Bokelskere.no

Dette er så langt min stoore sommerfavoritt! Historien er så mye mer enn hva man skulle tro fra tittelen og persongalleriet er herlig. Uten å avsløre for mye kan man vel gjerne si at tilbakeblikkene i hundreåringens liv er skrevet på en måte som minner om historiefortellingen fra Forrest Gump. Fantastisk bok!

Mitt eneste minus går til den norske oversettelsen. Altfor mange skrivefeil og direkte oversetning fra svensk, dersom man er av det pirkete slaget.

Garantert humring for strandløver og hytteknugere! :)

Egentlig en fagbok på BI, men også veldig nyttig for å lære seg alskens salgstriks som tas i bruk der ute.

Å gled eder! Det er en fantastisk historie og en antihelt uten sidestykke :) Du rett og slett må gi meg et lite pip når du er ferdig med den, spent på å høre hva du mener!

Det synes jeg så absolutt du kan gjøre. Kan gi deg et fire-linjers sammendrag hvis ønskelig, skulle spare deg noen timer det ;)

Å ha bøker på vent er helt grusomt. Bøker er ferskvare, når skal man lære?! ;)

Stor høydare for meg i året som gikk var Shantaram.

True that. Og avslutningen var et kjempegjesp av kvasifilosofisk forstå-seg-på-isme. Svulstig, overdådig og altfor mange oppblåste hemmeligheter, som egentlig bare endte i et kjedelig plask. yaaawn!

Elsker å ta med meg boka ut på gåtur og fryktelig trivelig å se at jeg ikke er alene! Dette funket også utmerket da jeg var student. Er alt for fiklete og rastløs til at jeg klarer å sitte stille og lese over lengre tid.

En annen sær bokvane er at jeg ofte henger meg opp i er å finne setninger som kunne "loopet" rundt seg selv. Altså at om man kun leser samme linjen om og om igjen, vil den gi fullstendig flyt. Tidkrevende og sjeldent man kommer over funn, men desto mer tilfredstillende når de dukker opp :)

(Eksempel på en slik linje kan være: "det var igår. Hun hadde kjøpt brød og melk, men")

Bare jeg som har denne lidelsen?

Ganske uventet, men helt klart en av mine favorittbøker. Røft språk, herlig antihelt og spenstig univers. Avslutningsscenen fikk meg til å le høylydt, som en ondsinnet professor.

Leser den ferdig på trass... Og i bokhylla hjemme står en uåpnet utgave jeg glemte å avbestille fra bokklubben. Ja ja, den fungerer vel som overpriset peiskos om ikke annet (peiskos, les: ved)

Nei dæven, nå får det være nok fra denne karen altså. Ikke bare følger denne boken samme formel som tidligere titler, men det virker her som Herr Brown selv har innsett at boken bygger på litt mye fakta og litt lite handling, så han har dratt ut visse partier i det aller lengste. Har fortsatt noen få sider igjen, men de går unna som pultost, selv etter det noe overraskende vendepunktet. Lurer på hvilket tema han velger i neste bok, struktur og oppsett er jo bare en copy/paste jobb unna å være i boks.