Bokelskere.no

Denne uken har jeg hatt fri, dermed har jeg fått lese en hel del. I dag fikk jeg begynne på Kjærlighet i opprørets tid av Ahamet Altan som er august måned lesesirkel boken, så det er greit og begynne å komme i gang med.

Hva leser du helgen? Har du fri/ferie?

Ønsker alle en god helg og god ferie for de som har det:)

Jeg er kanskje litt kvass da, men mener jo at dette blir på en måte mindre og mindre sant etterhvert som gruppeatferden mer og mer sammensveises. Kanskje for 30 år siden så funket det å være god og grei og så fikk du ofte smake på velment gjengjeld, eller på den andre siden av skalaen, være grufull og bli belønnet med såkalt karma da. Men i dag? I dag kan vi strebe for alt vi makter med gode intensjoner, og så er det gammelt nytt i løpet av 24 timer. Det gjelder alt i verden fra kriger og presidentvalg og nasjonale kriser og forferdelige hendelser; det er nyheter i 24 timer, men så fikk Rihanna ny kjole eller så var det et sjokkerende resultat i fotballkampen. Digital demens er jo et faktum som påvirker konsentrasjon, fokus og hukommelse. Så jeg mener jo sitatet ditt er veldig fin i antikk teori, men i det moderne livet så er vi nå anatomisk begrensede til å leve opp til det pene sitatet. Når fysiologien forhindrer det, så blir det en strak nedadgående kurve når det kommer til godt avler godt, selv om unntakene alltid finnes der ute i verden. Det kommer jeg alltid til å tro og håpe på. Jeg mener vel at menneskets selviskhet trumfer alt. All gjenspeilet godhet som kunne kommet vår vei, forsvinner på veien pga. det moderne menneskets tankemønstre som opererer kontinuerlig på en "gi meg stimuli" basis, som da direkte motvirker kontemplasjon og innsikt i hva andres (gode, velmente) handlinger egentlig er verdt, og hva som krevdes av noen andre å gjøre dette nettopp for deg. Akk, men håpet lever og vi får fortsette ferden som dem vi er.

Kniven i ilden.
Denne odysseen strekker seg i likhet med Homers versjon over flere år. Vi får spesielt en levende beskrivelse av den første strekningen fra Sodankylä i Finland til Neiden i Norge. Deretter synker tempoet med flere lange opphold i Neiden og Bugøynes (Pykeijä). Som Odyssevs møter hovedpersonen Brita Caisa mange karakterer blant Finnmarks allsidige befolkning. Mange av dem blir bare navn i forbifarten, mens enkelte står fram som fullverdige, markante personligheter.

Reisen og oppholdene innebærer også en del skjellsettende vendepunkter for hovedpersonen. Selv om disse hendelsene er sentrale nok som kjærlighetshistorien mellom Brita og Mikko, så synes jeg romanen etterhvert mister mye av drivet som begeistret meg i begynnelsen.

Ikke egentlig svar på spørsmålet, men kan denne nettsiden hjelpe? https://www.vtfk.no/meny/tjenester/kultur/fylkesbibliotek/litteraturformidling/forfatterfylket-vestfold-og-telemark/

Jeg er så enig med deg! I denne podden spør Ane Farsethås og Bernhard Ellefsen hva er kløen når denne romanen er salven? Med Ane Farsethås og Bernhard Ellefsen. En liten gjennomgang av boka her: https://www.morgenbladet.no/boker/2022/05/22/a-vanne-en-supersuksess-om-kvelden/

En gang for lenge, lenge, lenge siden
Visnet min mor opp
I tusen små perler
Som blomstret ut i friheten
Med en krystallisert fuktighet
I en glinsende isfrostaura
Og omfavnet meg med tropiske gnister
Der jeg lå omsvøpt i jordbæretårer.
Det var i går.

• Nicolai Alexander Styve

Hvis det stemmer at jo mindre kjennskap man har til noe/noen, jo mer tilbøyelig er man for å være ufølsom overfor eller mislike det/dem - og motsatt - jo mer kjennskap man har til noe/noen, jo mer tilbøyelig er man for å ha empati med eller å like det/dem, så vil jeg si at boken kan gjøre nettopp det. Jeg likte jo skjærer før jeg leste boken, men jeg forstod dem ikke. Nå både liker jeg og forstår dem ennå mer. Samtidig har jeg lært at en skjære ikke bare er en skjære. Det fins ulike typer skjærer, som alle er, kan og gjør mye mer enn vi vanligvis ser, eller får muligheten til å se. Boken har i tillegg gitt meg mer forståelse for atferd i dyreriket og naturens overordnede system. Jeg har fått perspektiv, og det er nettopp derfor jeg leser bøker.

Quiet er en strålende fagbok, vel verdt å lese! Den er riktig nok noen år gammel, men omtalen min finner du her.

