Bokelskere.no

True that. Og avslutningen var et kjempegjesp av kvasifilosofisk forstå-seg-på-isme. Svulstig, overdådig og altfor mange oppblåste hemmeligheter, som egentlig bare endte i et kjedelig plask. yaaawn!

Elsker å ta med meg boka ut på gåtur og fryktelig trivelig å se at jeg ikke er alene! Dette funket også utmerket da jeg var student. Er alt for fiklete og rastløs til at jeg klarer å sitte stille og lese over lengre tid.

En annen sær bokvane er at jeg ofte henger meg opp i er å finne setninger som kunne "loopet" rundt seg selv. Altså at om man kun leser samme linjen om og om igjen, vil den gi fullstendig flyt. Tidkrevende og sjeldent man kommer over funn, men desto mer tilfredstillende når de dukker opp :)

(Eksempel på en slik linje kan være: "det var igår. Hun hadde kjøpt brød og melk, men")

Bare jeg som har denne lidelsen?

Ganske uventet, men helt klart en av mine favorittbøker. Røft språk, herlig antihelt og spenstig univers. Avslutningsscenen fikk meg til å le høylydt, som en ondsinnet professor.

Leser den ferdig på trass... Og i bokhylla hjemme står en uåpnet utgave jeg glemte å avbestille fra bokklubben. Ja ja, den fungerer vel som overpriset peiskos om ikke annet (peiskos, les: ved)

Nei dæven, nå får det være nok fra denne karen altså. Ikke bare følger denne boken samme formel som tidligere titler, men det virker her som Herr Brown selv har innsett at boken bygger på litt mye fakta og litt lite handling, så han har dratt ut visse partier i det aller lengste. Har fortsatt noen få sider igjen, men de går unna som pultost, selv etter det noe overraskende vendepunktet. Lurer på hvilket tema han velger i neste bok, struktur og oppsett er jo bare en copy/paste jobb unna å være i boks.