med dystopier er når de viser seg mindre virkelighetsfjerne enn de først virket. * grøss * :)

Format (lydbok, fysisk bok, e-bok) har vært valgfritt. Språk også. Dette har vært uproblematisk. En bok i måneden er kanskje et OK mål?

Det hadde vært veldig gøy om noen ville være med i en slik digital lesesirkel! Jeg er veldig åpen på type bok og ordning av det hele. Som en i lesesirkelen sa, litt av poenget med lesesirkel er gjerne å lese noe en ikke nødvendigvis ville funnet på å velge selv.

Svar i tråden eller send melding til meg om dette hørtes bra ut! :)

Amalie Skram var det første jeg tenkte på - Forrådt er ikke en omfangsrik roman, men går rett inn i temaet datteren din skal skrive om. Og den ligger handlingsmessig nokså nær opptil Amalie Skrams egne erfaringer. Nini Roll Anker er mitt neste forslag - jeg tenker at det kan være mer interessant å lese en "før-frigjøringsbok" skrevet den gang da, enn en bok av en nåtidsforfatter som forsøker å leve seg inn i fortiden? Av Roll Anker kan hun kanskje se på Kvinnen og den svarte fuglen, eller Den som henger i en tråd?

Fra i dag? Vanskeligere.... men hva med Honningtunger av Helene Uri? Eller Kjerringer av samme forfatter? Eller (men da må læreren godkjenne at det ikke er et skjønnlitterært verk, dette er en essaysamling) Hele Norge baker ikke av Marta Breen?

Liv Køltzows roman Hvem bestemmer over Bjørg og Unni fra 1972 kan kanskje også være verdt å vurdere? Liv Køltzow har for øvrig skrevet en biografi om den unge Amalie Skram - den anbefales varmt, om ikke akkurat til særemnet.

Du skriver at dere har tenkt på Garborg - ikke noe galt med ham, men blir det ikke litt rart å velge et særemne som dreier seg om kvinners stilling, og så plukke ut et verk av en mannlig forfatter? Hvis begge verkene skulle være fra samme periode, så kan jeg se et poeng i å sammenligne to verk av henholdsvis en mannlig og en kvinnelig forfatter. Men ikke når rammen er to bøker fra forskjellige epoker - da mener jeg særoppgaven "trenger" to kvinnelige forfattere.

Bokelsker Strindin har laget listen Av kvinner, om kvinner og mye mer - der har hun samlet 100 boktitler av gammel og ny dato som kan være verdt å ta en nærmere titt på. (Ikke alle er nordiske - men en god del av dem er det.)

Jeg er enig med deg Skaar, - Dødsriket sammenlignet med debuten En Kule blir en størrelse mindre - og vel så det. For her, som du påpeker, vil det bare seg ikke; spenningen uteblir, - i alle fall på en slik merkbar måte at jeg dessverre velger å gi opp (etter ca. 60 s.). Det er skuffende ikke minst fordi det er en Riverton-belønnet bok vi snakker om, og jeg er enig med andre her på Bokelsker.no om at det var debutverket hans som skulle ha vært belønnet. Noen andre mener også at de følgende bøkene etter debuten ikke når opp til de (enestående) høyder debutboka var i besittelse av.

Handlingen begynner bra nok den med start i Saudi-Arabia. Så trekkes teppet opp for to siviløkonomer i Oslo med planer om å gjøre det helt store i den merkantile verden. Greit nok. Men, så føres vi inn i enda en historie: noen selvmordsbombere på Kringsjå ved Sognsvann. - Jeg må ærlig talt si at jeg ikke vet helt hva som skjedde med meg og lesningen,..... om det blir å sprike for mye, at forfatteren skulle ha tatt seg bedre tid på ..... ventet med å introdusere - disse sidehistoriene. Heller ha - som i En Kule - konsentrert seg på å utvikle og å fortelle mer om hoved hendelsen; nemlig hendelsene i Saudi-A. I En Kule synes jeg fortellingen spinner og sentrerer seg om hovedpersonen, med forgrenede fortellinger eller beskrivelser av miljøer som står i relasjon til vår hovedperson. I Dødsriket opplever leseren 3 tilsynelatende selvstendige handlingsforløp komme tett. Lurt?

Formelen fra En Kule skulle Kristensen ikke ha rørt ved, men dette er for så vidt ikke en dyptpløyende analyse, bare mer som en støtte-kommentar til Skaar.

Fornøyelig fortellerkunst

Sjøvær – eldre nordnorske fortellinger i utvalg er den første av to "bruksbøker" utgitt av Nordnorsk forfatterlag og Tiden norsk forlag. Den andre er Isfjell – nordnorsk fortellerkunst i dag.

Sjøvær rommer korte, fornøyelige fortellinger fra hverdagslivet i nord, skrevet før 1950. Vi møter selvstendige og handlekraftige kvinnfolk, tapre unger som blir voksne i 12-årsalderen og «gode hjelpere». Her er mot og overtro. Her er «dødsens mørke» døgnet rundt, vær, som tittelen vitner om, og en nådeløs kamp for tilværelsen. Det er nesten ufattelig hvilke vilkår folk levde under. Og her er vakre naturskildringer.

