Bokelskere.no

Jeg fant det ganske greit.

– Nei, selvsagt ikke. Kom ikke med slike usederligheter, sa han og brukte et sterkere og styggere ord.

Grunnen til at oversetteren oversetter "manure" med "usederligheter", virker litt underlig på meg, men jeg kjenner ikke foranledningen.

Det jeg fikk med meg av banneord var at "hore" ble brukt en del og forskjellige variasjoner av det; "horesønn", "horesvin".

«Of course not. Do not talk sucn manure,» he said, using a stronger, ugly word. (Et eksempel på Hemingways selvsensur anno 1940, side 325. Så hva sa han egentlig?)

In Memory of Alois Alzheimer (1864-1915)

I
Before this page fades from memory,
spare a thought for Alois Alzheimer,
called to mind each time

someone becomes forgetful,
disintegration vindicating
his good name.

II
His is the last image assigned
to the ex-President who has slipped
from public view; soiled sheets
give credence to this thesis;

his territory is marked out
by the track of urine
dribbled along the corridor
of the day-care centre.

III
Lie closer to me in the dry sheets
while I can still tell who you are.

Let me declare how much I love you
before our bed is sorely tested.

Love me with drooling toxins, with carbon monoxide,
with rope, with arrows through my heart.

• Dennis O’Driscoll. (1954-2012)

Diktet er hentet fra Scanning the Century, The Penguin Book of the Twentieth Century in Poetry, -1999

Eg har greidd å bruke ein del tid - vel anvendt tid - i selskap med 304 dager av Simon Stranger.
Han skriv godt og skildrar både norske Nicholas og afghanske Arman- to unge menn som opplever Afghanistan utifrå sin ståstad!
eg har ikkje lese meir enn ein fjerdedel, og ser fram til å lese resten!
Ei god bok!

Denne uken er nok noen fortsatt på ferie, men ganske mange er også tilbake i hverdagen sin. Jeg har begynt å lese Kister av sink av Svetlana Aleksjevitskj. Den handler om Afganistan krigen fra 1979-1989 med Sovjetunionen. Jeg synes den er veldig interresant, den skildrer soldater, mødre, sykepleier, leger osv sine opplevelser av selve krigen eller etter krigen hvordan de opplevde sine medmennesker. Jeg synes den er høyest aktuell fordi den viser hvordan krig blir rettferdiggjort i tidligere sovjet og det kobles mot dagens Russland mener jeg. Jeg synes også den setter sammen en del puslebrikker med tanke på dette.

Hva leser du denne helgen?

Ønsker alle en god helg :)

Nye tyske favoritter 2023
Her er noen forfattere - eldre og yngre - som har gitt meg leseglede i løpet av de siste årene:

• Adelbert von Chamisso: Peter Schlemils forunderlige historie om en
  ung mann som selger skyggen sin. En klassiker fra 1814 i norsk nyoversettelse 1979.

• Alfred Döblin: Berlin Alexanderplatz om kriminelle og andre i
  Berlin. Norsk utgave 2004.

• Robert Musil: Tre kvinner, samling som omfatter tre langnoveller med vel og
  merke mannlige hovedpersoner.

• Johannn Wolfgang Goethe: Unge Werthers lidelser om det fullstendige
  følelelsemennensket. Ny norsk utgave 2010.

• Gregor von Rezzori: The memoirs of an anti-Semite.
  Selvbiografisk roman fra Øst-Europa. Utgave på engelsk 1981.

• Christa Wolf: Om Christa T, en nøktern sosialrealistisk roman fra
  DDR. Norsk utgave 1970.

• Herta Müller: Mennesket er en stor fasan i verden om å flykte fra
  diktatorens Romania. Norsk utgave 1990.

• Max Frisch: Kall meg Gantenbein - en fragmentert «postmoderne»
  roman med en mannlig hovedperson. Sveitsisk forfatter. Ugitt på tysk
  1964.

• Franz Kafka: Fortellinger og annen prosa med mange korte, men også
  lengre fortelleilinger som «En sultekuntner». Norsk utgave fra 1995.

• Ferdinand von Schirach: Collini-saken. Velskrevet og engasjerende
  kriminalroman. Utgitt på norsk 2013.

Anthem - Leonard Cohen. - Æres den som æres bør. :)

Det er skrevet en interessant bok om møte og samtaler mellom diverse tysktalende eksilforfattere som tilbrakte sommeren sammen i Oostende 1936…blant dem Stefan Zweig og Joseph Roth.
Bokas tittel er «Oostende 1936» av Volker Weidermann. Den er ganske nyskrevet, oversatt i 2019.
Harald K har skrevet en anmeldelse og gitt boka terningkast 6.
Jeg har akkurat begynt på den!

