Bokelskere.no

Jeg er tydeligvis IKKE fan av Karin Fossums bøker, for dette er den tredje boka jeg prøver meg på, uten å like den i det hele tatt. Mulig jeg er en enkel sjel som krever enklere bøker. Hvem vet. Jeg har absolutt ikke sansen for slike bøker iallefall. Forøvrig hørte jeg den også på lydbok:o)

Hei. Har du lest noe annet av Fossum som du har likt? Nå jar jeg lest "Den onde viljen", og jeg likte ikke den noe særlig heller. Tidligere har jeg lest "Varsleren", men også den var bare sånn passelig. Tror jeg legger fra meg bøkene hennes, og heller leser andre ting. Tenkte bare jeg skulle høre om du kanskje hadde noen å anbefale fra henne?

Hei igjen. Det tar litt tid å komme gjennom boka. Jeg tok laseroperasjon på øynene på torsdag, så nå er det kun lydbøker på meg en stund fremover. Men jeg gleder meg til å fortsett på boka.

Ja, det blir jo spennende å se. Jeg syns den var litt rotete og vanskelig å lese.

Funnet på nettet om boka:

Tretten år gamle Johnny Merrimon hadde et perfekt liv: et godt hjem og kjærlige foreldre, og tvillingsøsteren Alyssa som han var sterkt knyttet til. Han visste ingenting om tap og svik – før den dagen Alyssa forsvant inn i en fremmed bil. Nå, et år senere, er Johnny ensom og alene, forlatt av alle han var blitt opplært til å stole på: Faren dro sin vei like etter at datteren ble borte, og moren har forskanset seg i en tåkeverden av alkohol, dop og mishandling. Ingen andre enn Johnny tror at Alyssa fremdeles er i live, og han bestemmer seg for å finne henne og redde familien. Så forsvinner enda en liten jente, og Johnny må oppsøke miljøer og mennesker som ingen barn burde bli kjent med.

John Hart har med sine to tidligere bøker vunnet de viktigste prisene for kriminallitteratur i USA, blant annet The Edgar Allan Poe Award – som han også er nominert til for Det siste barnet. I denne boken overgår han seg selv, med en thriller som er like spennende som den er gripende, like velskrevet som den er rystende.

«Innertier.» – Bergensavisen

«En sjelden gang leser man en kriminalroman som gir en lyst til å løpe ut på gata og rope ut hvor god den er. Det siste barnet er en slik bok. Den tar strupetak på deg, og slipper aldri taket.» – Daily Mail

Oj, det hørtes bra ut. Jeg har akkurat begynt på denne boka nå. Har ikke lest noe av denne forfatteren før.

Men jeg ble veldig skuffet over "Ritualer". Har du lest den?

Jeg for min del ble veldig skuffet over denne boka. Hadde store forhåpninger etter å ha lest Kuren, som jeg anser som helt fantastisk.

En finurlig bok med mange overraskelser.

Nettopp ferdig med denne. Det er min første bok av denne forfatteren, og jeg syns den var helt grei. Var en overraskende vri mot slutten.

Jeg hørte på den på Ipoden, men det var noe av det mest kjedelige jeg kan huske å ha hørt på. Jeg tror jeg kom meg godt over halvveis, for jeg hadde bestemt meg for å virkelig gi den en sjanse, men ærlig talt...

Enda en bra bok fra Coben.

Omslaget var kjempekult ja. Jeg ble også litt forskrekket i begynnelsen. Første gang tenkte jeg at "jøss, merkelig at jeg ikke så denne teksten igår"... Jeg er godt fornøyd med boka. Til tider litt mye utenomsnakk, men jeg er absolutt klar for å lese mer fra forfatterne bak boka.

He he, fint å se at man har ulik smak. Jeg kommer nok ikke til å hive meg over Mankell med det første. Til det har jeg altfor mange bøker "på vent".

Jeg gleder meg stooort til å lese denne! Holder på med "Den uskyldige" nå.

Jeg syns den ble litt langtekkelig til tider. Det blir litt mye hverdagslig tull innimellom. Men selve hitorien er jo helt tragisk. Den er jo basert på en sann historie, så hvor mye som er oppdiktet er vanskelig å si. Har du lest "På flukt" også? Jeg syns de var ganske like i skrivemåte, med litt for mye av dette hverdagslige utenomsnakket, men absolutt bøker jeg er glad for å ha lest.

Mo Hayder skriver godt.

Takk for tipset:o)

Ok, da skal jeg høre på ditt råd. Jeg syntes det var rart at en forfatter "alle" snakker om skulle skrive såpass dårlig, men mulig det er bare jeg som har sære meninger.

Dette var en bok jeg ikke klarte å legge fra meg! Den er spennende hele veien og har en overraskende og velkomponert slutt. Dette var den første boka jeg leste av McDermid, og den ga mersmak. Mange vil nok synes boka er makaber, men det var det som fengslet meg. Man følger både etterforskernes og morderens tanker og handlinger. Sjelden har jeg lest så grusomme, men likevel velskrevne bøker som denne. Den er originalt skrevet og forfatteren viser en innsikt i psykologi som virker ekte. Men den er nok ikke noe for sarte sjeler