Bokelskere.no

Det kjente jeg ikke til, takk for tips geitebukkeskjegg! :) Ustad har skrevet en annen huldrebok, satt til 14-1500 tall, altså Ulvas opprinnelige nåtid, hvor en mann bor sammen med ei hulder. Et liv i dødens tid heter den, antar at den foregår under Svartedauden, mao. før Ulvas tid.

Interessant, Trond G :-) Da kan det være du møter igjen noen fra "Dødens tid" i "Mørke makter" (som er en spøkelseshistorie/koselig såpeopera)? Der opptrer et gjenferd fra tida rundt Svartedauden, en prest som hater huldre....

Vel, jeg bruker ihvertfall rosa støvletter og har tenkt å bestille meg et par lilla støvletter når trygda kommer.

Leser på de to siste av serien Samlaget presenterer, Norske kortleikar 1752-1990 av Terje Nordheim og Holmenkollen på postkort av Ivar Ulvestad.

Jeg har to som forfaller på mandag, Complete Eurovision Song Contest Companion 1999 og Sjå, Ingebjørg - før i tida! - tekst og postkort i aspik.

Har også tenkt å lese på Folkeminne om svartedauden.

Jeg var på handletur til Strömstad, Nordby og Svinesund i går, så da ble det ikke mye lesing (av bøker, leste litt fanfiction på internett), kun Tuneskipet av Sverre Marstrander, et av småheften fra Borgarsyssel museum og skal lese flere av dem denne helgen, er nettopp ferdig med Olavsvollen og skal til å begynne på Bonde på Raet. Etter det har jeg to hefter til, Hvor kommer moten fra? Fra ideologi til mote i perioden 1790-1914 og "Tøys ette med jentene i Rødenes!" - Følelser og kjærlighet i Østfoldtradisjonen. Skal også lese videre på Folkeminne om svartedauden med alle illustrasjonene av Theodor Kittelsen og Bibelen som tegneserie.

Etter av jeg ble ferdig med Varg Veums Bergen - en annerledes Bergensguide denne uka har jeg tenkt å komme i gang med Varg Veum bøkene også, har lagt den første, "Bukken til havresekken", til 'leser nå', og kjøpte meg "Bitre blomster" idag. Har også alle de 12 filmene og skal se de etter hvert i samme rekkefølge som bøkene ble gitt ut.

Hun rørte meg til tårer under Samlagets høstpresentasjon. Debutanten Catherine Blaavinge Bjørnevog leste sine dikt med suggerende, inderlig innlevelse, store øyne og dvelende ord. Nesten uforståelige ord, men det var likevel umulig å ikke la seg berøre.

Med sitt helt eget språk, en sammensurium av ulike dialekter, nynorsk og gammelnorsk, har hun skrevet sin første diktsamling.

Og det er tungt. Sorgtungt.

Hun elsker, men blir kanskje ikke elsket tilbake. Han tvinger henne til å vende ryggen til, nekter henne å ta ham til seg. Men barna kommer, og barna forsvinner. Kanskje er det svartedauden. Kanskje er det havet. Kanskje er det noe helt annet. De forsvinner. Kanskje bare en, kanskje alle. Akkurat som ham, hennes elskede, selv om hun ikke annet vil enn å ha de hos seg. Hun har så mye å gi, men etterlates bare med fortvilelsen og lengselen.

Den alltid tilstedeværende lengselen.

(les mer)

Tror det finnes andre tråder om svartedauden her, syns å huske jeg har sett noe sånt for bare noen måneder siden. Prøv søkefeltet nederst eller kanskje google.

Støtter de aller fleste tips her. Ellers vil jeg råde deg til å oppsøke nærmeste bibliotek og spørre på barneavdelinga. De har god oversikt over hvilke bøker som er svært populære nå / som det lånes ut mest av, og som oftest også noen egne favoritter å anbefale :) bibliotekarene er undervurdert fagkunnskap. Så spør dem, er mitt beste råd.

Hvis sønnen din er interessert i gamle dager / vikingtida osv., kan det hende Torill Thorstad Hauger er noe for ham. Husker jeg slukte Sigurd Drakedreper, Ravnejenta, Det kom et skip til Bjørgvin osv. da jeg var liten. Men han er nok muligens litt for ung for disse ennå...? I den ene møter du blant annet et barn som er trell, altså slave, og det kan jo kanskje være litt for tøft for en 8-åring. Også en del død og sykdom i spesielt Bjørgvin-boka, som jo handler om svartedauden. Men anbefaler absolutt bøkene!

Hva kan være interessant med gamle sammenraste bygninger, er det lett å tenke når en ser bokomslaget til Norske ødegårder Historien om stedene vi forlot av Øystein Morten og Pål Hermansen (foto). Jeg har lest den og kan fortelle at det er masse interessant og lærerikt å lese om i boken. Det at boken er illustrert med bilder, levendegjør forfallet og historien bak dem.

Boken er ingen variant av NRK TV programmet Der Ingen skulle tru at nokon kunne bu. For de ni eiendommene boken forteller om er virkelig forlatt, og det er lite håp om at noen noengang skal bosette seg der igjen. Norske ødegårder Historien om stedene vi forlot ble utgitt i 2017 og boken har jeg kjøpt.

Fra begynnelsen av bokens forord:

«Begrepet ødegård» brukes gjerne om gårdene som ble liggende fraflyttet etter svartedauden. Men definisjonen er bare «en gård som er ute av drift som selvstendig bruksenhet», og ordet er kanskje mer aktuelt enn noensinne. Bare siden 1970 har mer enn 115 000 gårdsbruk blitt lagt ned, og det finnes rundt 30 000 bruk i Norge der ingen bor lenger, omtrent det samme antallet gårder som ble liggende øde i århundrene etter svartedauen.»

