Det er enkeltstående bøker, så du kan bare velge hvilken du vil begynne med.
Det ligger i kalkunens natur å stimle sammen om kvelden. Å kjenne dem er ikke å beundre dem, for de er forfengelige og hysteriske. De klumper seg sammen, så de blir et lett bytte, og på den minste vink får de panikk. De får alle de sykdommer som annet fjækre har, pluss noen som de selv har oppfunnet. Kalkuner må tilhøre de manio-depresive typer, for det ene øyeblikket buldrer de med blussende hakelapper, slår hjul med halene og feier med vingene i elskovssyk praleri, og i det neste stimler de sammen, feige og vettskremte.
Jeg leser en reiseskildring av John Steinbeck. Han dra Amerika på kryss og tvers sammen med hunden Charley i bo-bilen som han har døpt Rocinante.
Boka heter "Turen med Charley".
Har også begynt på "Irr! Grønt!" av Dag Solstad, nok ei bok om en ung lærer som helt sikkert støter på utfordringer i Oslo.
Jeg har lest flere gode bøker i år, ingen av de er nye, men hva gjør vel det.
Her er en liten liste over de som har gledet meg. Kunne gladelig ha tatt med flere, så det blir en mini-liste over gode bøker i ulike sjangere.
Anthony Bourdain - Kokkejævler
Charles Dickens - Dombey og sønn
Benoite Groult - Stjernetasten
Henryk Sienkiewicz - Quo vadis
Det er ingen ting mennesket frykter som stillheten.
I bøkene følger vi Kalinovitsj over en tiårs periode. Han drar fra sin kjæreste Nastenjka og en ussel jobb som skoleinspektør i provinsen N for å søke lykken som forfatter og få tjenese som statsansatt i Petersburg.
Å tro at alt skulle bli bedre ved å dra til storbyen blir en utfordring for vår venn Jakov Kalinovitsj. og der møter han motbør og mange hindringer.
En fortelling fra et fordums Russland, der det er verdifullt å eie mange sjeler, som igjen er bevis på hvor rik en er. Forholdet mellom fattig og rik er stor og har en penger kan en lett kjøpe seg tjenester og fordeler.
En helt ok og lettlest fortelling, to bøker som jeg kunne slappe av med og de tok meg med på en reise bakover i tid.
Enda en god bok fra Hoem. Han skriver så bra og fengende at det var nesten vanskelig å legge den fra seg, Å begynne på en annen bok samtidig gikk ikke, jeg måtte bare konsentrere meg om denne.
Han skriver så varmt og nært om familien Bjørnson som er gjennom mange strabaser og vansker i den tiden "Faderen" virket som prest. Han fletter Bjørnstjerne så elegant inn der det er naturlig i fortellingen.
Peder "Faderen" Bjørnson forsvarer seg så godt han kan mot all den urett han mener har blitt begått mot han.
En velskrevet og god bok, rett og slett.
Har også skrevet dette som svar under en bokomtale, men siden kommentaren ikke vises skriver jeg det her slik at flere kanskje får lyst til å lese boka.
Enda en god bok fra Hoem. Han skriver så bra og fengende at det var nesten vanskelig å legge den fra seg, Å begynne på en annen bok samtidig gikk ikke, jeg måtte bare konsentrere meg om denne.
Han skriver så varmt og nært om familien Bjørnson som er gjennom mange strabaser og vansker i den tiden "Faderen" virket som prest. Han fletter Bjørnstjerne så elegant inn der det er naturlig i fortellingen.
Peder "Faderen" Bjørnson forsvarer seg så godt han kan mot all den urett han mener har blitt begått mot han.
En velskrevet og god bok, rett og slett.
Jeg er nå ferdig med boka, og har hatt glede av å lese den.
Sterk begynnelse, midten ok, slutten spennende. Det er hovedtrekkene jeg føler etter endt lesning.
Pip som er hovedpersonen i boka er en sjarmerende og sympatisk gutt som vokser opp med sin strenge søster og hennes mann Joe, han er Pips beste og mest trofaste venn.
Det ser ut til at jeg er langt foran leseplanen, så nå tar jeg meg en lengre Dickenspause.
Jeg venter og venter, når kommer del ll ?
Har opplevd det samme og det skjer alltid når jeg kommenterer under en bokomtale. Vet ikke hvorfor det er slik, men det er da sikkert noe adm. kan gjøre noe med hvis han vil.
Nå tror jeg det må være en stund siden han har åpnet og lest hva som står i "Forslagskassa" som han laget til oss.
Jeg tror jeg vil ta fram den fornøyelige fortellingen "Tante Pose" av Gabriel Scott.
