Menneskers liv er som romaner, tenkte jeg, når du har kommet langt nok i en roman, også om den er kjedlig, lurer du på hvordan det skal gå, og når du har fulgt menneske lenge, også om det er et ganske kjedlig menneske, lurer du på hvordan det vil gå, på hva som vil hende videre.
Noen ganger er det for sent. Noen ganger er det umulig å gjenopprette, er det uopprettelig.
Det gikk an å befinne seg i to sjelstilstander samtidig. Å være grunnleggende ulykkelig, skaket og rystet i sitt innerste og likevel oppleve øyeblikk av lykke [...]
Man kan ikke leve livet på nytt og de beslutningene man har tatt må man leve med.
Det er rart å tenke på hvor tilfeldig det er at vi møter mennesker som skal bli avgjørende for hvordan livet vårt utvikler seg, som skal komme til å påvirke eller direkte bevirke valg som gjør at livet vårt forandrer retning.
Andres handlinger kan tolkes i alle mulige retninger, avhengig av hvilket perspektiv man anlegger.
Sadiq undret seg over krigens natur. Alle var skråsikre på at nettopp de hadde rett på landet, som de andre ble tvunget til å forlate. Alle mente å eie sannheten, alle virket tørste på blod.
Fryktens rike, ble landet kalt. For mange syrere var redselen blitt en del av kroppen, umulig å skille ut eller bli kvitt. Den var en del av ånderettet, av hjerteslagene, den hadde satt seg i hodet, i magen, i blikket. Den lå i dypet av sjelen din. Og jo eldre du ble, desto reddere var du.
Noen sår gror aldri, de verste menneskelige lidelser, finnes det ingen botemidler for.
Alt har sin tid, sa han etter en stund. Det er slik det står i bibelen. Det er en tid for alt som skjer under himmelen. En tid for å gråte, en tid for å le, en tid for å sørge. En tid for lete, en tid for å miste. Og en tid for å elske, sa jeg forsiktig.
Vi er skapt til å ha gjøremål, oppgaver som venter hver morgen når vi våkner.
Menneskets tilværelse er uforutsigbar.Men det finnes trøst i å observere naturens evige gang. Om alt annet i livet slår feil, så vet du i alle fall med ganske stor sikkerhet knoppene på epletrærne kommer i mai, at blomstringen setter inn og insektene trekkes mot den, og at sommeren følger med bladverk og lysgrønne kart. Og når kveldene begynner å bli mørkere og gresshoppene spiller, da modnes frukten, plukkes av oss eller havner som mat for dyr på bakken - eller råtner og blir ny næring fra treet det opprinnelig kommer fra.
Det er rart hvordan enkelte minner er fulle av detaljer, hvordan dager har brent seg fast i hukommelsen.
Livet er for kort å se seg tilbake, er det ikke? Noen ganger gjelder det mest av alt å kunne se framover.
Noen ganger når man har det vanskelig, har man nok med å ta vare på seg selv.
Det er slik det er å være menneske, Anna. Det innebærer å gjøre dumme ting også. Vi er mennesker på godt og vondt, sånn er det bare.
Men livet er for kort til å bære nag, og når alt kommer til alt, er det bare meg selv det kommer til å gå ut over.
Ingenting er enten sort eller hvitt her i verden, vi har alle gode og dårlige sider.
Hjertet rår man ikke over, Selma.
Penger er ikke alt i verden , Joakim, hjertelag er viktigere!