Bokelskere.no

Han er den av de nålevende norske forfatterne jeg setter stor pris på.
Det er en bok jeg savner her som er spesiell og meget god og det er boka "Det nye vannet", det er en utsøkt roman.

Jeg har lest de tre du nevner her, for meg er den beste boka av Petterson: "I kjølvannet".

Nok en god bok fra Sigurd Christiansen, denne gang med et postran som utgangspunkt.
Meget bra skrevet om de mennesklige reaksjonene dette ranet medførte for hovedpersonen og for utviklingen videre for de involverte.
Jeg må bare få tak i enda flere av bøker hans, liker den direkte måten han skriver på, det passer så godt til temaene.

Ja, tenk å komme på å beskrive ospeløvets syklus med disse beskrivelsene. Ospeløvet "synger" og får noen vakre farger om høsten.
Hamsun har så mange beskrivende setninger om så mangt, det er ikke alle forunt å ha slik begavelse

En nydelig og poetisk beskrivelse av noe så enkelt som ospeløv.
Du verden så vakkert han beskriver det.

Her er noen skildringer av livet i Paris, og ved fronten litt før og under 1. verdenskrig.
Bojer skriver bl.a. -
"unge videnskapsmænd, kunstnere, diktere - de er ved fronten. De dør. De dør hver dag. En generations aandsliv dør. Hvad der gaar tilgrunde av geni, av veldige ævner, som kunde ha bragt menneskeheten andre værdier end dræpende gasarter, se det er det best ikke at tale om".

Dette gamle heftet av Johan Bojer er fra 1916, og heldig var jeg som ved en tilfeldighet kom over denne boka.
Her skriver han om den blodige store krigen og dens redsler i Frankrike, og om alle de mennesklige verdiene som gikk tapt.

Ei lita bok, med et lite historisk innblikk i verdenskrigen som gjorde at "kvinder og barn går i sort over hele Paris".

Av de 100 favoritt-bøkene, har jeg 5 av de som også er blandt mine favoritt-bøker. Har lest flere av de, men de er ikke blandt favorittene.
Det er 29.The road – Cormac McCarthy. - 50.Sult – Knut Hamsun. - 51.Barnepiken – Kathryn Stockett. - 56.Forbrytelse og straff – Fjodor Dostojevskij. - 95.Før jeg brenner ned – Gaute Heivoll.

Det er nok ikke så uvanlig å få lesevegring av og til, det er leit men det går som regel over, men du må kanskje ta noen nye grep.
Enig med Annelingua ang. boka "Guden for små ting", det er god og interessant bok.
En annen bok du har på lista di er "Oda" av Ketil Bjørnstad. Den boka las jeg for lenge siden og den gang synest jeg den var meget god.
Du skal se at du snart vil få gløden og lesegleden tilbake. Mitt tips er å begynne å lese bøker du vet har noe substans i seg, og at flere har latt seg begeistre av de.
Jeg har krim-vegring, ikke at det plager meg, men jeg kjenner at jeg har ikke det granne lyst til å lese slike bøker. Tror ikke jeg "mister" så mye på det.

Jeg synest "Fjorten dager før frostnetter" er en bok som ikke er for "gammeldags", og med det begrunner jeg med at hovedpersonens sjeleliv og tankeganger kan vel være som hos hvermansen selv i dag.
Selvfølgelig er der noen datidens normer, og vi vil vel synest det er avlegs/gammeldags, men det synest jeg bare er sjarmerende å lese om disse menneskene i den tiden.
Det var den tids normer og måte å uttrykke seg på, vil heller si at hvert ti-år har sin sjarm.
Det samme kan jeg huske om "Syndere i sommersol", vår adferd vill nok ha vært ganske annerledes enn situasjonene som beskrives i bok.
Synest det er litt fint å kunne lese bøker fra foreldregenerasjonens lektyre.

Jeg har Trollringen" på vent, vil ikke lese de rett etter hverandre, derfor må den boken finne seg i å ligge litt til.