Warning

When I am an old woman I shall wear purple
With a red hat which doesn’t go, and doesn’t suit me.
And I shall spend my pension on brandy and summer gloves
And satin sandals, and say we’ve no money for butter.
I shall sit down on the pavement when I’m tired
And gobble up samples in shops and press alarm bells
And run my stick along the public railings
And make up for the sobriety of my youth.
And pick the flowers in other people’s gardens
And learn to spit.

You can wear terrible shirts and grow more fat
And eat three pounds of sausages at a go
Or only bread and pickle for a week
And hoard pens and pencils and beermats and things in boxes.

But now we must have clothes that keep us dry
And pay our rent and not swear in the street
And set a good example for the children.
We must have friends to dinner and read papers.

But maybe I ought to practise a little now?
So people who know me are not too shocked and surprised
When suddenly I am old, and start to wear purple.

Jenny Joseph 1932-2018

Diktet er hentet fra Scanning the Century, The Penguin Book of the Twentieth Century in Poetry, 1999.

Men er det ikke dette litteratur skal kunne være? Utrykk og tanker som kan diskuteres og løftes? Vi kan ikke ta bort sitater vi ikke liker, men vi kan snakke om hva vi opplever som upassende og løfte til debatt - vi kan til og med kanskje bli klokere av litteratur som krenker, provoserer, rører eller påvirker oss på en eller annen måte ☺️

Eg har fleire bøker som kanskje kunne vere aktuelle til ein god debatt, men eg trur eg bestemmer meg for Kveldens ubehag av M L Rijneveld.
Romanen er kanskje ikkje så svært lysteleg, men er ei bok som har vunne prisar og som har fått god omtale.
Det skal vere ein roman som peikar på kor viktig det er med omsorg og kjærleik.
Det å prate saman er viktig…..og kanskje det er ei bok som kan gi ein god diskusjon?

Mitt forslag er:

The bell jar av Sylvia Plath (1976). Glassklokken på norsk

Et grunntema i beretningnen, som i Plaths poetiske verk, er selvmordet. Men også flere andre trekk i det liv som her rulles opp, ligger selvbiografien nær. Fortellingens ytre ramme er en ung kvinnes første møte med New York, innledningen til et sammenbrudd og sykdommen: livet under "glassklokken".

Boken ble filmatisert i 1979.

Boken er satt opp på 1001-bøker-du-bør-lese-før-du-dør-listen

Denne helgen har jeg ikke så altfor mange planer, men en av planene er å lese. Og jeg har startet på Abida Raja frihetens øyeblikk av Håkon Høydal. Synes boken er så langt veldig interresant, gripende og belyser et viktig tema.

Hva leser du denne helgen?

Ønske alle en god helg :)

Jeg opplever stadig at bøker jeg har lest og lagt i "bokhylla" sammen med en kort omtale og terningkast plutselig forsvinner. Det er skikkelig irriterende siden jeg bruker Bokelskere til å holde styr på bøkene jeg har lest. Er det noen som vet hvorfor dette skjer?

Si ingenting; en sann historie om mord og terror i Nord-Irland av Patrick Radden Keefe:
Hva husker vi om konflikten i Nord-Irland? IRA og de britiske myndighetene kjempet i en borgerkrig som varte i over tre tiår. Konflikten gikk under navnet The Troubles. I desember 1972 ble tibarnsmoren Jean McConville bortført fra hjemmet sitt i Belfast, for aldri mer å bli sett i live. Forsvinningen hennes hjemsøker barna, gjerningsmennene og et helt samfunn i Nord-Irland i flere tiår. I denne grundig oppbygde boken skriver ikke Patrick Radden Keefe bare om en brutal forbrytelse, han skriver også et levende portrett av en verden der hendelser som dette dessverre var ganske vanlige. Tragedien til et helt land fanges opp i en fengslende fortelling fortalt gjennom livet til noen få personer. Si ingen ting vever historiene til Jean McConville og hennes familie sammen med Dolours Price sitt liv, den første kvinnen som ble med i IRA som soldat, som bombet puben Old Bailey mens hun knapt var ute av tenårene. Gerry Adams, som bidro til å få slutt på kampene, men benektet sin egen IRA-fortid, har også en fremtredende rolle i boken. Ved å beskrive konflikten og vanlige menneskers mange tragedier er Si ingen ting en ekstremt fengslende og sterk fortelling om hvor langt folk er villige til å følge sin politiske overbevisning, og hvordan bygge opp igjen et samfunn i kjølvannet av en lang og blodig konflikt. Dette er sakprosa på høyeste internasjonale nivå.
PS! 1977 studerte jeg i England (Hampstead, North West i London) og da var IRA aktive og flere bomber smalt i sentrum. Selv Hampstead fikk bombetrusler. Vi studenter fikk info om hvordan vi skulle forholde oss dette. Først av alt holde oss borte fra sentrum.

