Bokelskere.no

Som andre bøker om år og tiår fra Vega forlag, holdes det i en overflatisk stil. Boka, som nærmest er av brosjyre-størrelse, skrives uten forfatter, men holder seg i en vi-form som virker anmassende. For nerder er det også noen rare feil.

Doom "spilles på Sonys PlayStation", står det. Lykke til med det i 1994. Playstation ble lansert 9.12.94 i Japan og 29.9.95 i Europa. Det står om 5. sesong av Mot i brøstet, den ble også sendt i 1995 (veldig nerdete info...). Det påstås at floppydisker, disketter, kunne ha lagringskapasitet på 100 megabyte. Grensa for diskettene som folk kjøpte var snarere 1,44 megabyte, noen ganger 2,88 megabyte. Noe som het SuperDisk kunne ta noen hundre megabyte, men de kom ikke før i 1996.

• Flukten til Watership, en klassiker av Richard Adams.
• Den utrolige reisen av Sheila Burnford.

Anbefaler begge varmt!

Her har goodreads en lang liste med alternativer og mange av de er også oversatt til norsk

Hunden av Kerstin Ekman anbefales av mange.

Jeg kom på noen bøker som du kanskje har lest? Mikkjel Fønhus skrev mange gode bøker sett fra dyrs perspektiv. To av dem jeg kommer på er Fortellingen om slagbjønnen Rugg og Trollelgen. Begge bøkene fortelles gjennom dyrs perspektiv. Bjørnen Rugg og elgen Rauten. Jack Londons bøker Når villdyret våkner og Ulvehunden gjennom hunden Buck og Hvittann. Kazan ulvehunden av James Oliver Curwood er litt i samme gate som Jack Londons bøker.

Verdensfred i stuekroken.

Jeg satt ved lampen med en bok inatt,
og ved min side malte det en katt.

En mesters bok, et gyllent lampeskinn,
og jeg var kattens venn, som den var min.

Det grodde stillhet i en stuekrok
rundt meg, en katt, en lampe og en bok.

vi var en verdensfred av fire ting
som natten kjærlig svøpte seg omkring.

Og det var intet ondt som kunne skje
en katt, en bok, en lampe og André.

André Bjerke

I den andre fortellingen - som heter FLO - møter vi Kevin som planlegger å ta sitt egen liv, og vi opplever nye sider ved Olive. Noen tanker om denne fortellingen?

Har vi lest samme bok?

Nå er det riktignok ti år siden jeg leste «Morgen i Jenin», men husker den som en gripende og troverdig historie. La gå at forfatteren er umoden, men hun har en historie å fortelle, og hun gjør det etter mitt skjønn godt.

Din formulering «At det ble palestinerne som måtte betale for jødenes holocaust, mens den vestlige verden har latt det passere, er en stor tragedie - og skam.» er treffende. Men at du kan karakterisere Susan Abulhawas bok som «plump kiosklitteratur» er for meg uforståelig. Hun gir et levende bilde av nettopp denne tragedien. Trenger vi ikke å vite hvordan den ble opplevd på det personlige planet, slik det gjøres i denne boken. Skrevet med hjertet og innsikt. Jeg anbefaler «Morgen i Jenin» på det varmeste. Terningkast 5.
.

Ja, enig. Allerede første kapittel har preg av en novelle, fint fortalt, fra en tid hvor en kunne drive et småbyapotek med én eller to ansatte.

To påskegule bøker står på planen; ## yellowface ## og Samlede verker
Heldigvis meldt regn og dritvêr 😁

Boken vi har valgt er bygget opp som en slags "novellesamling", det vil si at hvert kapittel kan leses for seg. Olive Kitteridge er hovedpersonen i boken, men i flere av fortellingene er hun kun en biperson. Kanskje det vii være behov for å prate om boka stykkevis og delt?
Der er 13 frittstående fortellinger i romanen. Kommentarer? Si til når du har gjort det noen tanker.

...og kjempeskummelt.