Men hvor kommer dette sitatet fra? Susan Cain oppgir ikke hvor Marcel Proust skrev det. Det er et flittig brukt sitat, og ved å søke på nettet fant jeg en referanse til On Reading. Det dreier seg om en tekst som Proust skrev som et omfattende forord 1905 til sin egen oversettelse av John Ruskin. Selv har jeg lest dette underholdende, selvbiografiske essayet i dansk oversettelse: Om læsning og andre artikler, København 2000. Det finnes også en norsk utgave fra 2009: Om lesning på Villanden forlag.

Jeg foreslår Når de døde våkner av Steffen Jacobsen.

Ikke ferie her, men nyter allikevel sol og sommer og svensk skjærgård denne helgen :) Jeg har akkurat startet å lese Å vanne blomster om kvelden, av Valerie Perrin. Nydelig språk og nydelig stil så langt. Ønsker alle en fin helg!

Gjett om eg er glad for å ha fått denne i gåve no nyleg! Den er er velskreven og svært spennande- las den ut på to dagar.
Det gjorde nesten fysisk vondt å lese om den infame Aidan- ein mann som utad er respektert og veletablert - og som greier å halde «Rachel» fanga under svært elendige tilhøve i mange år.
Sjølv om eg reagerte på at der var nokre sekvenser som nesten verka utrulege, så var det ei bok som greidde å halde på meg som lesar til siste slutt.
Ein kan trygt sei at dette er ein psykologisk krim som skildrar ein kamp på liv og død. Trur dette er den mest spennande romanen eg har lese på lange tider….

Avbrøyt boka etter ca 90-100 sider. Blei for dyster og grotesk for meg, med kannibalisme og lovlause gjengar. Men eg likte godt skrivestilen til McCarthy, han er/var dyktig. Og eg synest dei to hovudpersonane blir skildra fint.

Men no lurar eg på om eg skal ta ein pause frå dystopilesninga for ein periode. Vil lesa meir non-fiction. Held på med ei "dystopisk" bok frå virkeligheten om Putin-Russland...!

Sein start med lesingen denne gang, men for en forrykende åpning: Arvola skriver godt og medrivende. Romanen berører dessuten to nylig leste faktabøker av Reidar Hirsti og Elin Anna Labba.

Da var jeg ferdig med boka - skuffet.
«kjærlighet og sex av den forbudte sorten, ekteskap som ryker, foreldre og barn som splittes, økonomi som krakelerer, et lokalsamfunn som får noe å sladre om [...] framfor alt er det den forbudte tiltrekningen og kjærligheten mellom Brita Caisa og den gifte Askan Mikko som setter futt i fortellingen. Det er lenge siden kropper og begjær er blitt så nakent og beint fram sexy framstilt i en norsk roman! En sanselig, virkelighetsnær og svært poetisk bok.»
– Janneken Øverland, Klassekampen.
Jeg heller til Guri Hjeltnes - VG sin omtale: «Bokens persongalleri er enormt, frodig og fargerikt.» For meg ble det rett og slett alt for mange personer og steder å forholde seg til. Med hell hadde
Ingeborg Arvola lett kunnet kuttet ned på persongalleriet uten at leseren hadde merket det. Alt i alt en roman med skjønne naturskildringer, men akk så mange navn og steder. Terningkast fire får holde i massevis;)

Nå er det allerede blitt søndag ettermiddag, sommerhelgene går så alt for fort.
Jeg leser for tiden «Den forbudte elven» av Chigozie Obioma. Han er en prisbelønt nigeriansk forfatter og dette gir mersmak…veldig godt skrevet.
Jeg går å lurer på hva jeg skal ta med av lesestoff til min planlagte tur til Lübeck senere i sommer…jeg har flere som tankene kretser rundt :)
Ha en fin avrunding på helgen og håper dere setter av tid til å lese!

I dag leste jeg ferdig Eitranes av Lars Ove Seljestad. Denne handler i praksis om Odda Smelteverk og dets vei mot avgrunnen for 15 år siden. Boka er skrevet med kunnskap og klokskap. Anbefaler alle som vil øke kunnskapen sin om arbeiderne, produksjonen og livet på en stor fabrikk, men dette er samtidig ei bok om ikke å høre til et sted, utreise, klassereise mv.. Ei klar favorittbok hos denne karen :-)

Og jammen meg har jeg også lest ferdig boka Dylan og Diktet av Erling Aadland. Han har analysert alle Dylan sine tekster fram til den siste fra i fjor, Rough and Rowdy Ways. Et imponerende stykke arbeid er utført. Dylan er analysert et ukjent antall ganger av så mange, men jeg mener Aadland sin bok kanskje er den beste. Ny 6`er!

Venter ei uke med å ta ferie. Da blir det tre uker sammen med den nye kjæresten min på fjellet rundt Hovden i Setesdal, og hist og her på Sørlandet. Null stress, som det så fint heter :-) Og selvsagt lesing. Vet ikke hva, men lesing blir det.

Ønsker dere alle ei fortsatt god helg, god uke, og ellers det som måtte passe.