Bokelskere.no

Herlighet det er jo så lenge siden. Syns den var god den gang...

Jeg også likte veldig godt denne boken, den var fengende. Hovedpersonen levde i en tilstand av politisk eksil husker jeg. Og så beskrev hun kjærlighetsforholdet til to veldig ulike menn (på ulike tidspunkt). Det var mye om politikk, og om relasjoner, og om å måtte skjule seg, husker jeg. Det er en god bok.

Mmmm, jeg husker jeg likte denne boka da jeg leste den den gangen på 80-tallet. Men spør du meg i dag hva den handler om... - så spørs det om jeg kan si noe særlig om innholdet.
- Ja, det er leeenge siden. Min utgave er fra 1980.

Hun var en av mine favorittforfattere på 70-80 tallet, tror jeg har lest det meste hun har skrevet.
Hennes feministiske bøker kom i rett tid og hun var aktiv i kvinnebevegelsen noe som gjenspeiles i bøkene hennes. Må innrømme at jeg har ikke gjenlest noen av bøker men jeg velger å tro de vil være like herlige som de var dengang for meg. Flott dame!

Jeg har nevnt det før, og jeg gjentar det mer enn gjerne, med fare for å være panegyrisk, at jeg synes Piercy skriver herlig. Så tett på at menneskene hun skriver om og livene deres materaliserer seg med samme kraft som et minne som hentes frem og spoles over netthinnen.

Jeg kan òg legge til at temaene hennes er spennende. Feminisme finnes nok, men samtidig veldig mye mer, menneskers vilkår i verden, og med det mener jeg bare at det faktisk ikke er så mye vi kan gjøre med de kortene vi har fått, og hva gjør vi dersom disse kortene til overmål er dårlige? For bordet, i form av verden, fanger.

"Vida" er, som det meste jeg har lest av Piercy, en framifrå bok jeg ikke nøler med å anbefale.

Og Ellen, jeg både tror og håper du hadde funnet bøkene hennes leseverdige også i dag.

Ja, nå ga du meg et godt puff til å ta dem frem igjen! Men de konkurrerer med mange jeg har liggende på vent:)

Ja, jeg var også veldig opptatt av henne og har lest det meste, - men det er lenge siden! Det kunne vært artig å spandert tid på å se hva jeg synes i dag, - eller kanskje ikke!

"Fare, fare krigsmann" tror jeg var den siste jeg leste, og det til og med to ganger! Den syntes jeg var veldig bra, med mange hovedpersoners skjebne under siste verdenskrig. Jeg innbiller meg at den har holdt seg og kan anbefales også for dem som ikke er spesielt opptatt av kvinnelitteratur;)

Hum ja - kanskje hun hadde vært verd å finne fram igjen? Jeg har et bilde av meg selv meg selv på lekeplassen byssende på barnevognen med boken i fanget. I de årene ble bøker lest mens jeg rørte i sosen til middagen, mens jeg ventet på et eller annet (sentrifugen?). Jeg brukte biblioteket flittig de årene- så her nytter det ikke å finne igjen boken i hyllen min.. Skal se etter henne neste gang jeg er innom biblioteket