Bokelskere.no

Kommer bloggerne til å ta over bokmarkedet? Hvordan påvirker korte nettsjangre de mer tradisjonelle tekstformene? Hvordan er det for bloggere å skrive bok, skriver vi på en annen måte når vi bytter format? Den selvbiografiske litterære trenden og framveksten av selveksponerende sosiale medier – er her en sammenheng? Kommer bloggerne til å ta over bokmarkedet?

Deichmanske bibliotek på Bøler 30. mars kl. 19: Samtale om blogg og bok
I panelet: Linn Strømsborg, Linnéa Myhre og Marie Kleve
Ordstyrer: Vidar Kvalshaug

Mer info: https://www.facebook.com/events/230860354042427/

(Sorry hvis det finnes en slik tråd fra før, fant ingen, men flytter gjerne innlegget hvis det finnes)

Bøler bibliotek 9. februar kl. 19.00:
Samtale om (fysiske) skriveteknikker: Hvordan blir litteraturen til? Noen tviholder på håndskrift, andre har en greie for skrivemaskin, noen bruker utelukkende pc med stavekontroll. Og noen gjør litt av alt til forskjellige tider og bruk. Hva har dette å si for resultatet? Er tekster skrevet på pc for lange og lite gjennomtenkte? Eller er det å tviholde på gamle redskaper bare jålete nostalgi?

I panelet: Jakob Arvola, Frøydis Sollid Simonsen og Runar Mykletun
Ordstyrer: Vidar Kvalshaug

Mer info: https://www.facebook.com/events/652409518271845/

Hei, så kult! Jeg jobber i Deichmanske og kunne tenke meg å lage en liten sak om dere til litteraturbloggen vår. Kontakt meg gjerne på katrine.urke[at]kul.oslo.kommune.no

Som en slags krysning mellom Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig og Hver morgen kryper jeg opp fra havet. En ny favoritt, med andre ord!

Minner meg litt om Rishøi (på grunn av det enkle språket og omsorgen, tror jeg). Dritbra med andre ord. Gleder meg stort til neste bok.

Ut gjorde inntrykk på meg, selvfølgelig fordi jeg kjente meg veldig igjen i denne veldig vanlige, men veldig utilpasse kvinnen. Men jeg synes også at dette er en klok roman som sier mye utenfor seg selv. Velskrevet, symbolrik, men jordnær. Fortjener mange flere lesere.

Ikke helt min smak, men kanskje noe for Paasilina-fans?

Eg bestemte meg for å lese Frode Gryttens nyaste før eg visste kva den handla om. Eg visste berre at den er ein roman. Då eg fann ut at den handla om The Clash vart eg skeptisk. Eg har ikkje noko forhold til The Clash anna enn at eg veit at dei har ein song som heiter "Should I stay or should I go" og ein som heiter "London Calling", så eg tenkte at romanen måtte vere for spesielt interesserte.

Men så hadde eg brått romanen i handa og ga den eit forsøk. Kapitla er delt inn etter bandmedlemmane og er slik ulike i energi og tempo. Men dei er samstundes like grunna stemninga forfattaren legg i boka og alle dei vakre formuleringane. Det er heilt spesielt å lese ei bok om eit britisk band på nynorsk. Av og til fekk eg ei kjensle av at boka måtte vere omsett, men ikkje på ein negativ måte. No høyrer eg på "London calling" med ståpels.

Parissyndromet er kanskje den beste boka jeg har lest i år. Jeg kjente meg så igjen i følelsen av å flytte til et stort og fremmed sted og plutselig ha litt for mye alenetid, for mye tid til å kjenne etter. Parissyndromet var en sånn bok som jeg måtte lese litt sakte, ikke fordi den er tung, men fordi jeg ikke ville bli ferdig. Det er ganske imponerende av en debutant å gi meg en slik leseopplevelse.

Helt enig. En fin overraskelse som gjorde meg mjuk i magen.

Helt enig! Jeg hadde lenge sett fram til å lese denne boka (hadde bare ikke prioritert det), men ble veldig skuffa. Jeg tror dette blir første og siste bok jeg leser av Paasilinna.

Den perfekte trøstebok.

Samtidig som diktene forteller én historie, er det en variasjon her både i form: fra tolinjersdikt til lengre prosadikt, og i stemning: det landlige, det urbane, det barnlige, det pubertale og det voksne, som for meg fungerer veldig godt. Jeg ser fram til å lese mer av forfatteren.

Ser at enkelte har skrevet at de mener Ned til hundene er for stillestående, men jeg opplevde boka som annerledes enn annet jeg har lest. En elegant sammenfletting av det eksistensielle og det trivielle. Den la seg som steiner i magen, sikkert fordi mye er så gjenkjennelig, og fordi Helle Helle klarte å fortelle meg veldig mye kun ved å vise det.

Det var veldig berikende å få så mye ny kunnskap og innsikt om et så hverdagslig tema! Og svært behagelig med en så lettlest fagtekst.

Moro at alle de andre i lesegruppa likte boka! Hehe, ja, du har et poeng. Jeg får vel ta og teste den ut en gang, jeg likte jo filmen ganske godt.