Monica Johansen siterer Dødsrosen av William Heffernan (side 130)
21:53, 29. november 2024 Ingen har det som favoritt.
Jan gjennomgikk oppgaver som elevene hadde levert. Ansiktsuttrykket forandret seg konstant,visste irritasjon,oppgitthet,avsky. Aldri glede.
Monica Johansen siterer Mannen som hatet kvinner av David Wiltse (side 205)
16:57, 24. november 2024 Ingen har det som favoritt.
Der var en som tillot ham å gå rundt omkring som et alminnelig samfunnsmedlem.
Monica Johansen siterer Mannen som hatet kvinner av David Wiltse (side 165)
16:52, 24. november 2024 Ingen har det som favoritt.
En fet kvinne som slo vitser med det å være gravid.
Monica Johansen siterer Mannen som hatet kvinner av David Wiltse (side 164)
16:50, 24. november 2024 Ingen har det som favoritt.
Hun måtte være enorm,og det forklarer hvorfor hun ikke var blitt slengt omkring som de andre. Etter blodflekkene å bedømme hadde hun dødd der hun hadde falt,holdt på plass av tyngdekraften. Hun hadde i det minste klart å gi ham motstand.
Monica Johansen siterer Mannen som hatet kvinner av David Wiltse (side 135)
16:40, 24. november 2024 Ingen har det som favoritt.
Han var ikke den første som var blitt satt horn på og kommet levende fra det.
Monica Johansen siterer Mannen som hatet kvinner av David Wiltse (side 126)
16:37, 24. november 2024 Ingen har det som favoritt.
Det er som å forsøke å tråkke på sin egen skygge
Monica Johansen siterer Mannen som hatet kvinner av David Wiltse (side 121)
16:32, 24. november 2024 Ingen har det som favoritt.
Hvis han falt for fristelsen tiå stirre inn i de store grå øynene hennes ville han synke til bunns og vøre fullstendig fortapt.
Monica Johansen siterer Mannen som hatet kvinner av David Wiltse (side 121)
16:29, 24. november 2024 Ingen har det som favoritt.
Lojalitet er viktigere enn egoistisk lykke.
Hun er mer interessert i å grave i fortiden hans i stedet for å pleie kjærligheten.
Noe som får katastrofale følger.
En av mine favoritter.
Ikke den helt store leseropplevelse. Det blir nok for mye Nesbø.
Hørte den på lydbok. Noe så dumt pg uinteressant.
Fra narkomiljlet på Oslos vestkant. Er nok en smule overdrevet for de må nesten ha noe å ruse seg på innen rekkevidde hele tiden.
Hvis denne boken er sann,så stakkars henne når kidnapperne slippes ut igjen. Det får da være måte på å vise glede i retten når kidnapperne blir funnet skyldig på alle punkter.
Denne boken har jeg faktisk lest to ganger og jeg mener det var noe som var kortet ned da jeg leste den andre gangen. En helt grei bok. Terningkast 5.
Lite interessant. Ikke mye å skryte av. Heller en lite delikat historie.
Går det virkelig ant å spekulere på om et foster har noen rettigheter? Forfatteren var helt unik med fremførelsen av boken. Bedre språk kan vel neppe oppdrive,men siden dette er et veldig uaktuelt tema så valgte jeg å avslutte boken.
Kjedelig.
Her intervjues det og snakk om kvinneundertrykkelse med Guds velsignelse for å opphøye mannen for å få kvinnene til å tro på seg.
Så bloddryppende og makaber bok har jeg aldri lest. Jeg satt til tider og vred meg i sofaen av sjokk og vemmelig. Boken var i alle fall ikke kjedelig,det kan man trygt si.
Her var det mange fengende gode noveller. Knakende gode.
Sist sett
