Bokelskere.no

Veldig fin bok om Hannah Arendts tenkning, hvor en stor del består i å forsøke og forklare hvordan de nærmest ufattelige grusomhetene som ble begått i konsentrasjonsleirene under den andre verdenskrig kunne være mulig. Dette og totalitære regimer undersøkes gjennom følgende innsikt: "Det var kke onde demoner som holdt maskineriet i gang i de tyske dødsleirene. Det var noe enda farligere, nemlig ganske alminnelige mennesker."

Arendts tanker var kreative og nye, og hun var både utskjelt og kontroversiell, i tillegg til å være en ledende intellektuell og kapasitet av internasjonalt format.

Fin novelle av Bjørg Vik, her i radioteaterversjon, som kretser rundt Viks sentrale og alltid tilbakevendende motiv, forhold og samliv, og da gjerne utfordringer i modne forhold. Som alltid makter Vik å sette hjernevindingene i omdreininger, ved å peke på vesentlige sider ved samliv, knyttet til frihet og ufrihet, samtidig som det erotiske aldri er langt unna. Det er mye livskunnskap i Viks noveller, og denne, tidvis brutale teksten, er intet unntak.

Oj oj oj, hvilken blendende oppvisning i romslighet, respekt og likeverd Espedal skjenker oss.

Hmmm, ingen dårlig idé. Takker for den.

Ah fantastisk. Takker!

Takker for svar.

Skal sjekke opp Kubricks-filmen; I utgangspunktet er alt av interesse.

Takker for svar.

Tror det finnes tre "velkjente" filmer: "The color...", "The Hustler" og "Poolhall junkies". Disse er dssverre de eneste som er kjente for meg.

For noen år tilbake leste jeg en bok hvor handlingen var lagt til puben "Ovenpaa" i Stavanger og biljardspillerene der, men for mitt bare liv evner jeg ikke å fremkalle verken tittelen eller forfatteren. Er det noen som har peiling?

Så en litt mer generell forespørsel. Er det noen som har tips til filmer hvor biljard er en (større eller mindre) del av handlingen?

Jeg er svært takknemlig for tips.

Fjells mer ukjente debutbok (sammenlignet med "Tysteren"), og jeg må si meg enig med deg i at det er en ellevill beretning om en ytterst kvinnesentrert og selvopptatt ung mann, og hans erobringer i løpet av den uken man følger ham (kapitlene er delt inn i ukens dager).

Men på tross av at boken er både ensporet og strengt tatt overfladisk, byr den på en viss sjarme, som for eksempel en bok som "Lesbisk nigger" (forøvrig en like ensporet sexfiksert bok) totalt mangler. Avslutningsivis vil jeg løfte frem et siste positivt aspekt, nemlig bokens omfang; den er både kort og lettlest.

Jada, den er vemmelig, og slutten... vel,vel,vel...!

Men samtidig, for en bok, for et sinn, jeg mener, mannen er fremdeles på stø kollisjonskurs med resten av verden (som han forøvrig ikke har noe som helst til overs for), og ellers de fleste verdier vi mennesker anser som universelle og ønsker å hegne om .

Anarkistisk ekstremunivers, men om man har sansen for det som ligger et godt stykke bortenfor det vanlige, eller en annen type leseopplevelse, kan det være verdt et forsøk.

Jeg har nevnt det før, og jeg gjentar det mer enn gjerne, med fare for å være panegyrisk, at jeg synes Piercy skriver herlig. Så tett på at menneskene hun skriver om og livene deres materaliserer seg med samme kraft som et minne som hentes frem og spoles over netthinnen.

Jeg kan òg legge til at temaene hennes er spennende. Feminisme finnes nok, men samtidig veldig mye mer, menneskers vilkår i verden, og med det mener jeg bare at det faktisk ikke er så mye vi kan gjøre med de kortene vi har fått, og hva gjør vi dersom disse kortene til overmål er dårlige? For bordet, i form av verden, fanger.

"Vida" er, som det meste jeg har lest av Piercy, en framifrå bok jeg ikke nøler med å anbefale.

Og Ellen, jeg både tror og håper du hadde funnet bøkene hennes leseverdige også i dag.

Hmmm, det skorter bare på den røde, vidunderlige vinen...

Uovertruffen bok, Eriksen er en fryd både å lese og å høre, men filosofi er nok neppe det aller enkleste å få fatt i når det leses opp; måtte ile bort og høre om igjen noen sekvenser nå og da...

Ok bok, lettlest og underholdende, men så langt fra blottet fra snert og piskeslag. Vi er nok ikke så moderne som vi gjerne ønsker å tro; det er bare ikke alle som får den tvilsomme æren å oppleve det. Interessant var det òg å få delta i miljøet Lodalen tegner opp, et landskap hvor seksuell legning er i fokus, og normalen er den homofile.

Kan anbefales som lett underholdning eller antropologisk undersøkelse for mørkemenn og homofober...

Man kaller det rett og slett bare «stream-of-consciousness». Det er en form for talerepresentasjon, en fri diskurs. For eksempel kan man i en analyse skrive at talerepresentasjonen, eller teksten, preges av stream-of-consciousness.

Hm, det finnes i hvert fall en slags begynnelse (som også er bra):"Gutten på passbildet"

Artig, spennende og tankevekkende bok som spenner vidt og forsøker å favne om mange plan, fra kvinnelig anatomi til samfunnsrelaterte kjønnsteorier og et oppgjør med steriotyper videreformidlet av forfattere som for eksempel Allan & Barbara Pease (f.eks "Why men Want sex & women need love").

Motto: Det første samleie skal være ensbetydende med den første orgasmen (alt annet er et feilskjær).

Forutsetning: Sex er kulturelt betinget. Punktum.

Fin bok som kan anbefales, både som nyttig "håndbok" og ikke minst en kort (men kanskje ensidig) innføring i en mannsdominert kultur.

Ja, dette er en ypperlig serie. Vi koser oss i rikt monn, både minsten, eldsten og gamlingen (meg). Her er humor i massevis, men samtidig klinger hele tiden en alvorlig tone. Her er store tema sokm undertrykkelse (med brutalt overfall av ytringsfriheten), og mindre tema (som å more og harselere over rockemyter, ved de steintøffe gutta i punkbandet "Krakilske kamerater"), for å nevne noe...

Nei, dette er moro, med noen spark (i riktig retning selvfølgelig) som bonus, så det er bare å gå i gang å lese for podene.

Tja, Kittangs "Moderne litteraturteori" er nylig gitt ut i heftet utgave, og er innom alle disse retningene du nevner. Men selvfølgelig, mye annet også. Boka er en antologi som inneholder orginaltekster, blant annet av så sentrale navn som T S Eliot (nykritikken) og Sjkloveskji (russisk formalisme). Ellers må du eventuelt gå rett på primærkildene?