Ok, ja det er jo uansett veldig forskjell på hva man liker. Gode leseropplevelser videre!
Kult! Tusen takk! Leste Människohamn på svensk, og skulle gjerne gjort det med de andre også.
Æsj, jeg er ferdig med boka. =( Når kommer neste? Jeg får ikke nok av bøkene til Ajvide Lindqvist. "La den rette komme inn" var den første jeg leste, og jeg har likt alle bøkene hans etter det også. Noe som er viktig å merke seg før man leser "Lille stjerne" er at dette ikke er ei bok som inneholder zoombier, vampyrer, underjordiske eller andre overnaturlige ting. Men Lindqvists fortellerstemme er uansett grøssende god, og kanskje er denne boka enda mer frastøtende god fordi den beveger seg i en mer virkelighetsnær verden. ANBEFALES!
Så rart at "Menneskehavn" er favoritten. Jeg likte denne myyye bedre. Slutten på "Menneskehavn" ble altfor utrolig og usammenhengende. Men er enig i kritikken på at vi aldri får noen forklaring på hvem Theres er, hvor hun kommer fra etc. Tenkte flere ganger at den minner meg mer om historien til en film enn en bok, da kunne bildene forklart noe av det som ikke sies i boka. Kanskje. Men likte "Lille Stjerne" veldig godt!
Egentlig en firer-bok, men jeg gir den fem på grunn av hvor viktig den er. Alle som er, eller noen gang skal inn i et parforhold burde lese denne. Følte meg så avslørt av denne boka. Jeg vil tro på likestilling mellom kjønnene, og jeg vil tro på kjærlighet innenfor de konforme rollemønstrene. Vil jeg miste meg selv om jeg gifter meg? Kan man være mor og fremdeles ha egne behov? Er det umulig med likeverd/likestilling i et ekteskap? Slike spørsmål svirrer rundt inni hodet etter å ha lest denne boka. Ga den videre til ei venninne mens jeg sa "jeg føler at den handler om meg, men når du leser den kommer du nok til å tro at jeg ga deg den fordi den handler om deg. Og sånn tror jeg de fleste vil føle det".
Synes du virkelig det? Har du lest hele boka? Den siste og tredje delen er da full av håp, og setter nettopp fingeren på det å tørre. For en med spiseforstyrrelser er det et stort skritt å komme dit at man vil leve, og det er det jeg leser ut av boka. Mener du det samme etter at det har gått en tid siden du leste den? Jeg er nettopp ferdig med den, men kjenner allerede at den vokser på meg mer og mer.
Dette er en av de beste bøkene jeg har lest på en stund. Ikke fordi den er storslagen eller prangende på noen måte, men fordi den er ekte, rå og sann. Den drivende historien handler om Anna som bor i Finland med estisk mor og finsk far. I tillegg får vi høre om historien til hennes mor og mormor. Og i historiene til alle tre kvinnene står kommunismen og Sovjetstaten sentralt.
Jeg har aldri satt meg så veldig inn i disse tingene før. Jeg var riktignok i Vilnius, Litauen i 2008, og ble sjokkert over alt jeg fikk vite om baltisk historie der. Men Sofi Oksanen formidler denne historien overbevisende og utrolig interessant. Og jeg kan ikke hjelpe for at jeg ser parallellene til Sovjetstaten i dagens samfunn med fremmedfrykt, datalagringsdirketiv og overvåking. Skremmende å tenke på.
Den andre fortellingen i boka er om Annas spiseforstyrrelser, og jeg kan ikke annet enn å anta at det er selvopplevd fra forfatterens side. Det er en uvanlig rå og kompleks framstilling av en bulimarektiker (forfatterens eget ord på anoreksi med oppkast/bulimi med sulteperioder). Helt ulik den unyanserte og flate framstillingen andre bøker har av spiseforstyrrelser (både skjønnlitterere og fagbøker). Oksanen makter å formidle det som er for komplisert å skulle forklare for noen som ikke har hatt spiseforstyrrelser.
Når dette kombineres med en fortellertrang og -evne som er så særegen og medrivende som Oksanens, blir dette en saftig og kjøttfull bok.
Så artig at du likte min vurdering! Første gang noen har kommentert på noe jeg har sagt =) Veldig gøy, takk skal du ha!
Endelig har jeg fått lest denne boka, den har stått på "burde-lista" lenge. Har gitt den terningkast 5, for det er en god bok, men tittelen "tidenes beste norske bok" er jeg ikke like sikker på. Boka forteller en god historie, som jeg på mange måter skulle ønske var sann, men den er også preget av naivitet og ensidighet. Oppsummert er det en spennende bok som jeg vil anbefale videre, men ikke tidenes beste norske i min bok ;)
Kan du litt tysk og har lyst til å lese noe for å øve deg? Da er Harry Potter-bøkene et godt alternativ. Handlingen er stort sett konkret (om enn ikke alltid realistisk), og karakterene har de engelske navnene, så det er greit å følge med i handlingen. Samtidig lærer du mange nye ord og får en følelse for språket.
Fyldig guide til Madagaskar av en som har vært der flere ganger. Men OBS, denne utgaven var ikke helt ny og mye har forandret seg på øya siden da. Spesielt reisetiden når man kjører bil stemmer ikke, da veiene er voldsomt utbedret på kort tid. Heller ikke alle overnattingsstedene eksisterer enda. Men Bradt er kjent for gode reiseguider og når det gjelder informasjon om landet er denne uovertruffen. Vi får håpe den kommer i oppdatert utgave snart.
Dette er ikke en selvstendig guide som du kan bruke for å komme deg rundt på øya. Den er altfor tynn og lite innholdsrik. Men på plussiden inneholder den et stort kart, og den har gode bilder. Fin som supplement til Lonely Planets eller Barts' reiseguider.
God guide som også inneholder telefonnummer/mailadresser slik at man kan reservere overnatting etc på forhånd. Obs.det LP beskriver i kategorien Luxury er stor sett litt under gjennomsnittlig hotellstandard i Norge. Vil du reise til fantastiske Madagaskar; invester også i Fransk-Norsk ordbok. De snakker særdeles lite engelsk.