Hvor ble det av alt sammen? Plyndringen av jødene i Norge av Berit Reisel:
Fra innsiden av det norste holocaust-oppgjøret. Holocaust var også en historie om eiendeler, eiendom, økonomi. Samtidig med arrestasjonene av mannlige jøder i oktober 1942, beslagla politimenn landet rundt verdisaker i jødiske hjem: smykker, klokker, sølvtøy og kontanter. Hus og leiligheter, fabrikker og forretninger ble overdratt til fordel for staten. Etter deportasjonen ble eiendeler og innbo solgt på auksjon til naboer og andre interesserte. Da de overlevende jødene vendte hjem i 1945, var lite igjen av alt de hadde eid. For mange av de overlevende ble kampen mot byråkrati, trenering og mistenkeliggjøring i erstatningsprosessen en ny traumatisk erfaring. I 1996 nedsatte staten et utvalg for å se på spørsmålet på ny. Da Skarpnesutvalgets innstilling forelå året etter, var flertallets konklusjon klar: Alle nordmenn hadde måttet lide tap under krigen, erstatningsprosessen hadde vært «god og grundig». Blant flertallet var flere prominente historikere og jurister. Berit Reisel og Bjarte Bruland så annerledes på det: Plyndringen av de norske jødene måtte ses i sammenheng med nazistenes forsøk på å utrydde den jødiske befolkningen i Norge. Hva som faktisk hadde skjedd med de norske jødene og deres eiendeler måtte kartlegges på ny. Mindretallets innfalls vinkel førte til en annen konklusjon. Utvalget ble splittet. Da Stortinget sommeren 1998 vedtok å gi jødene i Norge 450 millioner kroner i erstatning, var det mindre tallets innstilling som ble lagt til grunn. I ettertid utgjør Skarpnesutvalget et viktig vendepunkt i den norske etterkrigshistorien. Nå fortelles for første gang denne dramatiske historien innen fra. «Hvor ble det av alt sammen» er en oppsiktsvekkende beretning om politisk spill og dragkamp, om fordommer og motvilje både i byråkratiet og fag miljøene - og om et lite mindretall som klarte å snu en tung, prestisje ladet prosess. Samtidig er det en personlig historie om den jødiske minoritetens erfaringer.
Forfatter: Berit Reisel
Undertittel: Plyndringen av jødene i norge
ISBN: 9788232803712
Språk: Norsk (bokmål)
Vekt: 626 gram
Utgitt: 2021-01-21
Forlag: Press
Antall sider: 358

Gru-gleder meg til denne! Husker jeg så deler av filmatisering i svart/hvitt da jeg var liten/ung. Var en scene der jeg syntes var veldig ubehagelig. Spent på hvordan det oppleves i tekst og hvordan det oppleves når jeg nå er en god del eldre..

Jeg mener at ytringsfriheten også skal brukes til å si teite og urimelige ting. Å kunne komme med ytringer som hele resten av verden er uenig i. Det er bare sånn vi kan måle ytringsfriheten.

Knut Nærum.

Hvorfor varsle på dette sitatet? Hvis du ikke forstår eller liker det, kan du vel bare scrolle videre? Jeg synes heller ikke dette er et spesielt tankevekkende eller vakkert sitat, men det er et sitat fra en skjønnlitterær bok som noen har valgt å ta vare på her. Det er ingen grunn til at det skal fjernes, jeg ser ikke hvilke retningslinjer det er et brudd mot. I en tid da det forsøkes å skrenke inn ytringsfriheten, bør vi tenke oss om når vi ber om sensur.

Denne uka begynte jeg, på nytt, på "I morgen var jeg alltid en løve" av Arnhild Lauveng. Jeg har lest den før, men det er en del år siden, men den er like fin nå som da. Historien hennes er så sterk og vakker, samtidig som hun skriver med en viss humor og letthet. Om jeg kunne gitt en bok to 6'ere, så hadde det vært denne. Neste uke leser jeg videre på novellesamlingen av Hamsun, kommet et stykke og selv om man kan mene hva man vil om Hamsun selv, er det ingen tvil om at han har utmerket skriveevne.

God helg alle sammen!

Jeg har endelig fått avsluttet lesingen av den italiensk-norske versjonen av Pier Paolo Pasolino, Poesia in forma di rosa. Det har tatt et par måneder, og jeg har lest litt av gangen. I helgen skal jeg fortsatt lese Å vanne blomster om kvelden, av Valerie Perrin. Den går også litt trått. Den er fin, men ingen pageturner, og jeg synes den også må leses litt av gangen :) I helgen har jeg også tenkt å starte på Den norske drømmen, av Kadafi Zaman. Ser fram til den! Ønsker alle bokelskere en fin helg.