Ja, han har noen "pirrende" titler og innholdet av de bøkene jeg har lest har gjort at jeg vil lese flere av hans romaner.
Temaene i bøkene er nok noe usedvanlige men spennende, han lar oss bl.a få et innblikk i tanker/drømmer til de menneskene har skriver om, ytre handlinger blir flettet inn og blir en del av helsetilstanden til personene der og da. Spesielt i den siste boka jeg las gir Hoel oss et innblikk i livets mange krinkelkroker der ikke all handling er forutbestemt eller mest sansynlig.
Det er det som gjør at jeg har blitt fascinert av måten han diktet på.

• og "Syndere i sommersol". Har nå lest alle tre, men jeg kan ikke si hvem jeg synest er den beste. Alle tre er gode på hver sin måte.
  Var ikke det diplomatisk sagt? :)

Boka begynte litt trått, fikk liksom ikke tak i essensen, men så løsnet det.
Ble kjent med familiemannen Dr. Holmsen, som etter eget ønske feirer sin 40 årsdag alene på Continental.
Han fører bl. a. en indre dialog, og begynner å tenke på hva livet har gitt ham, hvem han har hatt omgang med, og hva han står for.
Han tar seg fri fra familie og arbeid i fjorten dager, det blir opprivende og han støter på ulike problemstillinger.
Når jeg først kom inn i handlingen ble jeg mer og mer betatt av det jeg las. Det var god driv i fortellingen, i Holmsen forvirrede tilværelse. Hans indre dialoger og tanker blir mer og mer interessant å følge utover i boka.
Er ganske sikkert på at denne boka vil jeg huske lenge, pga den uvanlige måten dette ble presentert på.

Neida, ikke skummelt i det hele tatt, enten liker vi den eller ikke, hehe. Det er så flott å få tips om slike bøker og forfatternavn som i alle fall jeg ikke har hørt om før.
Jeg kommer helt sikkert til å skrive noe når jeg har lest boka, og kan ikke tenke meg at ditt boktips skulle falle helt gjennom.

Så spennende da. Jeg har ikke hørt om bøkene eller forfatteren før. Selvfølgelig er den lagt til ønskelista mi.
Takk for boktipset Lillevi :)

Jeg leser bl.a andre bok i Kairo-trilogien "Begjærets palass" av egypteren og Nobelprisvinneren Naguib Mahfouz. Bøkene har bodd hos meg en god stund, så etter å ha lest andre av hans bøker var nå tiden kommet til disse tre.
Midaqq-smuget var første bok ut, likte den, og siden ble det flere.
Grunnen til at de har ligget en stund er at jeg må liksom moblisere og ha lyst til å starte lesningen, for hver bok er på ca 500 sider.

Pietisme og kvinners følelsesliv, det er essensen i boka.
Veronica vokser opp sammen med moren som har blir en del av et pietistisk miljø.
Det forventes at Veronica skal gi etter og bli en del av dette miljøet, men hun føler det ikke er riktig for henne selv om hun ofrer mye for moren under hennes sykdom.
Interessant å lese om "det å tjene, og tjene godt nok" sin Gud hele tiden.

Jeg synest det var noen svakheter ved boka, og det var at personene var noe diffuse, klarte ikke å la meg gripe av livene deres. Forfatteren evnet ikke å nå dybden i personlighetene og ulike hendelser, det ble ikke satt av tid til gode nok beskrivelser. Det sveipet over mangt og mye, litt for lite av de personlige følelsene i ulike situasjoner etter min smak.

Jeg har den, og har sendt deg en melding :)

I denne boka følger vi hovedpersonen Doronin, han tjenestegjorde i det militæret og kjempet på flere krigsfronter. Senere blir han flyttet til et avsidesliggende sted, til øya Sør-Sakhalinsk i øygruppa Kurilene.
Stedet hadde vært under japansk styre, men etter krigen kom det igjen over på Sovjetisk styre.
Stedet må gjenoppbygges helt, fiske og foredling blir en sentral del av fortellingen i boka.
En interessant fortelling, jordnær uten fiks-fakserier av noe slag.
Godt driv i fortellingen, om samfunnsoppbygging, om å ha partiboka i orden, om vennskap og samhold.

Finner ikke noe info om boka eller forfatteren, er det noen der ute som vet noe mer...