Og alltid, i det aller siste øyeblikk kan noe forandres, en eller annen uventet tilfeldighet inntreffe, og derfor kan ingen si med seg selv at nu skal jeg dø.
Forfatteren nærmest flyktet fra Frankrike etter frigjøringen 1945 og bosatte seg i Nord-Amerika fram til 1955. Resultatet ble en rekke bøker med handlingen lagt til USA både med og uten kriminalinspektør Maigret. I denne boka med den norske tittelen Maigret i Arizona, inntar han rollen som høyst deltakende observatør ved et likskue i Tucson som skal avgjøre om et kvinnelig dødsfall skyldes en ulykke eller et drap.
Som i Maigret i New York spiller Simenon på humoristisk vis på kulturelle forskjeller mellom amerikanere og europeere. Mye har endret seg på begge sider av Atlanterhavet siden 1949, men mange av observasjonene har fortsatt gyldighet.
Min utgave ble utgitt av Samlerens bokklubb 1970, oversatt av Ann Falkenberg 1960.
Gunnar Larsens forfatterskap begrenser seg til fem romaner såvidt jeg vet. I tillegg til I sommer har jeg bare lest dokumentarromanen To mistenkelige personer en gang for lenge siden. Så jeg kan ikke komme med noen anbefalinger utover at debutboka er skrevet på et frydefullt og sitatvennlig norsk. Med andre ord en oppmuntring til å gå videre.
Denne romanen fra 1932 har en melankolsk start. Hovedpersonen begynner sin fortelling bare én måned etter sin kones død. En intens forelskelse utgjør kjernen i historien, men den skyggelegges av kontroversielle temaer om utroskap og homofili. Mot slutten, side 113, merket jeg meg til og med en klar referanse til Sigmund Freud.
Nå om dagen hører vi gjerne om hvor attraktiv Oslo er blitt de siste årene, men Gunnar Larsen hyller byen slik den var en sommer og høst rundt 1930. Heldigvis, mye av det han beskriver med slik innlevelse og entusiasme finnes omtrent uforandret: Marka med Tryvann, villastrøket ved St. Hanshaugen, fjorden, stiene på Bygdøy. Noe derimot er forsvunnet: restaurant Skansen, ferjen Skarpsno-Oscarshall, Christiania Dampkjøkken i Torggata.
Gunnar Larsens vellykte debutroman fra 1932 har forlaget gjenutgitt mange ganger, seinest i 2022. Men skal en tro statistikken til Bokelskere.no, når boka ikke lenger fram til så mange nye lesere. Hva kan det komme av?
Ute var det en blek aften. En trett, grå bris subbet over gaten og løftet støvet såvidt det hang. Dagen virket slitt, som eldet før tiden.
Men det er dager hvor hjertene på en hemmelighetsfull måte passer sammen, dager som lykkes som om timene selv var glade.
Nyaste utgåve av Mary Shelleys Frankenstein vart utgitt på Skald forlag i 2016 i ei omsetting av Øystein Vidnes. Boka er framleis å få frå forlaget eller i bokhandelen.
Men jeg er alltid redd for å gjøre ham forundret.
Norge er aldri så pent ovenfra, som når åsrekkene ligger bak hverandre uten sol og er alvorlige av vid, grå hverdag.
Wodehouse skrev for å underholde, og det klarer også denne lettleste komedien utmerket — selv uten Jeeves og Wooster. Utgangspunktet er tre amerikanske jenter som håper å finne ferielykken i Frankrike samt en fallert marki og hans nesten like pengelense sønn. Av dette klarer forfatteren å spinne en lattervekkende intrige med en passende lykkelig slutt.
Det meste av handlingen er lagt til den fiktive kystbyen Roville-sur-Mer, som med sin Promenade des Anglais må være identisk med den virkelige badebyen Cabourg. Den samme byen fiines også i bøkene av Marcel Proust, men da under navnet Balbec.
Beste bøker etter år 2000.
Listen laget av New York Times etter innspill fra folk som regnes som eksperter på litteratur, inneholdt egentlig få overraskelser for ivrige lesere. Det som forbløffer meg er at så mange av titlene i dette «verdensbiblioteket» av nyere bøker alt finnes i norsk oversettelse. Her har norske forlag virkelig gjort en god jobb.
