Dette er en spennende og innholdsrik fortelling fra 1300 tallets Grønland. Her treffer vi 2 jenter og livet deres i et nonnekloster der splid og misunnelse hersker og det gjør at stedet blir noe utrivelig. Personskildringene i denne boka er bra, de er så levende og en blir godt kjent med de.
Den Danske forfatter Hanne Marie Svendsen har skrevet en roman full av hendelser og spennende mennesker som falt i smak hos meg. Ser det er nesten ingen som har den på listene her derfor vil jeg anbefale den og håper dere blir litt nysgjerrig på denne boka.
Er det mulig at menneskene kan glemme noe av det de har visst i tusener av år?
Ja, dette var litt av ei bok. Underveis skjønte jeg at her ligger det mye arbeid og god reseach bak. Enig at begynnelsen var litt kjedelig men du verden for en fortelling som møter leseren utover i boka. At noen hendelser i denne historien er basert på fakta gjør den enda mer utrolig.
Pennen beveger seg over papiret i regelmessige linjer. Fortiden er skrevet og kan leses, fremtiden er blank og pennen må være i ordet som skrives akkurat nå.
Da har jeg en bok fra India du må lese , det er boka om og av Phoolan Devi, Indias røverdronning. Les kommentaren min om boka her, og når du leser den får du en uforglemmelig opplevelse.
Å så heldig du er, har aldri vært der. Filmen har ingenting med boka å gjøre.
Boka tar for seg livet til plakatkunstneren Toulouse Lautrec og hans venner som bodde og virket i nærområdet Montmartre. Selve cabareet har en sentral plass i boka og den kan du låne på biblioteket.Flere av bildene hans finner du på Moulin Rouge og i andre museum i Paris. Det henger bilder av han i et flott museum i en gammel nedlagt jernbanestasjon som heter d'Orsay
Du bør ta en tur til kunstner-strøket og oppleve Montmartre av i dag, med et besøk i den vakre kirken Sacred Coeur. Derfra er det ikke langt til cabaret teateret fremfor noen nemlig Moulin Rouge.
Så da vil jeg gjerne anbefale deg å lese en av mine favorittbøker nemlig Moulin Rouge av Pierre La Mure. Handlingen i boka foregår i dette området, du kan lese min kommentar til boka her inne.
De tjente trofast som slavene ved Faraos hoff, og tok til takke med unger som hadde grønne sveltihjel ansikter, døtre som måtte tåle kaksevommer på hoftebuene sine, og sønner som ble like duknakkede, dumme og sultne som de selv var.
Denne utrolige innledningen sier ikke så rent lite om boka.
"Jeg er et sykt menneske....Jeg er et ondt menneske. Et frastøtende menneske er jeg. Jeg tror jeg er syk i leveren. Forresten begriper jeg ikke det døyt av min sykdom og vet ikke så nøye hvor jeg er syk".
"Opptegnelser fra et kjellerdyp" av Fjodor Dostojevskij.
Se det, da fikk jeg en ny bok på "skal lese" lista mi. Takk skal du ha, du fanget min interesse med det du skrev om boka.
Nei jeg vil ikke si det, heller en gripende bok som drar deg videre i fortellingen, det er ikke noe dysterhet som er dominerende. Ta å les kommentarene fra flere her og hva som står bak på boka, da tror jeg du får et lite innblikk i hvilken historie som fortelles. Det er en bok å bli glad i.
Hei,ser du har disse to på lista di og da vil jeg anbefale deg å lese ei av mine favorittbøker nemlig En by som Alice av Nevil Shute. En annen bok fra Oslo på 60 tallet er Skyskraperengler av Tove Nilsen.
Du får også tips fra meg om ei annen bok du kan legge til lista di hvis du vil. Dette tipset fikk jeg her og boka heter Drep ikke en sangfugl av Harper Lee. Den er bare så fantastisk, det skal noe til å ikke like den, har skrevet en liten kommentar her inne om den.
Jeg tror det lureste er ikke å lese flere av disse bøkene rett etter hverandre for de er nok litt like og da kan du fort gå litt lei. Bøkene er fornøyelige, merkelige og underfundige i all sin "galskap".
Er ferdig med denne historien som fortelles baklengst. Jeg las den ut men må innrømme at jeg skumleste på slutten. Grunnen var at jeg visste det meste om slutten for det hadde jeg lest i begynnelsen av boka. Synest ikke forfatteren lar meg som leser bli godt nok kjent med personene og da klarer jeg ikke å bli involvert og engasjert. Temaene hun skriver om er intressante nok men hun sveiper over de på en måte som ikke appelerte til meg og derfor mistet jeg interessen. Bl. a en 12 siders dialog mellom 2 kvinner ble vel mye og jeg begynte å kjede meg etter noen sider og startet med å lese ca hver 5-6 linje.
Huff, dette ble mye negativt men føler at hun kunne ha fått så mye mer ut av boka hadde hun gått mer i dybden i handlingen. Dette var ikke "min" bok. Har forstått at denne boka er annerledes enn de andre hun har skrevet så etterhvert skal jeg nok lese en til av henne.
Damene kunne sette håret opp i "giljotin-frisyre", håret høyt oppsatt på hodet og glattbarbert nakke. Giljotinen inspirerte også til andre motepåfunn. Kvinnene hadde blodrødt bånd rundt halsen for å illuderer et giljotinsnitt. Når folk møttes i salongene, kunne de hilse hverandre ved å etterligne hvordan hodet falt ned i bøddelens kurv.
Brit det tror jeg du har så rett i. Jeg føler nok at mange norske forfattere skriver mye likt. Mange skriver om barn/ungdom oppvekst og miljø. Det formidles mye "reality" i alle medier i dag og det gjenspeiler seg i en del av litteraturen. Det er kanskje en trend av i dag og det ser ut som at det er det vi vil ha, for det selger.
Jeg leser litt av hvert men er bl.a. glad i å lese bøker fra andre land i både fortid og nåtid. Å bli kjent med mennesker og de nære ting i andre samfunn er viktig for meg, det utvider min horisont og forståelse.
Jeg går å rusler langs Seinen i Paris en oktoberdag i 1784. Der ser jeg den 15 år gamle Napoleon Bonaparte kjøpe seg en bok i en bod langs elva. Jeg leser boka om Napoleon av Herman Lindqvist.
Er så enig med deg, for ei bok! Ble så begeistret for denne rastløse gutten som lyver og angrer og som irriterer seg over det meste. Forfatteren lar oss følge han over en kort men vanskelig periode og skildrer så treffende mange situasjoner han kommer bort i.
Godt å lese ei bok uten å behøve å vente på "spenningsmomenter". Synest denne boka er for lesere i alle aldre, og til ettertanke, for livet går ikke alltid på skinner.
Jeg velger meg 2 kvinner og 2 menn.
Ragnhild Magerøy: for hennes mange flotte kvinneskikkelser
i norrøn tid.
Vera Henriksen: for henne beskrivelser av livet i overgangen mellom norrøn mytologi og kristendommen.
Richard Hermann: for hans evne til å formidle sin lidenskap for Engelsk historie til leserne.
Gunnar Staalesen: for sine gode person-beskrivelser.
Skal lene meg tilbake, slappe av med boka og samtidig kan jeg av og til drømme meg tilbake til Dublin og til puben Ha'penny. Da kan jo opplevelsen av boka bli riktig så bra. Hjertelig takk for oppmuntringen.