"Tante Pose (1904) gir et bilde av en ekte norsk jul slik den ble feiret på embetsgårdene utover landet i gamle dager. I sentrum står den snerpete og fredsforstyrrende "Tante Pose".
Statsfengselet i Ohio. En morder skal henrettes. Et siste ønske. Avslåes.
Det er sikkert ingen grunn til å ha sympati med denne morderen. Men når man likevel spør om han har et siste ønske, og han ønsker seg en sigarett, så kunne han vel fått en, når man nå en gang har spurt om han hadde et siste ønske, nå rett før han skal henrettes.
Samme her, og jeg bruker Firefox som nettleser. Får bl.a. ikke åpnet den spoileren som Ellen satte om boka til Petterson.
Jeg har også ofte problemer med å åpne siden "Hva skjer", så her er litt av hvert som bør rettes på.
Helt enig, det er ikke kjekt at det er slik. Her er også andre ting som bør sees på, men det ser ut som det er vanskelig å få svar av de spørsmål som ligger i forslagskassa.
Han hadde en skarp og god penn Bjørneboe, og han la ikke skjul på hva han mente om saker og ting. Hvis f.eks en urett som ble begått mot enkeltpersoner av øvrigheten eller andre, da satte Bjørneboe pekefingeren på hva han mente var galt og de fikk det glatte lag. Han var en engasjert samfunnskritiker, og det speiler hans kamp om rettferdighet for mange enkeltmennesker.
Det er Bjørneboes sterke side, han slenger ikke bare ut påstander, han begrunner de.
I denne boka er det ulike artikler han har skrevet og temaene spenner vidt.
I sin tid var han nok en modig mann som kunne tale de svakes sak mot makta.
Ei intressant bok som jeg tror mange vil ha glede av, jeg lot meg i alle fall begeiste.
Kulturpolitikk og litteratur. Det finnes et endeløs belegg for denne uhyggelige forhistorien.:
Vi kjenner alle fra vår skolegang historiene om skaldene som skrev til kongens pris og lov. De norske gamle skalder var nok brutale og hensynsløse ovenfor småbønder og fattigfolk, men ovenfor kongene som hadde den reelle makt, var de lydige som skjødehunder.: De skrev som kongene ønsket, - de skrev slik som middelalderens, reneaissancens og høyrenaissancens malere malte . under de mektiges diktat, - malerne fikk oppgitt av teologene sogar hvor mange fjær de skulle male på henholdsvis engler og erkeengler, erkeenglene hadde fler fjær. Det malte de da - lydige og fromme, og de malte godt.
Gratulerer med Brageprisen til bokelsker Linn T. Sunne for boka "Lille ekorn".
Kjempegøy :)
August driver videre gjennom landet, for lenge siden er han blitt stortingsmann, han sitter i regjering, han er dommer, biskop og forfatter. Hamsun møtte ham igjen efter krigen, da satt han som psykriater og dommer og journalist i samme rettslokale. August utgir aviser, lyver,skryter, truer og lyver om igjen. August skriver bøker og anklager seg selv for pornografi, fra ytterlighet til ytterlighet, hæs av løgn, men godmodig og gavmild. Ingen kan bli så moralsk indignert, så angrende. "Det var som om han vendte ryggen til seg selv og gik." skriver Hamsun om ham og han kjente ham.
Hamsun har elsket sin August over all måte, og det merkelige er at August elsker ham igjen, vilt og frenetisk og sier Hamsun, vår Hamsun. Den store spillemann.
Og når August tenker på hvordan han behandlet Hamsun efter krigen, da begynner han allerede så smått å vende ryggen til seg selv, i alle fall inntil han har funnet en annen å skyve skylden på. Da kan han tralle en Trall...
Ved siden av Peer Gynt står Hamsuns August som litteraturens sterkeste monument over hva man kan kalle nordmannens sjel. Han står ikke som Peer hos Ibsen under metafysisk, kristen himmel, og er ikke objekt for begrep om synd, skyld, nåde; men han er et mere observert, infamere iakttatt, grusommere sett, og har et vilt, uregjerlig egenliv som grenser til objektivt selvstendig eksistens. Gjennen seks udødelige romanbind vandrer han han sine uutgrunnelige veie, gang efter gang fullfører han samme prosess: Fødsel, oppstigning, hell, overmot, undergang og straff. Og så om igjen. I sine dydige og beskjedne perioder er han en dyktig, opfinnsom, drivende mann, en løgnhals og samvittighetsløs person riktignok, ansvarsløs inntil det abnorme, men samtidig uegennyttig og hjelpsom. Dessuten er det slik med August at man aldri kan være sikker på at han lyver, for stundom kan han i et knipetak moblisere reserve som han lenge har skrytt av, men som ingen trodde på.