Jula nærmer seg. Trettenårige Signe gleder seg og håper inderlig at foreldrene snakker rolig sammen. Det skjer ikke, og som lesere blir vi i stedet vitne til familiens sammenbrudd med en far som er formanende og voldelig. Likevel vil forfatteren ha det til at Signes sympati ligger hos faren, kanskje fordi han også virker snill og klok. Moren derimot har derimot en tendens til å trekke seg inn i sitt eget skall i likhet med den eldre broren. Ikke rart at Signe som 30-åring vil utdanne seg som psykolog, noe som likevel viser seg vanskelig.
I Ørstaviks nyere bøker skriver hun langt mer konsist og med større driv. Denne romanen virker dvelende i forhold, men omfatter både troverdige karakterer og gode beskrivelser av livet og landskapet i Finnmark vinter og sommer.
Mitt forslag denne gangen er et bind i Marcel Proust: På sporet av den tapte tid. Det vil si det som vanligvis regnes som bind 2 om Swanns kjærlighet. Det utgis ofte separat, seinest i fjor i en nynorskutgave på Skald forlag med tittelen Swanns kjærleik. Den nye oversettelsen av Margunn Vikingstad er blitt godt mottatt. Fra før finnes også bokmålsutgaven ved Anne-Lisa Amadou utgitt første gang 1963. På sitt vis er Proust et direkte motstykke til Céline som vi har lest tidligere i lesesirkelen vår.
Faren så rett tilbake på moren, det var som om de sa ting til hverandre med øynene som ikke kom ut, som om de sendte skarpe ting fram og tilbake på tynne, sterke tråder.
Listen omfatter titlene jeg har lest fra New York Times nye liste over «beste bøker» siden 2000 med lenke til omtalen min her på bokelskere.no — om den finnes.
The Corrections av Jonathan Franzen. Norsk utgave: Korrigeringer.
Austerlitz av W.G. Sebald. Norsk utgave med samme tittel.
The Year of Magical Thinking av Joan Didion. Norsk utgave: De magiske tankers år.
Hateship, Frienship, Courtship, Loveship, Marriage av Alice Munro. Norsk utgave: Uvennskap, vennskap, forelskelse, forlovelse, ekteskap.
Atonement av Ian McEwan. Norsk utgave: Om forlatelse.
H is for Hawk av Helen Macdonald. Norsk utgave: H for hauk.
Trust av Hernan Diaz. Norsk utgave: Tillit.
Nickel and Dimed av Barbara Ehrenreich. Norsk utgave: Kjøpt og underbetalt.
The Plot Against America av Philip Roth. Norsk utgave: Konspirasjonen mot Amerika.
Far from the Tree av Andrew Solomon. Norsk utgave: Langt fra stammen.
The New Jim Crow av Michelle Alexander
Olive Kitteridge av Elisabeth Strout. Norsk utgave med samme tittel.
The Human Stain av Philip Roth. Norsk utgave: Menneskemerket.
Hun pleide å be om tilgivelse hver kveld, også for alt hun ikke visste at hun hadde gjort, og tenkt, så var hun sikker på at hun fikk med det også.
Et satirisk blikk på Hollywood.
Hovedpersonen Myra Breckinridge ankommer Hollywood med ambisjoner om å sikre seg makt og penger. Vidal bruker anledningen til å harselere over filmindustrien, men tar først og fremst et oppgjør med tradisjonelle oppfatninger om kjønn og seksualitet. Vidal gir et artig tidsbilde fra 1960-tallet der TV er i ferd med å slå ut den klassiske filmen mens ungdommen fortsatt satser alt på å bli stjerner. Romanen fra 1968 er både vittig og til tider krass. Den har også en del poenger som fortsatt virker aktuelle.
Det er alltid plass for nye lister over tidens beste bøker. I samarbeid med forfattere og kritikere har New York Times utropt de 100 beste bøkene utgitt etter årtusenskiftet. Som ventet lener en slik liste seg på en overvekt av bøker skrevet på engelsk. Desto gledeligere er å finne forfattere som Ferrante (Italia), Sebald (Tyskland), Arnaux (Frankrike), Bolaño (Mexico), Aleksijevitsj (Belarus/Hviterussland) og Norges egen Jon Fosse. Tove Ditlevsen (Danmark) er også med fordi det er først nylig at erindringene hennes fra 1967-71 er oversatt til engelsk.
Flere av titlene på denne nye listen er blitt lest og diskutert av lesere her på bokelskere.no. Den omfatter både skjønnlitteratur og faktabøker. NRK har kommentert kåringen og laget en lett tilgjengelig oversikt. NRK oppgir dessverre ikke hvilke av bøkene som alt er utgitt på norsk.
Takk for den nyttige sammenlikningen av to viktige KI-bøker.