«Hvor underlig han var, skarven, svart og urolig som han fór og flakset over havet. Kullsvart med et skittenhvitt stenk i bringen. Nei, jeg glemmer ham aldri fra revlene på Skomvær, når han skulle til å køye seg, eller når han i vær og vind danset henover grunnbrått og brenninger. Han syntes aldri å ha ro. Skarpt og skjærende stod hodet på den lange hals, blikket urolig tindrende; han fór liksom bærende på tusen hemmeligheter, flaskende, flaksende, – inntil han endelig havnet inne i de mørke, melankolske revler. Han ble min eventyrfugl på havet,» (side 109).

Slik skriver Theodor Kittelsen i den lille snutten Skarven, så jeg formelig ser fuglen for meg, spesielt i Kittelsens egen strek i boken Fra Lofoten.

Flere av fortellingene gjorde et sterkt inntrykk. Jeg vil trekke frem den rørende og nervepirrende Julkveita av Andreas Haukland, med et «den gamle mannen og havet»-tema. Cora Sandels Lort-Katrine, om klasseforskjeller og snobberi i ishavsbyen Tromsø. Tatt på kornet!

«Om Palmine Flor og Lilly Vogel skal vi ikke tale. De gikk i hatt. De hadde boa om vinteren og knapper i ørene. Og det var en avgrunn om så bare mellom sjal og hatt.» (side 178)

Jeg må også nevne Jonas Lies Isak og Brønnøypresten, om Isak som fisker sin druknede brors støvel opp av sjøen. Ikke kunne han ta den med seg hjem og forskrekke moren, og ikke fikk han seg til å kaste den på sjøen igjen. «Så fant han ut at han ville reise innom til Brønnøypresten og be han begrave den på kristelig vis. «Kan da ikke begrave en sjøstøvel,» sa presten. «Nei, nei,» mente gutten. Men så ville han likevel gjerne spørre hvor mye det skulle til av et menneske for at det kunne nyte kristsømmelig begravelse.» (side 124) Kostelig!

At mange av forfatterne var ukjente for meg, skyldes dels min uvitenhet, dels at disse dessverre har gått i glemmeboken (i hvert fall her sørpå). Av kjente navn nevner jeg Mikkjel Fønhus, Knud Hamsun, Theodor Kittelsen, Cora Sandel, Jonas Lie og Peter Wessel Zapffe. Den litterære kvaliteten er noe sprikende, men jevnt over er dette gode historier godt fortalt, mange i en muntlig, røff form. Noen er rene eventyrene. Jeg står inne for betegnelsen fortellerkunst.

Jeg fikk bøkene anbefalt av bokelsker Sunniva 83 og nøler ikke med å anbefale dem videre.

Hanne Kristin Rohde har svart på bokelsker Geir Tangens åpne anmeldelse av Bare et barn. Rohdes svar finnes på bloggen til Geir Tangen, her.

La meg med en gang si at jeg ikke har lest noe av Rohde. Det er de prinsipielle sidene ved saken jeg ønsker å debattere, ikke forfatterens bøker.

Jeg synes Rohdes svar belyser flere svake sider ved en slik form for anmelderi som hun ønsker seg. Altså en form for anmelderi der, litt enkelt sagt, forfatteren føler seg fri til å forsvare sine bøker mot det Rohde kaller tilfeldige terningkast.

Rohde bruker en stor del av sitt svar til Tangen til å fortelle om alle de positive tilbakemeldingene hun har fått. Hun skriver som om hele opplaget på 68 000 bøker tilsvarer hennes lesere. Jeg vet ikke om opplaget er utsolgt, men opplag er ikke lik antall lesere. Hun tar de tilbakemeldingene hun har fått, utelukkende positive, til inntekt for hvordan hennes lesere ser på boken.

De 150 bokelskerne som har gitt respons på hennes bøker, avfeier hun glatt i et svar til annelingua:
“Takk f eksplisitt fokus på bøkene mine @krirein. Men 130000 i opplagstall går nok utapå de 150. Uansett er vi enig i at leseren er viktigst :)”

Bokelskerne har vært atskillig mer tilbakeholdne i sin begeistring enn de som har kontaktet Rohde direkte. Er det derfor hun ikke viser interesse for bokelskernes synspunkter?

Når det gjelder “folkets dom” er vi altså like langt.

Jeg stusser også over følgende utsagn fra Rohde: «… (Tangen) bidrar til å åpne for et motsvar basert på dialog (lytting) og ikke utelukkende diskusjon (kamp).» Betyr dette at Rohde ikke ønsker reelle diskusjoner om sine bøker? Diskusjon ikke ensbetydende med kamp slik jeg ser det.

Mitt utgangspunkt er at en bok må kunne stå på egne ben. Den må åpne for leserens egne refleksjoner og tolkninger, uten forfatterens forklaringer. Selvfølgelig kan kunnskap om forfatteren og hennes/hans motivasjon m.m. øke utbytte av boken, men det er ikke det det er snakk om her.

Min konklusjon i dette tilfellet er at forfatterens «forsvarstale» ikke har inspirert meg til å lese hennes bøker. Takk til Geir Tangen som gjennomførte dette eksperimentet.