Eg har nettopp lese ut triologien.
Eg er litt usikker på kva eg eigentleg har lese. Kor allvitande er forfattaren?
I den fyrste eller andre boka blir eit barn drepe ved indianarleik, men det kjem aldri fram kven som drap ho vel? Eller var det David? I siste boka snakkar psykiataren og David om det at David har drepe nokon, men det blir ikkje nemnt kven han har drepe, og så plutseleg seier han at drapet var noko han dikta opp for å gjere forsking til ei bok han skriv.
Kva er eigentleg grunnen til at David er blitt som han er blitt? Er også antydning om misbruk i barndomen, men det blir ikkje stadfesta, og så plutseleg sluttar boka med at David har oppsøkt dei biologiske foreldra sine og har takka ja til å jobbe i laksebedrifta til familien.
Eg synes innsirklinga som Tiller har brukt 1500 sider på sluttar før vi eigentleg får vite noko?
Og dessutan har innsirklinga pågått så lenge og omstendeleg, og gjennom så mange personar og nokolunde like stemmer at eg ikkje klarer å få eit overblikk.

Kva tenker de som har lese triologien?

Du er på feil forum.

Denne helgen er typisk påskekrim helgen. Jeg skal lese tolv utemte hester av Anne Holt som jeg har kommet cirka halvvis i boken. Ellers har jeg flere krim liggende og lest noen i sist uke. Håper det blir mange bra og skal ha fri i påsken så det gledes med å lese og slappe av.

Hva leser du denne helgen?

Ønsker alle en god helg :)

Til Lesesirkel
Ny diskusjonstråd:

Da håper jeg at alle når å få tak i Olive Kitterigde og er superklar for felleslesing i påsken.
Og så håper jeg på stort engasjement underveis i lesingen her i denne tråden.

Leseperioden begynner i lørdag 23.mars 2024 og varer i ca. 3 uker, evt. lenger om dere ønsker det.

Ny runde med forslag til ny bok kommer i begynnelsen av mai.

Når dere skriver innlegg, er det en fordel om dere angir i begynnelsen av innlegget hvor langt dere er kommet i boken.

Lenke til hovudtråden

I min utgave av Tomas Tranströmer, Samlade dikter 1954-1996, der også Det vilda torget (1983) er med, har Svarta Vykort to vers.
Jeg lurer på hvilken utgave av Det vilda torget du har.

Svarta vykort
I
Almanackan fullskriven, framtid okänd.
Kabeln nynnar folkvisan utan hemland.
Snöfall i det blystilla havet. Skuggor
brottas på kajen.

II
Mitt i livet händer att döden kommer
och tar mått på människan. Det besöket
glöms och livet fortsätter. Men kostymen
sys i det tysta.

First Fig

My candle burns at both ends;
It will not last the night;
But ah, my foes and oh, my friends —
It gives a lovely light.

Edna St. Vincent Millay (1892-1950)

100 Best-Loved Poems
Dover Publications

Han er i Gaza, han har sammen med andre slektninger og venner av familien vært vitne til hendelsene.
(De hjelper hverandre med å finne mat, grave ut de døde fra ruinene etter bombeangrepene, bekrefte navn, dokumentere/sende bilder (også til oss) av de døde, (av utbombede hus) og med begravelsene.)
Vi skjermer vår datter (min yngste), hun har sett bildene av det utbombede huset der hennes besteforeldre bodde, den nedbrente eiendommen men ikke av de døde, vi vil at hun skal huske de døde slik de var i livet.
På et av bildene kunne vi se det lett gjenkjennelige daddeltreet (daddelpalme) utenfor terrassen, min datter tegnet dette daddeltreet, det eneste tegnet på liv i ruinene.
Vi elsket familien svært høyt.

Vær så snill og stopp, Tralte., som Lillevi oppfordrerr til lenger ned i tråden. Ha litt medfølelse.

Nå må du gi deg Tralte. Hvis denne palestineren ikke var et øyevitne, tror du ikke på han. Og hvis han var et øyevitne, må han være død og kan ikke vitne. Hva slags logikk er dette?