Bokelskere.no

Det er tydelig at slike "feel-good"-bøker ikke fenger meg, for jeg ysns dette var bare noe skit. Orket ikke å lese ferdig.

Det morsomme er at jeg kjøpte boken fordi jeg synes det var et så søtt navn på den. Men jeg måtte avbryte, ville ikke lese mer.

Marian Keyes sine bøker trenger ofte å "modnes" litt, før en virkelig liker dem. Jeg husker jeg leste Engler i LA da vi var til Polen på klassetur, og jeg skal innrømme at i starten var det tung. Men når du sitter på en buss i 72 timer, så har du ikke så mye annet å gjøre enn å lese, så jeg ble ferdig, og må si meg fornøyd. Har senere lest de andre bøkene hennes, inkludert vannmelonen, og må si at sist nevnte er den jeg likte minst. Hvorvidt den er dårlig eller ikke overlater jeg til andre å avgjøre. Om du vil prøve noe annet av samme forfatter med en, etter min mening, høyere kvalitet bør du prøve Er du der ute?. Den er også litt tung i starten, men når du har passert midten og trådene nøstes opp vil nok sidene går mer av seg selv. Det er ihvertfall min erfaring.

Jeg klarte ikke "Anybody out there?" Jeg syntes begynnelsen var så forferdelig trist, beskrevet på en så opprivende, nesten poetisk måte, så det var helt vondt å lese.

Når det gjelder Vannmelonen er det en av favorittene mine av Keyes. Den og Engler i LA. Jeg liker at historiene handler om forskjellige søstre i en søskenflokk!

jeg har lest nesten alle bøkene hennes og sier meg enig om at Er du der ute? (Anybody out there?) er den beste. det er også den siste boka om søstrene walsh (Anna, Rachel, Claire). Likte også De Desperates Cafe (Last Chance Saloon)

Takk for tipset:o)

Leste denne da jeg var gravid med første, tror de hormonene og at jeg kjente meg igjen i endel gjorde at boken ble så bra for meg som den ble... Super bok synes jeg det var ;)

Mhm! Bøker en kan kjenne seg igjen i er ofte de beste. Ikke tilfeldig at Marian Keyes, så vidt jeg kan se, er populær. Hun skriver på en veldig jordnær med en lett ironisk tone som gjør at en kan le av de problemer karkaterene serveres så vel som sine egne. Kjekt å høre at du likte Vannmelonen. Ingenting hjelper så mye på hverdagens grå tåke som en god bok ^^,