Bokelskere.no

Det var gjennom gode vennskap man fant styrke til å holde ut i vanskelige tider.

[...]Du vet hva man sier ; man kan reise hvor man vil, men aldri fra seg selv.

Natalie er agnostiker i en videre betydning enn den religiøse. Hun er livsagnostiker. Man kan ikke vite om noe går bra. Man må vente og se.

Men man kan ikke skru tiden tilbake. Det er så mye man kan angre på, på alt man gjorde eller ikke gjorde, eller at man ikke forsto noe i riktig øyeblikk! Men hva hjelper det? det er ingenting å gjøre noe med.

Vissheten sitter i hjertet ditt. Du må lytte til det.

Å måtte gi fra seg et barn var et offer ingen kvinne skulle bli tvunget til.

At noe har eksistert i årevis, er ikke et argument for at man ikke kan foreta en endring.

Men hvis vi lar bitterhet og hat få for stor plass i hjertet, har vi ikke rom for så mye annet.

Hjertet blir ikke tomt, uansett hvor mye kjærlighet man deler ut. Det blir bare fullere og fullere. Det er kjærlighetens mysterium.

Å følge hjertet var det riktigste man kunne gjøre [...]

Men brått skjønte hun at for et samvittighetsfullt menneske var den vanskeligste å tilgi, seg selv.

De neste ukene forsatte Anna å lese. Hun ble kjent med masse mennesker hun ikke hadde lest om før. Noen var snille. Noen Var slemme. Noen var glade. Noen var triste. Noen var kloke. Noen var dumme. Noen var voksne. Noen var barn. Men Anna syntes hun kjent seg litt igjen i alle sammen. Og hun var glad for å hjelpe dem. Slik at de kunne leve bestandig.

For Anna var bøkene like sanne som livet.
Hvis noen døde i en bok, kunne hun begynne på begynnelsen.
Da ble de døde levende igjen.
Like levende som hun selv.

Hvis bøkene ingen leste ble ødelagt, ble menneskene inni dem også borte.
Som et blad om høsten.
Det visner.
Så løser det seg opp og blir til støv.
Så blir det borte i vinden. For alltid.

Han erkjente at man aldri blir vant til å høre historier om tortur. Men menneskets overlevelseskraft sluttet aldri å forbause ham.

Det er rart hvilke detaljer en av og til husker. Ting som egentlig ikke har noen som helst betydning. Likevel blir de lagret i en avkrok av hjernen, og flere år eller tiår senere kommer de krympende frem igjen.

Det var jammen merkelig hvordan ting du opplevd som barn fortsatt påvirket deg mange år senere, tenkte Robert.

Enhver løgn har sine konsekvenser, den skaper ringer, forårsaker bølger. Og før eller siden når virkningen frem til vannkanten. Selv om løgnen ikke var større enn en liten stein.

Det er faktisk lett å glemme at også gamle mennesker en gang har vært unge. Det er nesten like vanskelig å forestille seg som den kjensgjerning at en selv også før eller siden, snart - i alle fall raskere enn en tror - vil være gammel.

En kan oppleve veldig forskjellige typer kjærligheter i livet [...]