Boken hadde ikke vært interessant uten menneskene som bodde der, og de valg de tok bl a på grunnlag av samfunnsutviklingen. Fra fortellingen om gården Hunstad, Nes på Romerike:

«I år 536 forsvant solen bak et grått mørke. Temperaturen sank. Vinteren varte og varte. Det la snøflekker på jordene i juni. Verden stoppet opp. Hvordan vet jeg dette? Flere offentlige tjenestemenn fra det østromerske riket skildrer hvordan solen ble liggende bak en tett dis i årene 536 og 537. Solstrålene nådde dem ikke lenger. Det var så kaldt at ingenting vokste. Lenger nord var det enda verre. I isen på Grønland har forskere funnet et alarmerende høyt svovelinnhold fra disse årene. Undersøkelser av årringer fra Skandinavia antyder at snittemperaturen kan ha sunket med fire grader, noe som er ekstremt. Hva kan ha skjedd? Rapportene om den grå disen foran solen og svovelinnholdet i isen peker mot et enormt vulkanutbrudd et sted på den nordlige halvkule.
Hva tenkte folkene på denne gården? Trodde de jorden var i ferd med å gå under? Trodde de på gudenes vrede? Det eneste vi vet, er at sporene etter dem opphører. Dette er typisk for hele Skandinavia på midten av 500-tallet. Tusenvis av gårder ble fraflyttet. Hele landbruksstrukturen ble lagt om på bare noen tiår. Det ser ut som de gjenværende gårdene ble mye større. Mange ble nok ufrie gårdsarbeidere. Senere på 500-tallet ble det bygget noen enorme gravhauger, slik som Raknehaugen, 25 kilometer fra Hunstad. Det er naturlig å sette det hele i sammenheng med klimakatastrofen som startet i 536.
Vi kan lage en sannsynlig historie om hvorfor folkene forsvant fra gården. Det ble kaldt, avlingene ble for små, og de måtte søke hjelp hos en høvding i nærheten. De fryktet jordens undergang. Katastrofen førte til store ofringer, de bygget kjempehaugene, skogene erobret del gamle kulturlandskapet, og så videre.
Om tusen år kan arkeologene finne den dramatiske utviklingen i vårt landskap, der hele gårdsstrukturen blir lagt om. Da er det vi som er de fremmede. Arkeologene kan finne rester av enorme korntørker og gigantiske traktorer. Historikerne kan lage teorier om de dramatiske årene 1975 til 2025. Noen vil sikkert også trekke linjer tilbake til den store krigen noen tiår før del igjen. De kan forklare hvorfor gården Hunstad i 2004 igjen ble liggende øde.
Er det slik? Kan den store historien forklare enkeltmenneskers tanker og valg?»

En annen historie er om Vevlen, lystgården på Idd i Østfold. For nåværende eier er den bare en pest og plage, og han ønsker ikke oppmerksomhet om den falleferdige gården. Skallet som er igjen minner meg om bygninger i filmatisering av Jane Austens romaner. Historien om Carl Adolph Dahls eventyrlige prosjekt.

«Men hva gjør Askeladden etter at han har vunnet sin del av kongeriket og fått sin prinsesse? Det forteller aldri eventyrene noe om. For kanskje blir han overmodig og grisk? Kanskje bygger han et altfor stort slott til henne?»

Og hvor fikk byfogd Dahl penger fra, var han korrupt?

I boken er historien om et småbruk i Vesterålen, Vangen. Bruket som ble ryddet i den norske ødemarka støttet av Ny Jord og Stortinget. Ny Jord som skulle demme opp for den store utvandringen til Amerika. Datteren til bureiseren sier blant annet dette:

«Det finnes ikke et romantisk fnugg i meg når jeg tenker på Vangen,» sier Lillian.» Jeg får en kjempebismak i munnen når jeg ser på diss programmene Der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Kom ikke her og fortell meg at det er romantisk i det hele tatt. Stakkars de ungene som skal være med for at foreldrene skal leve ut en eller annen drøm på øde steder.»

Det Lillian sier har jeg tenkt på flere ganger når jeg har sett på programmene og der det er unger med på flyttelasset.

I boka Norske ødegårder Historien om stedene vi forlot kan du også lese om en gård forfatteren Siri Hustvedt forfedre kommer fra, hennes beskrivelse av stedet mv.

Omtalen er kopi av dette blogginnlegget - link

Dekameronen er en novellesamling skrevet av Giovanni Boccaccio og utgitt i 1353. Il Decamerone regnes som et av mesterstykkene i verdenslitteraturen og en av de første novellesamlingene i europeisk tradisjon.
Novellsamlingen består av 100 noveller med en felles ramme: I 1348 flykter sju unge, fornemme damer og tre unge, fornemme herrer fra Firenze, som er hjemsøkt av pesten (svartedauden). De slår seg ned i en herskapsvilla i nærheten, hvor de daglig samles - i løpet av 10 dager, derav navnet Decamerone, av gresk 'ti' og 'dag') og korter tiden med å fortelle hverandre historier.

Rå maktkamp, drap, voldtekt, kjærlighet, lengsel - og svartedauden. Ken Follett skriver usentimentalt (i alle fall nesten!) og spennende om en beinhard historisk periode. Og la det ikke være noen tvil om at Follett skriver med sterk sosial profil med hjertet til venstre.